Himmelshow natt til fredag og lørdag

Natt til fredag 17. og lørdag 18. november kan det være verdt å se mot himmelen hvis det er klarvær der du bor, og du finner et utkikkspunkt uten for mye lysforurensning. Nymånen gir ekstra gode lysforhold for meteorsvermen Leonidene, skriver nettstedet Himmelkalenderen.com.

Meteorsvermene er årvisse fenomen med stjerneskudd i stort antall. Lysstripene oppstår når små partikler, vanligvis kometstøv, kommer inn i jordatmosfæren i opp mot 250.000 km/t.

Kometen 55P/Tempel-Tuttle har en omløpstid på 33 år, som medfører at Leonidene blir ekstra kraftig med 33 års mellomrom. Her en skildring fra 1833, da aktiviteten ble anslått til 100.000 meteorer i timen, skriver Himmelkalenderen. Ill. fra en kristendomsbok fra 1889, via Wikimedia.

Det er ikke lett å forutsi hvor stor og imponerende en sverm blir fra år til år. Vær, månefase og lokal lysforurensing spiller også inn. Jo mørkere nattehimmel, desto bedre, skriver Himmelkalenderen. Årets aktivitet anslås å bli «gjennomsnittlig», omkring 10–15 meteorer i timen under en mørk og klar nattehimmel.

Svermene kan sees fra hele landet med det blotte øye.

Årlige fenomen

Leonidene er en årlig meteorsverm som skyldes at Jorda passerer gjennom støvet etter kometen 55P/Tempel-Tuttle. Selv om det er over 19 år siden kometen passerte de indre deler av solsystemet, passerer Jorda fortsatt gjennom kometstøvet i sin bane.

Meteorsvermene får navn etter stjernebildet det ser ut som meteorene «stråler» ut fra deres radiant.

Leonidene ser ut til å stamme fra et punkt i stjernebildet Løven (Leo på latin), mens Geminidene, som kan ses 14. desember, stråler ut fra Tvillingene (Gemini). Stjerneskuddene kan ses over stort sett hele himmelen.

Sjansen for å se leonidemeteorer, øker i timene før morgengry. For observatører i Norge kommer ikke radianten over horisonten før nærmere midnatt i østlig retning. Det er likevel mulig at man tidligere på kvelden kan få øye på såkalte strykende meteorer som farer over store deler av himmelen, skriver Himmelkalenderen.com.

Ny sjanse i desember

Geminidene observert fra den nordlige halvkule, 2013. Foto: Asim Patel, via Wikimedia (CC BY-SA 3.0).

I midten av desember kommer en mer tallrik sverm, Geminidene.

Opphavet til dette sistnevnte drysset av stjerneskudd er ikke en komet, men en asteroide med cirka fem kilometers bredde. Geminidene ble først observert i 1862, men objektet som er kilden til svermen, 3200 Phaethon, ble først påvist i 1983.

«Geminidene er en av de flotteste og mest pålitelige av alle årvisse svermer, forutsatt at man har litt flaks med vær og månefase. Som for Leonidene vil også Geminidene i år finne sted uten plagsomt månelys – et stort pluss!», skriver Himmelkalenderen.

Sannsynligheten for å se stjerneskudd fra Geminidene i Norge i år ventes å være størst natt til, og mot morgengry, torsdag 14. desember. Da kan man se omkring 60-100 meteorer i timen ved gode lysforhold, ifølge Himmelkalenderen.

Les mer om disse fenomenene på Himmelkalenderen.com. Her finner du også mer bakgrunnsinformasjon om meteorsvermer, og tips om hvordan du kan observere dem.