Norge vil ikke delta i kampen om ny NATO-kommando

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg leder onsdag og torsdag alliansens forsvarsministermøte i Brussel. Foto: Virginia Mayo / AP / NTB scanpix
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg leder onsdag og torsdag alliansens forsvarsministermøte i Brussel. Foto: Virginia Mayo / AP / NTB scanpix Foto: Virginia Mayo / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

En klassisk lokaliseringsstrid er i vente når NATOs nye kommandoer skal plasseres. Norge er ikke kandidat. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nå skal vi først ta en beslutning om rammene for en ny kommandostruktur. Så blir det en diskusjon om lokalisering. Det vet vi fra norsk politikk at er krevende. Det er krevende også i NATO, sier NATO-sjef Jens Stoltenberg til NTB.

Når forsvarsministrene i alliansen møtes i Brussel onsdag, vil de vedta at det skal opprettes to nye kommandoer.

Den ene skal sikre forsyningslinjene til sjøs over Atlanterhavet. Den andre skal forbedre NATOs evne til å flytte styrker gjennom Europa.

Kommer senere

I første omgang er det kun snakk om et vedtak om hvilke overordnede oppgaver de to nye kommandoene skal ha.

Beslutningene om hvor kommandoene skal ligge, og om hvor store de skal være, kommer ikke før neste år. Svarene vil tidligst komme på NATOs forsvarsministermøte i februar.

– Det er lurt først å ta en beslutning om hva vi skal ha. Så kan vi lokalisere det etterpå, sier Stoltenberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er foreløpig uklart hvor opphetet lokaliseringsstriden vil bli. Inntil videre har NATO klart å holde lokk på diskusjonene.

Kampsak for Norge

Den nye sjøkommandoen for Atlanterhavet har lenge vært en kampsak for Norge.

– Norges havområder og forbindelseslinjene over Atlanterhavet er av stor strategisk betydning for Norge og NATO. I denne saken har Norge vært en pådriver, og dette er noe jeg vil følge tett opp, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).

Etter det NTB forstår, er Norge likevel ikke kandidat når kommandoen skal plasseres.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Planen er i stedet å legge de nye kommandoene til eksisterende NATO-hovedkvarterer. Aktuelle kandidater kan da være USA, Storbritannia eller Portugal.

Vil flytte styrker raskere

Det eneste i Norge som kan minne om et NATO-hovedkvarter, er Joint Warfare Centre i Stavanger. Men dette senteret regnes ikke som aktuelt for sjøkommandoen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er heller ikke avgjort hvor det nye kommandosenteret for logistikk og forflytning av militære styrker gjennom Europa skal ligge. Men her hintes det sterkt om at Tyskland er den mest aktuelle kandidaten, rett og slett på grunn av landets geografiske plassering.

Målet med kommandoen er å rydde vekk flaskehalser i Europa som gjør det vanskelig å nå raskt fram med forsterkninger. NATO har prioritert dette for lavt siden den kalde krigens slutt, mener Stoltenberg.

– Det er ikke sånn at vi ikke kan flytte styrker. Men for å flytte store styrker raskt, trengs det mye kapasitet, sier han.

Trygg ferd over Atlanterhavet

Den nye sjøkommandoen får i oppgave å sørge for at NATO har de styrkene, kommunikasjonskanalene og den treningen som trengs for å sikre trygg ferdsel over Atlanterhavet.

– Vi har i to verdenskriger sett hvor viktig dette har vært, og Norge har spilt en avgjørende rolle. Sjøfolkene og norske skip var Norges kanskje viktigste bidrag under annen verdenskrig, sier Stoltenberg.

Han mener de nye kommandoene også vitner om en reorientering i NATO.

– Det bekrefter at NATO vender hjem igjen, sier Stoltenberg.

– Etter at vi i 25 år har vært veldig fokusert på oppgaver utenfor Europas grenser, er vi nå opptatt av det kollektive forsvaret av Europa, sier han.