Russland-saken øker presset mot Trump

USAs president Donald Trump.
USAs president Donald Trump. Foto: Saul Loeb / AFP
Artikkelen fortsetter under annonsen

FBIs sjefsetterforsker i russersaken i Washington, Robert Mueller, øker presset mot president Donald Trump.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Audun Tjomsland
Utenrikskommentator ABC Nyheter. Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mueller ønsker i løpet av de neste par uker å forhøre presidenten selv for å finne ut om han eller andre av hans nærmeste medarbeidere, har gjort forsøk på å forhindre eller villede etterforskningen.

Amerikanske etterretningsmyndigheter mener det er bevist at russerne var blandet inn i valgprosessen for å støtte Trumps kandidatur mot favoritten Hillary Clinton. Spørsmålet er om det «bare» var et praktisk samarbeid med utveksling av informasjon, eller om det var en sammensvergelse med russiske agenter om en lyssky virksomhet for å undergrave en av det amerikanske demokratiets viktigste institusjoner, valget av landets president.

Trump og hans medarbeidere var ikke uvillige til å prøve ekstraordinære metoder. De hadde kontakt med russiske agenter, og Putin og hans agenter synes å ha vært mer enn villige til å bidra. Trump kjente for øvrig president Putin personlig etter å ha drevet showbusiness i Russland.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det som kan stå i veien for fortsatt suksess, er en sta og uredd spesialetterforsker Robert Mueller.

Dersom etterforskeren finner bevis for at Trumps kampanje samarbeidet med russerne om en ulovlig sammensvergelse med representanter for en utenlandsk makt, vil Trump kunne stilles for riksrett i Kongressen. Det er ikke en vanlig rettsak, det er en ren politisk handling hvor det er politikerne som med 2/3 flertall skal avgjøre om presidenten må gå av og overlate posisjonen til sin visepresident, eller om han kan få fortsette. To ganger i moderne tid har amerikanske presidenter stått overfor en riksrettssak. Den første var Richard Nixon som etter to års etterforskning i 1974 forsto at han ville tape Watergatesaken, så han valgte å trekke seg frivillig. Den andre var Bill Clinton i 1999 etter eiendomsskandalen Whitewater i delstaten Arkansas og løgner under ed. Men han vant saken og kunne fortsette som president.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tvitrer ustanselig

Donald Trump tvitrer ustanselig, og sier at det ikke var noen sammensvergelse med russerne. Men hans troverdighet er betydelig svekket etter flere hundre løgnaktige eller villedende uttalelser i løpet av hans første år i Det hvite hus.

Han kan lyve så mye han vil i uttalelser til pressen og ut til publikum uten at det går ut over annet enn folkets tillit til ham, mens det er straffbart å lyve under ed overfor det føderale politiet FBI.

FBI-direktør Robert Mueller. Foto: NTB scanpix
FBI-direktør Robert Mueller. Foto: NTB scanpix

Trump sier han kan være med på et intervju med etterforsker Mueller, men hans advokater vil stille betingelser om stramme rammer for intervjuet. Mueller ønsker imidlertid å ha et bredt intervju som blant annet omhandler pengeoverføringer mellom Russland og Trump i mange år, mens Trump sier at han ikke har økonomiske forbindelser med Russland.

En annen omstridt del i russersaken for øyeblikket er hvordan Trumps kampanjeorganisasjon sommeren 2016 kunne vite at russerne hadde skaffet seg kopier av flere tusen e-mailer fra Hillary Clintons private e-mailserver fra da hun var utenriksminister. På årets siste dag i 2017, skrev avisen New York Times at det var en av Trumps valgkampmedarbeidere, George Papadopoulos, som hadde fortalt dette til den australske ambassadør i London, Alexander Downer, under et lunsjmøte i London.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hensikten med disse e-mailene, var å skaffe grunnlag for å spre negativ omtale om Clinton. Dette fant ambassadør Downer så urovekkende, at han meldte fra til amerikanske myndigheter om saken.

Papadopoulos er senere arrestert av FBI og har innrømmet at han har løyet overfor FBI, men at han nå samarbeider med etterforskerne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En annen sak gjelder et møte som angivelig skulle handle om å tilegne seg negative opplysninger fra russerne om Clinton fra en kvinne som skulle være i slekt med Putin, men som ikke var det. Senere omskrev presidenten personlig referatet fra dette møtet som hans sønn Donald Trump jr. og svigersønn Jared Kushner deltok i. Trumps folk var blitt lovet informasjon de kunne bruke til å skade Clinton i valgkampen, men i referatet etter endringen het det at det handlet om adopsjon av russiske barn til utlandet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Russerne selv har aldri innrømt at de påvirket valget slik at Trump skulle vinne.

Men det var neppe tilfeldig at Barack Obama mens han ennå var president etter valget i fjor, utviste 35 russiske agenter fra USA. I tillegg ble to boligkomplekser med russisk eierskap i New York og Maryland stengt.

Slik saken ser ut nå i overgangen fra 2017 til 2018, synes Trump å ha brutt amerikansk lov ved å forsøke å forhindre at lover og regler skal gjelde, og at han har fått hjelp fra en fremmed, endog fiendtlig stat, til å oppnå dette. En av USAs fremste eksperter på riksrett i USA, professor Allan Lichtman ved American University i New York, mener at en riksrettssak mot Trump vil kunne bli innledet allerede i første halvdel av 2018.

Både Representantenes Hus og Senatet opprettet komiteer som skulle se nærmere på Trumps forhold til russerne, og i mai 2017 satte det føderale politiet FBI i gang etterforskning av saken. Trump var bekymret over at også han personlig kunne bli satt under etterforskning, selv om han hadde fått vite fra daværende FBI-sjef James Brien Comey jr. at han ikke ble etterforsket personlig. Det gledet Trump, som hele tiden har hevdet at kritikken mot ham har vært en «heksejakt» basert på det han kaller «falske nyheter». Likevel gjennomførte Trump, uvisst av hvilke grunner, en sterkt omstridt avskjedigelse av Comey den 9. mai 2017.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Tidligere sikkerhetsrådgiver Michael Flynn. Foto: NTB scanpix
Tidligere sikkerhetsrådgiver Michael Flynn. Foto: NTB scanpix

Åtte dager senere - den 17. mai - ble den 73 år gamle Robert Mueller, en erfaren og uredd etterforsker, også han tidligere sjef for FBI, utnevnt av justisdepartementet til å bli departementets spesialetterforsker med oppgave å undersøke eventuelle forbindelser mellom Russlands regjering og president Trump. Robert Mueller har gitt seg selv og sin stab utvidede fullmakter til å etterforske også økonomiske og andre mulige uetterretteligheter, inkludert mulig politisk samhandling med en fremmed makt.

I amerikanske medier spekuleres det nå intenst om Trump kan forsøke å få avskjediget også justisdepartementets etterforsker Robert Mueller.

Les også: Kan Trump gjøre «America great again?»

General Michael Flynn

Den viktigste av presidents medarbeidere som er tiltalt av FBI i denne saken, er tidligere general Michael Flynn. Han kom inn i Det hvite hus som Trumps fremste

Artikkelen fortsetter under annonsen

ekspert på utenrikspolitikk og ble presidentens sikkerhetspolitiske rådgiver. Han var en av presidentens aller nærmeste og viktigste medarbeidere, i den stillingen

som Henry Kissinger hadde for president Nixon.

Nå har Michael Flynn erklært seg skyldig i å ha løyet både for visepresidenten og for FBI om en konkret samtale med den russiske ambassadør i Washington etter presidentinnsettelsen i januar 2017. Flynn måtte trekke seg som sikkerhetspolitisk rådgiver i Det hvite hus i februar 2017. Han har senere kunngjort at han vil samarbeide med FBIs etterforsker og fortelle alt han vet om samarbeidet med russiske agenter for å påvirke utfallet av det amerikanske presidentvalget i 2016.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fortsetter under

Trumps tidligere valgkampsleder Paul Manafort. Foto: NTB scanpix
Trumps tidligere valgkampsleder Paul Manafort. Foto: NTB scanpix

Valgkampleder Paul Manafort

En av de andre som FBI grep fatt i, var Trumps tidligere valgkampleder Paul Manafort, som har tjent seg rik på tette forbindelser med noen av verdens mest beryktede diktatorer, som Zaires Mobutu Sese Seko, Filippinenes Ferdinand Marcos, i tillegg til den angoleanske opprørsleder Jonas Savimbi. Manafort, hadde siden 1976 arbeidet for forskjellige politiske ledere i det republikanske partiet, inkludert presidentene Gerald Ford og Ronald Reagan.Manafort sitter nå i husarrest i sitt eget hjem i Florida, med fotlenke og reiseforbud.

En siste ironisk vri på hele denne saken, er at Trump selv har offentlig luftet muligheten for at presidenten muligens vil kunne benåde seg selv – om han skulle bli dømt av Kongressen i en riksrettssak.

Audun Tjomsland har vært korrespondent for NRK i New York og London, han har skrevet boka «En personlig reise i AMERIKA fra Kennedy til Obama» og har fulgt amerikansk politikk i mer enn 50 år. Han kommenterer på oppdrag for ABC Nyheter og blogger om utenrikspolitikk på www.tjomsland.no.