Slik vet du om du har allergi eller intoleranse mot mat

Å velge bort enkelte matvarer fordi du er plaget med magen er i vinden som aldri før, men det kan imidlertid være lurt med en legesjekk før du selvdiagnostiserer deg selv for matvareallergi. I verste fall kan du miste viktige vitaminer og mineraler, og tære unødvendig på kroppen din.

Les også: Glutenfritt betyr ikke sunt

– Det finnes ikke et nasjonalt register i Norge på hvor mange som har en matallergi, men det er beregnet at cirka fem prosent av befolkningen har en intoleranse eller en allergi. Det er stadig økende, både i Norge, og i den vestlige verdenen, sier Anna Bistrup, rådgiver i helsefag hos Astma- og allergiforbundet.

Stor forskjell på matintoleranse og matallergi

Bistrup kan fortelle at det er forskjell på matintoleranse og matallergi.

– Hvis du har matallergi, er det som regel mer alvorlig enn å ha en matintoleranse. Ved intoleranse oppstår gjerne kroppslig ubehag som mageplager, mens ved allergi er immunsystemet involvert, noe som kan være mer alvorlig, sier Bistrup.

Hun forklarer at dersom du for eksempel har laktoseintoleranse, er det kroppen som ikke klarer å bryte ned melkesukkeret i tarmen. Det gjør at du får ubehag som diare og mageknip. Har du derimot cøliaki, ødelegges tarmtottene, og kroppen slutter å ta opp næring. En intoleranse går ikke på immunforsvaret, mens allergi gjør nettopp det.

– Både matallergi og matintoleranse kan på sikt gi en del helseproblemer. Du opplever vektustabilitet, mageplager, og du kan generelt bli veldig syk, forteller Bistrup.

Les også: Sjekk om du kan ha laktoseintoleranse

Ferdigmat kan bidra til matvarereaksjon

- Forstyrret tarmflora, svekket tarmslimhinne og dårlig programmert immunforsvar kan bidra til at stadig flere rammes av intoleranse og allergi, sier lege Berit Nordstrand.

Hun forklarer at endrede matvaner med nye importerte matvarer og næringsfattig ferdigmat, ifølge folkehelseinstituttet kan bidra til at reaksjoner på matvarer blir mer vanlig.

Ifølge Nordstrand bør du teste deg mot allergi eller matintoleranse dersom du har noen av de ovennevnte problemene, eller sliter med konsentrasjonsplager, hukommelsessvikt eller psykiske helseplager. Selv om en intoleranse ikke behøver å være årsaken, er det ganske enkelt å endre på dersom ulike matvarer har skyld i plagene.

Viktig med riktig diagnose

– Riktig diagnose er spesielt viktig når det gjelder allergi, fordi symptomene kan være alvorlige. I tillegg kan du miste viktige næringsstoffer dersom du starter på diett uten å behøve det, forteller Nordstrand.

– Det er en liten gruppe personer som kan reagere kraftig på veldig små mengder av matvaren de ikke tåler. Da er det viktig at de ikke en gang befinner seg i samme rom som matvaren, fordi alvorlige pusteproblemer kan oppstå.

Behandling av matvareallergi innebærer imidlertid for de fleste å bare fjerne matvaregrupper med proteiner de ikke tåler fra kostholdet. Da er det som regel nok å passe på at du ikke får det i deg, og være bevisst på hva ulike produkter inneholder.

Nordstrand forteller at det teoretisk sett er mulig å reagere på alle typer fremmedproteiner i mat. Likevel er det noen matvarer som er mer vanlig å reagere på enn andre, og disse står for 90 prosent av reaksjonene:

Fisk og skalldyrallergi

De vanligste symptomene på fiskeallergi og skalldyrallergi er kløe i munnen, hevelse i svelg og lepper, elveblest, astma og luftveisproblemer, og magesmerter som diaré. Selv små mengder kan gi kraftige reaksjoner.

Cøliaki og glutenallergi

Hvis du har cøliaki eller glutenallergi, tåler du ikke gluten fordi tarmen brytes ned. Det går på immunforsvaret, og du reagerer på proteinene i gluten. Symptomene på cøliaki er urolig mage med luftplager og oppblåsthet, samt jernmangel og tretthet. I tillegg kan det være en lang rekke andre symptomer som leddplager, håravfall, diaré eller forstoppelse.

Nøtteallergi (trenøtter og peanøtter)

Nøtteallergi er en av de vanligste matallergiene. Årsaken er at veldig mange av de som har pollenallergi, også rammes av kryssallergier. Symptomene kan variere fra milde, som for eksempel kløe i halsen, til mer alvorlige hvor du opplever allergisk sjokk. Det skumleste med nøtteallergi er at en del produkter inneholder nøtter, så det er veldig lett å få i seg.

Eggallergi

Vanlig hos små barn, og det er sjelden at voksne har denne matallergien. Symptomene ved eggallergi er mange og varierer; kløe og blemmer i munnen, hevelse i leppe og svelg, øyesymptomer, rennende øyne og nese, oppkast, diaré, vondt i magen, elveblest, eksem, pusteproblemer og astma. Noen kan også få allergisk sjokk.

Melkeallergi og laktoseintoleranse

Har du laktoseintoleranse, vil du kunne oppleve ubehag med symptomer i mage og tarm når du inntar meieriprodukter med høyt laktoseinnhold. Du er ikke allergisk mot melk, og det er heller ikke farlig. Ved melkeallergi har du en allergi mot melkeprotein, og du må holde deg helt unna alt som inneholder melkeprotein.

Soyaallergi

Soyaprotein brukes i mange bearbeidede matvarer og ved soyaallergi må alle matvarer som inneholder soyaprotein utelates fra kosten. Soyallergi er vanligst hos små barn og symptomene er diaré, magesmerter, forverring av eksem, pusteproblemer og allergisk sjokk.

Fruktallergi og grønnsakallergi

Symptomene på allergi mot eple, bær, appelsin, jordbær, tomat, løk og lignende er vanligvis relativt milde og begrenses til munn og hals, som kløe og hevelse i lepper, munn, hals og gane. For de aller fleste oppstår den som en kryssreaksjon mot pollenallergi. Personer som har lateksallergi, kan også ha allergiske reaksjoner mot frukt som banan, avokado og kiwi.

Les også: Pollenallergi kan bli verre av mat

Artikkelen ble først publisert på Klikk.no.