Økonomisk uvær for statsmeteorologene

Meteorologisk institutt er i økonomisk uvær. Å kutte ut værmeldingen med for eksempel Kristen Gislefoss på NRK har vært et alternativ.
Meteorologisk institutt er i økonomisk uvær. Å kutte ut værmeldingen med for eksempel Kristen Gislefoss på NRK har vært et alternativ. Foto: Faksimile
Artikkelen fortsetter under annonsen

I sommer åpnet Meteorologisk institutt for å droppe TV-sendt værmelding for å redde sitt budsjett. – Vi er ikke økonomisk friskmeldt, sier direktøren.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den økonomiske situasjonen for Meteorologisk institutt (MET) var på forsommeren så prekær at de ba om et møte med politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet (KD).

Et potensielt samlet underskudd på 46 millioner kroner innen utgangen av 2020 ville ha truet evnen til å utføre viktige statsoppdrag.

– Vi er ennå ikke økonomisk friskmeldte, sier Roar Skålin, METs direktør, til ABC Nyheter.

I et notat datert 6. juni redegjør han for situasjonen for departementet. Instituttet lå an til et årlig underskudd på 15 millioner kroner de neste årene, hovedsaklig på grunn av den svake kronekursen og at nødvendige investeringer måtte tas fra driftsbudsjettet.

Reddet TV-meteorologene

Blant de tiltakene som ble vurdert av Skålin var å eventuelt legge ned en av METs tre avdelinger i Oslo, Bergen eller Tromsø. De største innsparingene kunne skje ved å legge ned i Oslo (7,5 millioner kroner i året), men det ville samtidig innebære at blant annet «TV meteorolog-ordningen vil falle bort».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er ikke en aktuell løsning nå, beroliger direktør Skålin alle oss som er vokst opp med og neppe kan tenke en nyhetssending på NRK uten en Theisen, Gislefoss eller Wiberg.

På Hopen er det ansatte ved Meteorologisk institutt som utgjør norsk permanent tilstedeværelse. Nå vurderer en å automatisere værtjenesten på øya sør for Svalbard. Foto: Olav Standal Tangen / Forsvaret
På Hopen er det ansatte ved Meteorologisk institutt som utgjør norsk permanent tilstedeværelse. Nå vurderer en å automatisere værtjenesten på øya sør for Svalbard. Foto: Olav Standal Tangen / Forsvaret

Derimot blir det vurdert å automatisere flere meteorologiske stasjoner, både på fastlandet og i ishavet.

MET mener at man kan klare seg uten manuelle værobservasjoner på Hopen, ei øy like sør for Svalbard, og hvor de fire ansatte er de eneste beboerne.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Også værstasjonen på Bjørnøya kan bli drevet billigere. Her mener man at besetningen enten kan reduseres fra ni til fire, men det vil i så fall påvirke leveransene av værdata til Avinor som kan automatiseres hvis Luftfartstilsynet tillater det.

Instituttet tror disse to tiltakene kan gi innsparinger på 8-9 millioner kroner i året.

Les også: Enorm interesse for å jobbe på Norges mest eksotiske plass

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jan Mayen

I tillegg vurderes værstasjonen på Jan Mayen. Her utgjør i dag fire personer fra MET og 14 fra Cyberforsvaret den eneste permanente norske tilstedeværelsen. Denne stasjonen er vært viktig for å overvåke klimaet i Arktis og nordområdene, og kvaliteten for værvarslene for kysten av Norge kan bli dårligere når lavtrykk oppstår nær øya.

Jan Mayen har også en særlig status for MET. Det var instituttets folk som okkuperte øya på vegne av kongeriket i 1922 og 1925.

– Det vil selvfølgelig være litt historie rundt det, men for MET er kvaliteten på observasjonene fra Jan Mayen det viktigste, sier Roar Skålin som mener det skal være mulig å sikre ved automatisering av radiosondene som sendes opp.

Utenriksdepartementet mener en eventuell nedleggelse av værstasjonene i ishavet ikke vil bety noe for norsk suverenitetshevdelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Norsk suverenitet over disse øyene avhenger ikke av tilstedeværelse. Aktivitet og tilstedeværelse på de nevnte øyene vurderes ut fra faglige behov», skriver kommunikasjonsrådgiver Guri Solberg i en epost.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun understreker at Bjørnøya, Hopen og Jan Mayen er del av Kongeriket Norge, og at norsk suverenitet over øyene er ubestridt.

Valtuakursen rammer hardest

Men det som er økonomisk mest belastende for tiden, er den norske kronas svake stilling mot dollar og euro. I forhold til 2012 har utgiftene til datalagring, tungregning og observasjonsnettet økt med 13-14 millioner kroner årlig.

– Vi trenger regnekraft og instrumenter som betales i dollar og euro, sier MET-direktøren.

Etter at notatet ble sendt til departementet har MET fått økt sin bevilgning på statsbudsjettet med ca seks millioner kroner (til 303 millioner). I tillegg har man bestemt seg for å spre nødvendig oppgradering på 11 fastlandsradarer fram i tid. Men de økonomiske utfordringene er ikke løst med dette.

– Vi må fortsatt ha fokus på å automatisere og digitalisere for å øke kvaliteten og spare penger. Men valutakursen er den største utfordringen, sier Skålin.