Mange nordmenn har penger i banken. Foto: COLORUBOX
– På lang sikt frykter vi at nordmenn kan gå på en pensjonssmell
Økonomer mener banksparing har blitt ren oppbevaring, ikke sparing.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Tall fra SSB viser at nordmenns bankinnskudd har doblet seg i løpet av de siste ti årene. Vi har 1200 milliarder kroner i banken, men kun omlag 180 milliarder kroner investert i privateide aksje- og kombinasjonsfond - til tross for et rekordlavt rentenivå. Og når renten er lav, får vi lite avkastning av å la pengene stå på en bankkonto.
En fersk undersøkelse som Norstat har gjort for Storebrand viser at:
- Nordmenn anser risiko som det viktigste elementet når de skal spare til pensjon
- Nordmenn er opptatte av å ha enkel tilgang til pensjonsmidlene
- Når nordmenn blir bedt om å vurdere påstander om sparing, tyder funnene på at kunnskapen om aksjesparing er begrenset
Sparevaner kan koste dyrt
Knut Dyre Haug, pensjonsøkonom i Storebrand, mener det er på tide at norske banksparere får opp øynene.
– Nordmenns defensive sparevaner kan koste dyrt. På lang sikt frykter Storebrand at mange nordmenn vil gå på en pensjonssmell, ettersom oppsparte midler ikke holder tritt med prisstigningen, sier han til ABC Nyheter og legger til:
– Banksparing har blitt ren oppbevaring, ikke sparing. Poenget med langsiktig sparing er å sikre og helst øke kjøpekraften, at pengene vokser slik at du får mer for dem den dagen du skal bruke dem. Slik er det ikke med banksparing, særlig ikke når rentene er så lave som nå.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan får støtte av Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea.
– Det levner liten tvil om at nordmenn taper penger på å ikke ha et mer aktivt forhold til sparingen sin. Jeg tror mange lar sparepengene sine hvile på en vanlig bankkonto. Både fordi de ikke ønsker å utsette pengene sine for risiko, men også fordi de ikke orker å sette seg inn i de ulike spareformene som er tilgjengelige, sier hun til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også : Reglene for ny IPS er nå klare
Forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea. Foto: Nordea
– Du skal sove godt om natten
Reitan mener at om du har en langsiktig horisont på sparingen din, er det mye som tilsier at du bør utsette disse midlene for noe risiko, slik at du kan nyte godt av avkastning:
– Når det er sagt så er noe av det aller viktigste for oss småsparere at vi velger en sparemetode som er tilpasset vår sparehorisont, sier hun og legger til:
– Vi er alle forskjellige, og mens noen lever greit med å spare i 100 prosent aksjer, synes andre det er skummelt når 20 prosent av sparebeholdningen er investert på denne måten. Du skal sove godt om natten uansett hvordan du sparer, og gjør du ikke det er det gode grunner for å gjøre endringer i sparingen sin.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Sier aksjesparekonto er gratis - det stemmer ikke alltid
Haug mener frykten for å tape penger er større enn frykten for å gå glipp av gevinst, og banksparing er trygt og gir enkel tilgang på midlene.
– Undersøkelsene våre tyder på at nordmenn tenker på pensjon som noe som er komplisert, ligger langt frem i tid og som arbeidsgiver og staten «garanterer for». Det kan virke som om mange fortsatt ikke har tatt innover seg konsekvensene av pensjonsreformen, som innebærer at de fleste er nødt til å spare privat for å sikre seg en romslig økonomi som pensjonister, sier han.
Kan gå glipp av store summer
Storebrands undersøkelser viser også at fondssparing oppfattes som dyrt.
– I år har vi fått to nye spareformer, som kan virke forvirrende på mange. Det har jeg full forståelse for. Først skal du velge spareform, deretter risikonivå og til sist selve spareproduktet, sier Haug. Han legger til at flere selskaper tilbyr spareløsninger hvor risikonivå automatisk er tilpasset kundens alder for å gjøre det så enkelt som mulig.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Pensjonsøkonom Knut Dyre Haug er skuffet over statsbudsjettet. Foto: Storebrand
I år har regjeringen innført både IPS og aksjesparekonto. Storebrand tror dette vil føre til mer interesse for langsiktig sparing.
Haug illustrerer hvordan du kan få bedre avkastning ved å investere i fond enn å la pengene stå på konto: En 40 år gammel kvinne som setter av 200.000 kroner til langsiktig sparing frem til hun går av med pensjon som 65-åring. Dersom hun lar pengene stå i banken, vil innskuddet vokse til 371.000 kroner. Hvis hun derimot investerer i aksjefond, kan hun forvente at pengene mer enn firedobler seg til 858.000 kroner.
Les kommentaren: Håpløst spareprodukt vekkes til live i «ny drakt»?
– IPS er ikke for alle
Reitan ser både fordeler og ulemper med IPS:
– Jeg tror ikke IPS er for alle, men når det er sagt er det en svært gunstig spareform dersom du utnytter potensialet som ligger i den fullt ut. Sparer du i IPS får du en skattereduksjon som på mange måter kan anses å være et rente- og avgiftsfritt lån fra staten. Dersom du investerer disse midlene smart kan du tjene godt på å spare i IPS, sier Reitan.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun understreker at dersom du bruker skattereduksjonen på fest og moro, utsetter du bare et problem.
– Så det fordrer at du har selvkontroll nok til ikke å sløse bort disse midlene.
Reitan mener de som sparer i EØS-registrerte aksjer, aksjefond eller egenkapitalbevis er tjent med å skaffe seg en aksjesparekonto. Sparingen som du plasserer her kan du kjøpe og selge uten å skatte - så sant du holder deg innenfor aksjesparekontoen.
– Det er først når du realiserer gevinsten din at du må betale skatt og dette er en fordel det lønner seg å dra nytte av. Du kan også ta ut den opprinnelige sparekapitalen din uten å skatte av det. Vurderer du å opprette en aksjesparekonto bør du gjøre det i 2018, da du kan flytte aksjer og aksjefond du allerede har helt skattefritt til aksjekontoen før utgangen av 2018.
