Slik handler du mer miljøvennlig

En ny studie viser hvordan individuelle forbrukere kan ta bevisste, klimavennlige valg. Forskere har sett på hvordan norske husholdninger kan bidra til å redusere klimaendringene. De fant grunn til optimisme.

Professor Richard Wood fra NTNU ledet forskergruppen. Studien «Climate change mitigation potential of Norwegian households and the rebound effect» har stipendiat Eivind Lekve Bjelle som førsteforfatter. Den ble nylig publisert i Journal of Cleaner Production.

Myndigheter kan ikke klare det alene

Med unntak av USA, der president Donald Trump har besluttet å trekke USA ut av klimaavtalen fra Paris, arbeider de fleste regjeringer med å oppfylle løftene om å holde den globale oppvarmingen under målet på 2 grader.

For å få dette til må myndigheter og næringsliv bidra til et skifte vekk fra fossile brennstoff, jobbe med energieffektivisering og en rekke andre store tiltak. Men stadig flere undersøkelser viser at regjeringene ganske enkelt ikke kan klare dette alene, sier Wood, Bjelle og medforfatter og postdoktor Kjartan Steen-Olsen.

Trioen jobber ved NTNUs Program for industriell økologi (IndEcol). De så på hva norske forbrukere kan gjøre for å bidra til 2-gradermålet.

De fant ut at vi forbrukere kan redusere de økologiske fotavtrykket vårt kraftig ved å gjøre kloke valg. Vi kan for eksempel dele på biler, kutte ut kjøtt eller la bilen stå og ta bussen. Dette er bare tre av de 34 forskjellige forbrukervanene forskerne så på.

Om vi gjør noe med de fleste av disse vanene, kan vi kutte fotavtrykket vårt med så mye som 58 prosent.

– For meg er den viktigste beskjeden at norske husholdninger kan redusere karbonavtrykket sitt betydelig ved å endre forbruksmønsteret, sier Bjelle.

Les også: Forbruket vårt er verst for miljøet

Effektivitetens ironi

Men det er en ulempe ved dette: Forbrukerne står overfor en potensiell fallgruve om de investerer i energieffektive og holdbare varer eller gjør atferdsendringer for å redusere karbonutslippene sine:

Hvis forbrukerne kutter ned på bilbruken, og bruker mindre penger på bilutgifter, er det bra for planeten. Da vil de nesten alltid sitte igjen med litt ekstra penger i lomma.

– Det er der fellen ligger, sier Steen-Olsen. – Når husholdninger tar klimagrep for å redusere utslippene, sparer de vanligvis også penger. Disse pengene blir ofte brukt på unødvendige gjenstander med relativt høy klimapåvirkning. Dermed reduseres ikke karbonavtrykket like mye.

Dette kalles rebound-effekten.

Med andre ord, forbrukere som tar fornuftige valg for å redusere karbonavtrykket sitt vesentlig – noe som kunne gitt dem en reduksjon på 58 prosent – risikerer å redusere CO 2-besparelsene til bare 24 til 35 prosent om de bruker pengene de dermed sparer på ulike unødvendige kjøp isteden.

Les også: Sånn kan klimamodeller bli bedre

En positiv kraft

Forskerne valgte å se på Norge delvis av åpenbare grunner, men også fordi vi er et velstående land som har et relativt stort karbonavtrykk per innbygger. Som et velstående land har nordmenn flest også råd til å foreta de kjøpene og investeringene som skal til for å skifte til en grønnere, lavere karbonøkonomi, sier Bjelle.

Forbrukerne kan bidra positivt ved å kjøpe mer effektive produkter, eller produkter som har lavere CO 2-utslipp generelt.

– Ved å bli mer aktive i arbeidet med å redusere karbonavtrykket sitt, kan forbrukerne tvinge frem endringer i produksjonen. Det fører til ytterligere reduksjon av CO2-utslipp på grunn av miljømessig fordelaktige endringer i forsyningskjeden, sier han.

Les også: Klimaordboken

(Saken fortsetter under)

Det er fristende å ta en eksotisk tur med fly hvis du har litt ekstra penger i lommen. Men det er det verste du kan gjøre for miljøet. Foto: NTB scanpix

Færre flyreiser, kjøp varer som varer

Forbrukerne må også gjøre smarte kjøp, sier forskerne. Handlinger som kan gjøre en forskjell er for eksempel å redusere på kjøttforbruket og antall flyturer, og foreta endringer hjemme som å kutte matavfall og vaske klær sjeldnere og ved lavere temperatur.

Når du kjøper varer, velg de holdbare, de som kan repareres, eller klær og møbler som varer lenge, selv om de kan koste mer. Dette er gode klimavalg.

– Forbrukerne kan velge å fokusere på å kjøpe bedre varer i stedet for færre, sier Wood. – De kan kjøpe varer og tjenester som forbedrer livskvaliteten, i stedet for materielle gjenstander.

Norske forbrukere har et utmerket utgangspunkt for å vise hvordan deres handlinger kan føre til lavere CO 2-fotspor, mener forskerne.

– Jeg synes at Norge bør være en rollemodell og gå foran på veien mot en livsstil som gir et CO 2-avtrykk, sier Bjelle.

Saken er opprinnelig publisert på Gemini.no