Stöckls drastiske grep: – Jeg måtte gi mer plass til andre

Alexander Stöckl slet med å se hva som var feil da norske hoppere slet med utstyret sist sesong. Det ble tatt radikale grep, som også påvirket landslagssjefens rolle.
Alexander Stöckl slet med å se hva som var feil da norske hoppere slet med utstyret sist sesong. Det ble tatt radikale grep, som også påvirket landslagssjefens rolle. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hopp-Norge famlet i blinde på utstyrssiden. Landslagssjef Alexander Stöckl måtte ta et vanskelig valg foran OL-sesongen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

For det var en bekymret suksesstrener som måtte se at hoppgutta ikke hadde verken utstyr eller setup som stemte. Det var bare Daniel-André Tande som hang med helt i toppen.

– Det handler ikke så mye om meg, men dem som jobber med utstyret. Jeg måtte selv innse at jeg måtte bruke mindre tid på teknikk med utøverne våre, for å gi mer plass til dem som bruker tid på utstyret. Jeg måtte rett og slett gi mer plass til andre, sier landslagssjef Alexander Stöckl til NTB.

Nå lever han mer opp til tittelen i ordets rett forstand. Han er sjef, men mindre detaljorientert inn mot hver enkelt hopper. Det betyr økt ansvar for støtteapparatet.

– Det har forandret hverdagen min. Jeg jobber mindre med det tekniske opp mot den enkelte hopper. Jeg prøver heller å tilrettelegge andre ting og styre det hele, sier østerrikeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Seerstorm etter hoppukestarten: – Jeg satt i villrede

Tryggheten tilbake

Han vil ikke være med på at han har hatt søvnløse netter, men innrømmer at tankevirksomheten var høy.

– Vi har brukt mer tid og ressurser på setup. Vi måtte bygge opp topp kompetanse. Det kan høres enkelt ut, men det har vært en enorm utfordring, sier Stöckl.

Han gleder seg over en god verdenscupsesong før jul. Anders Fannemel vant i Engelberg, mens Johann Forfang og Tande begge har vært på pallen.

– Det gir en trygghet, absolutt. Sist vinter var jeg i situasjoner der jeg ikke klarte å se forskjellen mellom en av våre hoppere og den som vant rennet rent teknisk sett. Jeg skjønte ikke hvorfor han som vant fløy lenger enn våre gutter. Da begynte jeg å tenke at det må være noe annet enn teknikken som ikke stemte, og at det var utstyret det sto på, sier Stöckl.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Stoch sikret etterlengtet Oberstdorf-triumf

Egen forskningssjef

Løsningen ble at Magnus Brevig rykket opp til jobben som «forskningssjef», mens Andreas Vilberg rykket opp fra jobben med å sy dresser.

– Magnus har fått hovedansvaret for forskningsbiten. Det synes han er veldig spennende. Han er ivrig og motivert, og vi får inn noen resultater allerede, men det er en lang prosess før det gir en stor effekt over tid, sier Stöckl og ber norske hoppvenner om tålmodighet.

– Det tar mye tid å finne best glid, best utstyr. Vi har søkt kompetanse andre steder og sydd sammen et team som fikser utstyr, glid og alt som kan tas oss noen ekstra meter ned i bakken. Vi analyserer på en helt annen måte. Hva har hopperne på kroppen, hva slags dresscut, ski, støvler, bindingsløsninger og alt, sier østerrikeren som selv har en far som jobber med å utvikle neste generasjon hoppsko.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Får folk til å blomstre

Det er lett å bli ivrig når man allerede ser at Norge ikke lenger er avhengt på utstyrsbiten.

– Du kan ikke teste alt på en gang. Teknikken må sitte først. Er en hopper ute av form, er det ingen vits i å teste utstyr. Og hva skal sitte først, ski, dress, cut eller støvler, undrer en nysgjerrig landslagssjef.

Stöckls evne til å gjøre de andre i støtteapparatet gode, varmer hjerte til hoppsjefen.

– Alex får gjengen sin til å blomstre. De utfører ikke bare oppgaver, men får lov til å utvikle sin del av faget. Dette er god ledelse. All kunnskap ligger ikke hos Alex. Han gir mer og mer plass til de andre. Det vitner om en trygg og inkluderende leder. Ingen er viktigere enn det laget, verken utøvere, trenere eller ledere, sier Clas Brede Bråthen.