Hevder angrep kan utslette 90 prosent av USAs befolkning

USAs president Donald Trump og Nord-Koreas leder Kim Jong-un. Foto: Evan Vucci/Wong Maye-E / AP / NTB scanpix
USAs president Donald Trump og Nord-Koreas leder Kim Jong-un. Foto: Evan Vucci/Wong Maye-E / AP / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

En komité i Kongressen hevder at et EMP-angrep fra Nord-Korea vil få store konsekvenser. – Det ser ut til at noen vil krisemaksimere, mener norsk forsker.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg vet ikke så mye om Nord-Koreas atomvåpenarsenal eller strategiske tankegang. Men helt generelt vil jeg tippe at de ikke ser for seg et EMP-angrep i stor høyde. Dersom de skyter nukleære våpen mot noen, er det vel sannsynlig at de går for mest mulig spektakulær virkning, altså detonasjon nær bakken, sier sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Odd Harry Arnesen, til ABC Nyheter.

En komité i Den amerikanske kongressen har siden 2001 evaluert trusselen og risikoen for et elektromagnetisk puls-angrep (EMP-angrep) på USA.

– Nukleær EMP oppstår ved detonasjoner i stor høyde. Det er så høyt at vi mennesker antagelig bare registrerer et lysglimt fra selve eksplosjonen. Men poenget er at det slynges ut elektrisk ladede partikler, og i stor høyde blir det asymmetrisk slik at det oppstår en antennevirkning. Radiostrålingen som genereres, det er ikke snakk om radioaktivitet her, sendes også mot jorden innenfor horisonten fra detonasjonspunktet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– 90 prosent av befolkningen kan dø

Under i en høring i Kongressen i oktober, advarte medlemmer av EMP-komiteen om at et vellykket EMP-angrep fra Nord-Korea vil kunne få store konsekvenser.

– Trusselen fra elektromagnetisk puls, som et resultat fra en detonasjon av et kjernefysisk våpen i atmosfæren, vil ødelegge elektroniske systemer som strømnett og all den kritiske infrastrukturen som støtter liv i dette landet, påpekte medlem av EMP-kommisjonen, Peter Vincent Pry, under høringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

EMP-komiteen skriver i en rapport at 90 prosent av USAs befolkning kan dø innen ett år som en følge av et eventuelt EMP-angrep.

Dette er den ballistiske raketten som Nord-Korea testet den 28. november. Foto: AP
Dette er den ballistiske raketten som Nord-Korea testet den 28. november. Foto: AP

Stemningen mellom USA og Nord-Korea er for tiden svært anspent.

– EMP har blitt beskrevet som en «usannsynlig trussel». Jeg mener at «ukjent trussel» er det riktige begrepet å bruke. Det vi vet, er at Nord-Korea har kapasitet til å gjennom føre et EMP-angrep. Akkurat nå eksisterer det en grunnleggende trussel mot USA. De detonerte en hydrogenbombe 2. september. Den estimerte ytelsen er 250 kilotonn. Ett våpen kan skape en elektromagnetisk puls, ikke bare over USA, men over hele Nord-Amerika, som ville ha ført til en kollaps av strømnettet, transport- og kommunikasjonssystemer, all livsnødvendig infrastruktur, sa Pry.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Avdramatiserer

Odd Harry Arnesen tror at dette er krisemaksimering.

– Et EMP-angrep vil kunne slå ut deler av strømnettet og strømforbrukere, men det er vel ingen grunn til å tro at det vil resultere i massedød av den grunn. Egentlig har nukleær EMP, altså radiostråling fra atomsprengninger, mye til felles med fenomener som oppstår ved naturlige fenomener som lynnedslag og såkalt geomagnetisk storm, sier han.

– Vi har alle sett at det kan ødelegge elektronikk, men det er langt derfra til noe katastrofescenario. Viktige installasjoner er gjerne beskyttet med nødstrømsaggregater og lignende. Det er egentlig et spørsmål om sikringstiltak i viktig infrastruktur. Hvordan det ligger an med slikt i USA vet jeg ikke, men de har vel tordenvær der også, påpeker forskeren overfor ABC Nyheter.

Mandag ble det kjent at USA, Sør-Korea og Japan har satt i gang en felles øvelse i å spore missiler fra Nord-Korea som følge av landets siste missiltest.

Det er den sjette fellesøvelsen siden juni i fjor, og den skal vare i to dager.