Det er stille ytterst på Aker Brygge, der seilbåten til familien Glavin ligger: 12 tonn og 49 fot. Det er drøyt 16 meter og vekten av seks personbiler. Vi snakker avansert lukeparkering. Fra seilbåten til restauranten Ling Ling og Lofoten Fiskerestaurant er det bare et par minutter å gå. De kan se Akershus og Oslo rådhus og høre bassen når det er utekonserter. Men mest av alt ser de vannet og himmelen, og noen naboer som hilser.
Patrick Glavin er foredragsholder og coach for ledere og ansatte. Han har gitt ut boken «å undervise i sosial kompetanse» på Universitetsforlaget og planlegger en oppfølger for arbeidslivet. Men før det skal familien krysse Atlanteren på vei til Karibia.
– Vi måtte øve: Ut og inn av havnen. Rundt bøyer. Legge til. Han som solgte seilbåten var skilt og tok oss med ut på en todagers tur. Jeg tror det betydde mye for han hvem som overtok, sier Hege Glavin.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi hadde snakket om det på forhånd. At vi ikke ville være de som hyler og kjefter på hverandre på dekk. At vi skulle snakke rolig til hverandre.
Saken fortsetter under bildet
I sommer var hun og mannen Patrick med barna på seiltur i fire-fem uker sammenhengende, nedover svenskekysten til Gøteborg, via Læsø til Kragerø. De seilte om natten også.
– Det var fint vær i sommer, med mye vind. En gang heiste vi seilet litt for mye og måtte sakke ned. Jeg er stolt av Patrick. Han holdt hodet kaldt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHun smiler mot han:
– Patrick var speider som ung, han kan lese kart og forstår vind.
– Men ikke på havet. Senere var jeg i Garden, men det er også på land, skyter han inn.
Vi sitter på dekket med eggerøre, spekemat og ost. Røde roser i en vase. For å være ærlig hadde vi ventet litt mer spontan ustelthet. De ser ut som de kommer fra en leilighet på Aker Brygge, men her bor studenter, mediafolk og topper i næringslivet side om side i hver sin båt.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe overtok plassen på Aker Brygge og båten etter å ha sett en annonse på Finn.no. Prisen var 1,5 millioner kroner.
Patrick, sier det slik:
– Det gjelder å sette seg realistiske mål og endre de underveis. Jeg liker ikke å kalle det underytere, men noen sier: «Da er vi her da» og så vil de ikke lenger. De kom til Danmark.
Les også: Glem sosiale medier når du er i Kina
Vi har sett det. Drømmer som blir så påtrengende at besteforeldre kjøper seg motorsykkel og drar på tur til Italia, og andre som skal ta ut sitt potensial med løpesko, leire, foto eller staffeli. Hos familien Glavin hadde Hege og Patrick rundet 40 år, og så gikk det noen få år til: Hunden Tyson døde, og det var våren 2016.
– Vi hadde familiemøte, og det ble bestemt at huset skulle selges. Vi byttet ut 240 kvadratmeter, kjøkken med spiseplass til 16 og peis, med en seilbåt.
Artikkelen fortsetter under annonsenHuset de solgte var hans arv:
– Vi kunne ha leid det ut. Jeg hadde selv saget trærne på tomten, båret lekablokkene. Jeg hadde laget badet som hadde grottepreg og fått oppslag i interiørmagasinet Maison. Det er et hus du aldri flytter fra.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen så gjorde de det. De solgte, inkludert de to hyblene de hadde leieinntekter fra. I stedet kjøpte de seilbåten og en liten leilighet på Grünerløkka. Med en bod.
– Det jeg savner mest er peisen, sier Patrick.
Det nærmeste de har kommet røyk og ild var en brann om bord.
– Det var skummelt, men det var mens vi lå til kai, sier Hege.
Hun forteller om livet om bord:
– Før hadde vi walk in closet til klærne. Nå har vi dette.
Hun viser soverommene, som er små krypinn. Badene kan minne om luksuriøse utgaver av flytoaletter. På båten er det også stue med tv og sofakrok – og åpen kjøkkenløsning.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Med gass og sanitæranlegg, båtplass og strøm betaler vi 8.600 kroner i måneden, forteller Patrick.
Noen meter unna er det dusj og vaskerom med svære tørketromler.
– Jeg pakker bagen ferdig. Putter oppi en truse og går bort til badet tidlig om morgenen. Det er så utrolig deilig start på dagen, sier Hege.
La det være sagt: Det er et stort sprang fra 240 kvadratmeter til 49 fot, ikke minst for tenåringene Andrea og Pelle.
– Vi har en boks med penger. De som trenger tid for seg selv, kan ta penger der og gå på Kaffebrenneriet, sier Hege.
– Den kassen er tom, skyter Pelle inn.
Les også: Karibia kan stå overfor milliardtap
Saken fortsetter under bildet
Alle ler, og Hege forteller at det er like gjerne hun som kan ha en dårlig dag som de andre i familien. Pelle går i 10-klasse på ungdomsskolen. Det er siste året før videregående. Han spiller basketball og driver med rap. Skriver egne tekster og viser oss et keybord som er på størrelse med et sammenbrettet sjakkbrett. Søsteren Andrea går på Steinerskolen og synger.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Talentet for musikk har vi ikke fra foreldrene, sier Pelle og smiler.
– Nei, det hoppet over en generasjon, bekrefter Patrick.
Hege har blant annet hjulpet ungdommer på beste vestkant til å komme på rett kjøl igjen. De som stjeler og har problemer med narkotika.
Om reiseplanen sier de begge:
– Du må eie det selv, velge det selv. Ha kraft til å påvirke. Ikke ha så mange seminarer og snakke om det – du må gjøre det. Øve.
De har fått flere meter med litteratur om reiser jorden rundt, og en koffert full av kart. Det har de fått av folk som har gjort det før dem: Hatt store drømmer og reist.
Hege er fra Holmestrand og har vært mye ute på sjøen, men blir sjøsyk når hun snorkler, eller bruker 3D-briller på kino.
– Hva gjør du med det?
– Jeg regner med at jeg ikke er den ene prosenten som aldri blir bra. Dessuten planlegger jeg måltidene om bord, og kommer meg opp på dekk. Det hjelper alltid.
Artikkelen fortsetter under annonsenPatrick hadde sittet i en 12 fot, og så hadde de en 17 fot på Hovedøya i Oslofjorden i en del år.
Drømmen var å reise i april 2018, nå er det skjøvet til 2019. De skal trene på Helgelandskysten til sommeren. Patrick holder foredrag og har skrevet bok om sosial kompetanse.
– Han er en fin fyr. Vi har vokst sammen. Samlivet er et livsprosjekt, sier Hege.
Hun stopper et øyeblikk:
– Det å være oppe på dekk – ute. Det er en fantastisk følelse. Vi var ikke noen habile seilere. Vi hadde sittet på til Skagen. Så læringskurven har vært bratt.
Hun legger inn en pris under leppen og smiler:
– Klart vi er redde for å bli sittende her og bare drikke champagne. Få rød nese og tenke at vi seiler i morgen.
Les også: – Momssjokk for reiselivet
