Høyesterett: Fangst av snøkrabbe på norsk sokkel er straffbart etter norsk lov

Til sjuende og sist var det Norges enerett på naturressursene på norsk sokkel som sto på spill da landets øverste domstol gikk inn i saken i begynnelsen av november.

Saken har sin bakgrunn i tjuvfiske sommeren 2016. Et litauisk fartøy fanget over 80 tonn snøkrabbe til en anslått verdi på over 2,5 millioner kroner på norsk kontinentalsokkel i Smutthullet i Barentshavet.

Norge forbyr utenlandske fartøyer å fange snøkrabbe på hele den norske sokkelen, inkludert i Smutthullet. Det litauiske rederiet Arctic Fishing, som eier fiskebåten, ble derfor ilagt et inndragingsforelegg på 2,5 millioner kroner. Kapteinen fikk i tillegg en bot på 15.000 kroner, men begge nektet å vedta foreleggene.

Les også: Snøkrabbe kan bli den nye torsken

Litauisk fiskelisens

Kapteinen hadde med seg en fiskelisens fra Litauens landbruksdepartement. Spørsmålet var derfor om Norge er forpliktet til å godta slik fangst på grunnlag av en utenlandsk tillatelse. Konklusjonen fra Høyesterett er at det er Norge ikke. Dermed kan både rederen og skipperen straffes etter reglene i havressursloven.

Da saken kom opp i Øst-Finnmark tingrett, ble imidlertid skipperen og rederiet frikjent. Tingretten konkluderte med at fangsten var lovlig fordi lisensen var gyldig i henhold til reglene i NEAFC-konvensjonen. Det er en konvensjon som regulerer fisket i Smutthullet og andre områder nordøst i Atlanteren.

Hålogaland lagmannsrett kom imidlertid til motsatt konklusjon. Der ble det fastslått at NEAFC-konvensjonen i dag ikke regulerer fangst av snøkrabbe. Lagmannsretten konkluderte videre med at det norske fangstforbudet er i samsvar med havretten.

Eksklusive rettigheter

Høyesterett bygger sin avgjørelse på at snøkrabben er et bunndyr – en såkalt sedentær art. Etter havrettskonvensjonens kontinentalsokkelregler har kyststatene suverene og eksklusive rettigheter til slike arter. Unntak fra forbudet krever derfor Norges uttrykkelige samtykke, noe Norge ikke har gitt.

Høyesterett fastslår dermed at tingrettens dom bygger på uriktig lovanvendelse, og at det derfor var riktig av lagmannsretten å oppheve tingrettsdommen.