Forsker om effekten av #metoo: – Det må mer til for å skape endringer

Det var da den kjente Hollywood-produsenten Harvey Weinstein ble anklaget for å stå bak flere seksuelle overgrep, at emneknaggen #metoo vokste frem på internett.

En rekke utenlandske og norske kvinner har delt historier om trakassering og overgrep under emneknaggen, blant annet på VG sine nettsider.

Internettkampanjen har de siste dagene fått stor oppmerksomhet. Men til tross for slike kampanjer, er det sjelden nok til å kunne skape reelle endringer, mener universitetslektor ved Institutt for medier og kommunikasjon på UiO Lene Pettersen.

– Jeg tror det må mer til enn en slik kampanje for å skape endringer. Det kan hende kampanjen kan føre til debatt og det kan hende den fører til at saken havner på den politiske agendaen. Men hvis vi ser på #bringbackourgirls, førte det ikke til at jentene kom tilbake. Selv om en hel verden ønsket at det skulle skje, sier hun til ABC Nyheter.

Pettersen mener flere ting må på plass for at strukturelle endringer skal finne sted. Hun peker på at holdningsendringer ofte er tidkrevende.

– Se på røykeloven, den skapte furore og nå kan vi se tilbake på det og smile. Det er mulig å endre holdninger, men det tar en stund.

– Overvurderer vi makten som ligger i sosiale medier?

– Litteraturen og forskningen er veldig delt på dette feltet. På den ene siden har vi forskning som mener at sosiale medier er med på å demokratisere samfunnet. På den andre siden har vi forskning som mener makteliten kun får en forlenget arm i sosiale medier, at de kun får en ny arena, sier Pettersen.

– Har en effekt på kort sikt

Høyskolelektor ved Institutt for markedsføring på BI, Cecilie Staude, mener det er på kort sikt internettkampanjer som #metoo har en effekt.

– Når et problem blir belyst i sosiale medier henger ofte de tradisjonelle mediene seg på, så det har en effekt på kort sikt. Men slike kampanjer har nok en begrenset levetid, sier hun til ABC Nyheter.

– Hvor mye makt gir sosiale medier?

– De gir oss som forbrukere makt, fordi vi har mulighet til å ytre oss om ting vi er opptatte av i egne kanaler. Men hvor stor den reelle makten er, kan man ikke slå fast før man kan dokumentere en påvirkning hos beslutningstagerne, sier hun.

Les også: Inger «Pippi» Nilsson: – Jeg ble sextrak assert

Emneknagger lagres for fremtiden

Også forsker ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU, Halvdan Haugsbakken, sier at slike internettkampanjer har en tendens til å svinne hen etter en liten stund.

– Det første man ser er en kaskadeffekt, det vil si at det får en veldig oppsving, for så å dø ut, forklarer han til ABC Nyheter.

Haugsbakken mener likevel det ligger et potensial i emneknagger, man for eksempel ikke finner i tradisjonelle holdningskampanjer:

– Når emneknagger blir brukt, endrer de karakter hele veien og blir lagret på sosiale medier i lang, lang tid. For deretter å være sporbare i fremtiden. Det skapes en offentlighet rundt emneknaggen som kan reaktiveres igjen, sier han.

Les også: Tarantino sier han var klar over Weinsteins handlinger

– Kan bidra til å bygge ned tabuer

Nettportalen dinutvei.no gir informasjon om hjelpetilbud knyttet til vold i nære relasjoner, voldtekt og andre seksuelle overgrep.

Redaktør Geir Borgen skriver til ABC Nyheter at de mener det er grunn til å tro at kampanjer som #metoo kan være med på å bygge ned tabuer knyttet til seksuelle overgrep, og utvide folks forståelse av hva overgrep er og hva det innebærer. Borgen skriver også at kampanjer som #metoo kan fortelle noe om det faktiske omfanget av overgrep.

«Hvis kampanjen i tillegg bidrar til at noen av dem som har behov for det, oppsøker hjelp - så er det bra», skriver han.

Les også: Forskere: – Sosiale medier gir valgmakt