Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Det er ingen militærbase, absolutt ikke. Og det kan jeg si fordi jeg var involvert i dette fra begynnelsen av, sier Jim Townsend i tenketanken Centre for a new american security (CNAS).
NTB treffer den amerikanske forsvarseksperten i Washington, der statsminister Erna Solberg (H) onsdag møter president Donald Trump til samtaler om blant annet sikkerhetspolitikk og samarbeidet i NATO.
Townsend har mange år bak seg i det amerikanske forsvarsdepartementet og var i åtte år en ledende rådgiver i Pentagon med særlig ansvar for Norden og NATO.
– Det var marinestyrkene som kom til oss. De fortalte at de ønsket å trene mer i Norge og ville vite hvordan de skulle gå fram overfor norske myndigheter, sier han.
Russland har reagert kraftig på den amerikanske tilstedeværelsen på Værnes og mener den øker spenningen i nordområdene. I neste uke er det nøyaktig ett år siden de første soldatene kom.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– En typisk russisk respons, sier Townsend.
– Men russerne har godt av å vite at vi er venner, og at USA følger med på det som skjer i Norge. Hvis russerne bråker med Norge, så bråker de med USA og NATO, sier han.
Magnus Nordenman i Atlantic Council toner også ned betydningen av de russiske reaksjonene.
– Russerne er ikke dumme. De kan telle og innser at 330 soldater ikke er en invasjonsstyrke, sier han til NTB.
Ifølge Heather Conley ved Centre for Strategic and International Studies (CSIS) er hensikten med de russiske uttalelsene å spre frykt og dessuten skape inntrykk av at NATO er ute etter konflikt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Men det hadde ikke vært nødvendig med økt tilstedeværelse av NATO-styrker i Nord-Europa om ikke Russland hadde intervenert i Ukraina, sier hun til NTB.
Ved siden av den militære øvingsnytten ligger det opplagt et signal til Russland i den amerikanske tilstedeværelsen, mener Magnus Nordenman.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Den russiske aggresjonen på Krim-halvøya og den skarpe tonen mot NATO er en av grunnene til at USA er til stede på Værnes. Norge grenser til Russland og utgjør NATOs nordlige flanke, sier han.
Også i Norge er den amerikanske tilstedeværelsen kontroversiell. På Stortinget er spørsmålet reist om samarbeidet bryter med baseerklæringen fra 1949, som slår fast at fremmede makter ikke skal ha militærbaser i Norge i fredstid.
– Å etablere en permanent militærbase i Norge, med fasiliteter for soldatenes familier og alt som hører til? Det kommer bare ikke til å skje, sier Townsend.
– Basepolitikken er et viktig fundament i norsk forsvarspolitikk, så på den måten forstår jeg bekymringen og reaksjonene. Men her er det snakk om noe ganske annet, tilføyer Nordenman.
Han tror ikke det vil skape reaksjoner eller forsure forholdet mellom de to landene om Norge skulle velge å avslutte samarbeidet på Værnes.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg tror reaksjonen vil være genuin overraskelse framfor sinne. Samarbeidet betraktes jo herfra som gjensidig meget nyttig, sier han.
Men det ikke bare russerne som bruker sterke ord. Da sjefen for det amerikanske marineinfanteriet var på førjulsbesøk hos soldatene på Værnes, snakket han om faren for en mulig storkonflikt.
– Jeg håper jeg tar feil, men en krig er i gjæring. Deres nærvær her plasserer dere i en kamp, en informasjonskamp og en politisk kamp, sa general Robert Neller.
Uttalelsen bør ikke tas for bokstavelig, mener Heather Conley. Nordenman er enig. Han kaller det «military tough talk».
– Det er saftig ordbruk. Samtidig er det i USA en økende fornemmelse av stormaktskonkurranse, der en større krig ikke lenger er en umulighet. For bare få år siden ville det være utenkelig, men risikoen kan ikke lenger sies å være null, sier han.
