St. Helena - øya hvor tiden har stått stille
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Telefonkiosker som kun tar mynt, lokale butikker med tregulv og en hovedstad uten en minibank på hvert hjørne:
St. Helena minner om fordums Storbritannia, bortsett fra at man befinner seg midt i Atlanterhavet.
Og her kan det virke som om tiden har stått stille.
– Jeg tror ikke jeg ville ha passet inn i verdenen utenfor, sier Ivy Robinson til nyhetsbyrået AFP Relaxnews.
Hun driver Wellington House «bed and breakfast» i hovedstaden Jamestown.
Robinson er midt i femtiårene og har drevet det lille hotellet i en årrekke.
Til tross for at St. Helena, som ligger mellom Angola og Brasil, fikk mobilnett for to år siden, kan Robinson kun nås på fasttelefon. Wellington House har heller ikke internettilgang, men det er ganske vanlig for hotellene i området.
Speider etter skip i horisonten
– Mens resten av verden ser på iPadene sine, er vi fortsatt opptatte med å skue etter skip i horisonten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet forteller Jeremy Harris, direktør for National Trust Conservation Charity som jobber med å bevare kulturarven og skikker på St. Helena.
En lokalbutikk i Jamestown. Foto: AFP Relaxnews
Skipene som Harris speider etter i horisonten, stopper ofte innom St. Helena. Det sørger for at øyas innbyggere får det de trenger av drivstoff, mat, medisiner, møbler og framkomstmidler.
– Når du hører signalet om at skipene forlater havnen, tenker man i blant «Oh my godness! Jeg er midt i Sør-Atlanterhavet, tusenvis av kilometer unna andre bebodde steder, hva om det skjer noe?», sier Lisa Phillips.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHun er guvernør på St. Helena, som tidvis kan oppfattes som rimelig isolert. Rådsmedlemmene må nemlig avgi et løfte om å ikke avsløre hva de diskuterer i byrådet, av hensyn til konfidensialitet - men det fører også til stor mangel på informasjon om offisielle saker.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Virgin lanserer luksus-cruiseskip kun for voksne
–Flyplassen forandrer ikke mye for oss «Saints»
I 2016 åpnet øyas første internasjonale flyplass, men det var ikke før i mai 2017 at det første passasjerflyet landet på «verdens mest ubrukelige flyplass». Før dette skal kun 18 fly ha landet på St. Helena.
Den kostet rundt tre milliarder kroner og skulle lokke 30.000 turister i året til St. Helena midt ute i det sørlige Atlanterhavet. Flyplassen åpnet i 2016, men det første passasjerflyet landet ikke før i 2017. Foto: Wikimedia
Nå er flyplassen i ferd med å forandre livet på øya, mener guvernøren.
Flyplassen gjorde blant annet at Teddy Fowler (69), som emigrerte fra øya, hadde muligheten til å delta i morens begravelse. Barna hans synes imidlertid flybillettene til St. Helena ble for dyre.
– Selv om vi har fått flyforbindelse, kommer det ikke til å forandre mye for oss «Saints». Vi kommer til å forbli isolerte, sier han.
Flyplassen gjør også livet på øya tryggere for innbyggerne. Om noen blir syke, er det nå mulig å evakuere og frakte innbyggerne til mer moderne sykehus.
Artikkelen fortsetter under annonsenNylig ble en nyfødt baby, som ellers ikke ville ha overlevd, flydd til sykehus, ifølge guvernør Phillips.
Tidligere var det ikke uvanlig at alvorlige syke innbyggere døde under båtreisen til Cape Town, som tok seks dager.
– Vi omfavner det sakte tempoet
Til tross for at flyplassen har forbedret forbindelsen til omverdenen, er øyboerne fortsatt avhengige av skipstrafikk for å få tak i det de trenger.
Artikkelen fortsetter under annonsenCraig Yong, som jobber som dykkerinstruktør, måtte blant annet vente to måneder på deler for å kunne reparere båten sin. Og nylig måtte en ung kvinne låne brudekjole fra en venninne fordi skipet RMS St. Helena hadde motortrøbbel.
(Saken fortsetter under)
I oktober opplevde også St. Helena mangel på mel.
Det tok innbyggerne med godt humør, ifølge guvernør Lisa Phillips. Hun forklarer tankegangen slik:
– Om du skal lage noe og mangler ingredienser, så lager du bare noe annet.
Artikkelen fortsetter under annonsenMatproduksjon på øya er hovedsakelig begrenset til salat, tomat, agurk, svinekjøtt og tunfisk.
– Vi omfavner det sakte tempoet. Det er nøkkelen til livet på St. Helena, forteller Michel Dancoisne-Martineau, som er kurator for minnesmerkene etter Napoleon Bonaparte, som døde i eksil på St. Helena i 1821.
Oversatt og tilrettelagt av Kathleen Buer / ABC Nyheter
