Bitcoin-mining i Norge vil gi økte strømpriser

Før jul meldte Finansavisen at dataingeniør Erik Solberg vil flytte 50 prosent av verdens bitcoin-mining fra Kina til Norge.

Avisen skrev at dette vil kunne øke den samlede strømetterspørselen i Norge med 5 prosent, mens den reelle økningen trolig blir liggende litt under det halve.

Vi spurte kraftekspert i LOS Energy, Andreas Myhre, hvordan dette kan påvirke strømprisene i Norge.

– Dette øker strømprisene, skriver Myhre i en epost til Hegnar.no. Han legger til at økt etterspørsel og jevnt forbruk også hindrer priskrasj ved mye vind og vann.

Han skriver videre at det er flott at noen tar i bruk kraften.

– Vi har lave kraftpriser, grønnkraft, ledig overføringskapasitet innad i Norden etter at industri legges ned (les: norske skog..) og billige overføringstariffer for industri som dette.

– Det er 100 år siden sist vi hadde etablering av ny industri. Dette er årets julegave, skriver han.

– Forbruket er også ganske fleksibelt og kan reduseres i de verste kuldeperiodene - det vil si om norske kunder betaler mer enn bitcoin-produsenten, skriver han.

Les også: Tok taxi fra København til Oslo – stakk fra regningen

Strømåret 2017

Myhre oppsummerer også strømåret 2017 med at høye kullpriser, mildt og fuktig vær og høy produksjon av fornybar energi var det som preget kraftprisene mest gjennom året som gikk.

Hvis vi ser på kraftprisen de siste fem årene ble årets pris veldig lik gjennomsnittet. Til forskjell fra internasjonale kraftpriser, hvor det har vært mye bevegelse, har kraftprisen i Norden har vært ganske stabil gjennom 2017. Kullprisen har steget jevnt gjennom hele året, samtidig har det vært en bedring i vannressursene. Disse faktorene har utjevnet hverandre, og derfor har de ikke hatt særlig påvirkning på spotprisen, skriver han.

Les også: Pareto øyner DNO-dobling

Han tar også for seg strømåret måned for måned.

Januar: Vinter i Europa – vår i Norden

I Europa setter kaldt vintervær og lav produksjon av vindkraft sitt preg på kraftprisene. Problemer knyttet til produksjon av fransk kjernekraft bidrar også til å holde prisene i Europa oppe. I Norden holder uvanlig mildt vær strømprisen nede. Prisforskjellen mellom Norden og Europa er uvanlig stor.

Februar: Kina spenner bein på nordiske kraftpriser

Kinesiske myndigheters iver etter å kontrollere kullmarkedet skaper store bevegelser i kullprisen. Etter at kullprisen kollapset i 2015 har kinesiske myndigheter innført pålegg og restriksjoner i et forsøk på å stabilisere kullprisen på et høyere nivå. Store bevegelser i kullprisen påvirker kraftprisene i Europa og Norden.

Mars: Unormal normal i fyllingsgraden

I sum er ressurssituasjonen normal i mars. Det vil si at summen av vann i magasiner og snø i fjellet er lik gjennomsnittet for de siste ti årene. Men, fordelingen av ressursene er veldig unormal. Hyppige snøbyger gjennom vinteren har gjort at mye av ressursoverskuddet ligger i Nord-Norge i form av snø. I sør er det mindre ressurser enn normalt, og dette preger prisforskjellene innad i Norden.

April: Kastevinder i strømmarkedet

I løpet av få år har man bygget en betydelig mengde vindkraft i Sverige. Installert effekt kan i teorien dekke en tredjedel av det svenske forbruket. Dette har gått fort og markedet har enda ikke lært hvordan det skal takle de store variasjonene i produksjonen av vindkraften. I løpet av april har prisen i Sverige variert fra 1,6 øre/kWh og opp til 48,1 øre/kWh.

Mai: Vinterlige vårpriser

Snøsmeltingen har kommet sent i gang i Norden. Mye av årsaken er at det ligger store mengder snø i nord. I sør går smeltingen sin gang, og det er god kontroll fra produsentenes side. Dette gjør at spotprisen ikke presses så mye ned.
Juni: Nedleggelser og utvidelser i kraftmarkedet

Reaktor 1 på Oskarshamn settes ut av drift for godt. Reaktoren har gjennom 45 år produsert 110 TWh i året. Dette tilsvarer nesten et årsforbruk av strøm i Norge. Det var ventet at reaktoren skulle legges ned. Samme måned beslutter svenske myndighet at subsidieprogrammet for ny fornybar kraftproduksjon (Elsertifikatmarkedet) utvides ytterligere ti år etter 2020. Det legges også opp til at ytterligere 18 TWh årlig produksjon skal kunne motta subsidier.

Juli: Høyeste juli-strømpris på ti år

Med mye av vannressursene konsentrert nord i Norden, blir de nordiske kraftprisene i større grad påvirket av forhold utenfor våre grenser. Økte kullpriser er hovedårsaken til at vi får høye strømpriser denne måneden. Kullprisen har steget mye på grunn av stor etterspørsel i Asia. Der sliter Kina med dårlig utnyttelse av vannkraften. Det er også en ekstrem etterspørsel etter strøm til aircondition gjennom hetebølgen.

August: Dårlig sommervær – lavere priser

Denne måneden kompenserer strømprisene noe for at vi har hatt en grå og nedbørsrik sommer. Strømprisene blir lavere. Strømprisen preges av en god situasjon i vannressursene. Stadig dyrere strøm i Europa gjør at prisene ikke er så lave som de kunne ha vært. De europeiske strømprisene stiger på grunn av fortsatt oppgang i kullprisen.

September: Nye toppnoteringer i terminmarkedet

Fremtidsprisene (terminprisene) i kraftmarkedet når denne måneden nye høyder. Vi må helt tilbake til 2014 for å se en høyere pris på 2018-kontrakten. Prisen for å sikre kraftprisen for 2018 blir omsatt helt opp i 29,65 €/MWh på kraftbørsen. Kombinasjonen av dyrere kull, og en økning i prisen på CO2-utslipp bidrar til at kullkraften blir dyrere. Dyrere kullkraft trekker opp kraftprisen i Europa, som igjen trekker opp kraftprisene i Norden.

Oktober: Været vant over kullet

Stigende kullpriser truer de nordiske kraftprisene med videre oppgang. Men, denne måneden er det faktisk været som vinner. Stadige lavtrykk mot Nord-Europa og Norden, treffer midt i hjertet av de store utbygningene av vindkraft. Vindkraften bidrar til å presse strømprisene i Tyskland og Norden.

November: Vinterlige strømpriser
Prisen preges av temperaturnedgangen vi normalt får i november. Lavere temperaturer gir høyere etterspørsel etter strøm i Norden, som igjen er med å heve strømprisen inn i vinteren. Mye nedbør gjennom året har gitt godt påfyll i ressursbalansen. Dette bidrar til å begrense oppgangen i spotprisen. Prisen denne måneden er helt gjennomsnittlig om vi sammenligner med de siste fem årene.

Desember: Året det ble så vått

På tross av oppgang i internasjonale råvarepriser og kraftpriser i Europa, er det moderate strømpriser i Norden. Det har kommet vesentlig mer nedbør i 2017 enn normalt. Dette gjør at ressursbalansen gått fra å være negativ i begynnelsen av året til å få ha et stort overskudd ved utgangen av året. I tillegg til god tilgang på vannressurser, har det vært veldig god kjernekraftproduksjon i Norden. Og vindkraften i Sverige og Danmark er snart fire ganger så stor som for ti år siden,avslutter Myhre sin oppsummering.

Les også: Seks bøker å lese hvis du vil bli rik

Nesten nedbørsrekord i Bergen

Bergen sentrum var nær ny nedbørsrekord i 2017, opplyser Vervarslinga på Vestlandet ifølge NTB. Det ble derimot satt nye rekorder andre steder i fylket.

– Vi mangler 9,7 millimeter nedbør på rekord, sier meteorologikonsulent Linda Kleppe hos Vervarslinga på Vestlandet til Bergens Tidende.

Klokka 7 søndag morgen ble det klart at det ikke ble satt regnrekord i Bergen i år. Da startet et nytt regnår, etter et 2017 der det på målestasjonen Florida i Bergen sentrum er målt 3.092 millimeter nedbør. Rekorden på 3.102 millimeter fra 2015 blir dermed stående, melder NTB.

– Vi var helt tett på, men det ble annenplass, sier Kleppe.

Årets nedbørsmengde skyver dermed 1967 ned til tredjeplass på rekordlista. Da ble det målt 3.068 millimeter nedbør på målstasjonen på Fredriksberg.

Selv om det ikke ble satt ny nedbørsrekord i Bergen sentrum i år, skriver Bergensavisen at det er flere andre steder i fylket som har fått nye bestenoteringer.

Allerede fredag hadde Straumøy slått rekorden fra 1992 med over 200 millimeter. Også Rosendal, Hatlestrand og Frøyset satte nye rekorder før året er slutt.

Saken ble først publisert på Hegnar.no