Oljefallet utsatt til 2021, anslår bransjen

Den store nedgangen i oljeinvesteringene kommer først i 2021. Etter en dipp neste år blir det to år med ny vekst, anslår administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i bransjeorganisasjonen Norsk olje- og gass.
Den store nedgangen i oljeinvesteringene kommer først i 2021. Etter en dipp neste år blir det to år med ny vekst, anslår administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i bransjeorganisasjonen Norsk olje- og gass. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Aktiviteten i olje og gass faller merkbart først fra 2021, ifølge konjunkturrapporten fra bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Oljeinvesteringene vil stige til 2020 etter en liten dupp neste år. Men deretter er næringen helt avhengig av nye funn for å unngå fall i investeringene fra 2021 og utover, oppsummerte administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen da han presenterte prognosen fra Norsk olje- og gass tirsdag.

Han la ikke skjul på at næringen har vært gjennom noen krevende år. For 2017 lander investeringene på 151 milliarder kroner. Det er ned 33 prosent fra toppåret 2014.

– Men i et lengre perspektiv er investeringene i 2017 tre ganger så høye som nivået i 2000. Vi er altså på et historisk høyt nivå, tross nedgangen de siste årene, poengterer bransjedirektøren.

Mer for mindre

Økte investeringer i 2019 og 2020 skyldes en lang rekke nye prosjekter som nå blir startet. Anslaget for neste år viser en liten nedgang til 143 milliarder kroner. Anslaget er på linje med det Statistisk sentralbyrå la fram i november. Deretter stiger investeringene fram til 2020.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Aktivitetsnivået på norsk sokkel ventes å øke neste år. Når de samlede investeringene likevel blir lavere, skyldes det at industrien har lyktes med å redusere kostnadene. Vi får mer for mindre, sier Schjøtt-Pedersen.

– Utbyggingskostnadene er halvert siden 2014. Vi skal fortsette å kutte både kostnader og utslipp. I framtida må vi produsere enda billigere og enda renere, legger han til.

Bekymret

For 2019 og 2020 venter Norsk olje- og gass at investeringene øker til 153 milliarder kroner og 159 milliarder kroner. Deretter peker pilene nedover.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Anslaget for de påfølgende to årene er 136 milliarder kroner og 111 milliarder kroner.

– Det er grunn til bekymring over de langsiktige prognosene. Vi ser at det er behov for mer aktivitet lenger fram i tid, sier Schjøtt-Pedersen.

Utsiktene er preget av usikkerhet, men de neste store prosjektene mangler – understreker han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Derfor er det viktig at politikerne sikrer tilgang til nytt areal og rammebetingelser som gjør norsk sokkel konkurransedyktig, lyder oppfordringen fra bransjeorganisasjonens toppsjef.

Ser mot nord

Først og fremst er det nordområdene næringen nå drømmer om. For første gang er investeringsprognosene fordelt på havområdene Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Trendene er klare:

– Det mest interessante er at en stadig større andel av investeringene skjer med utgangspunkt i vår nordligste landsdel. Vi ser for oss en økning fra 4 prosent av de samlede investeringene neste år, til 15 prosent i 2021 og 2022. De største gjenværende ressursene ligger i Barentshavet. Vi tror på økt aktivitet og ringvirkninger for hele Nord-Norge, sier Schjøtt-Pedersen.

Klimarisiko

Utstyrt med en fersk analyse som Oslo Economics har utført på oppdrag fra Norsk olje- og gass, mener Schjøtt-Pedersen at fremtidige investeringer i olje- og gasselskapene også inneholder vurderinger av klimarisiko.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Samtidig som verden tilpasser seg klimamålene, viser analyser at verden vil trenge olje og gass. Rundt en tredel av energibehovet må dekkes av olje og gass i 2050 og 2060. En betydelig andel, men mindre enn i dag. Dermed vil ikke alle gjenværende ressurser bli etterspurt. Bare de som produserer til lavere kostnader og lavere utslipp vil bli etterspurt, lyder Schjøtt-Pedersens vurdering.