Alle norske Syria-farere kan vente straff

For et par år tilbake kunne IS sende ut slike PR-bilder av sine krigere i Raqqa. For fremmedkrigere med bånd til Norge venter det straff hvis de kommer tilbake.
For et par år tilbake kunne IS sende ut slike PR-bilder av sine krigere i Raqqa. For fremmedkrigere med bånd til Norge venter det straff hvis de kommer tilbake. Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

– De vil bli siktet umiddelbart når de kommer hit, sier Martin Bernsen i PST om de titalls norske fremmedkrigerne som fortsatt er i Syria eller Irak.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) anslår at om lag 100 av IS' fremmedkrigere har bånd til Norge.

Siden 2013 har deltagelse i denne terrororganisasjonen vært straffbart i Norge.

Og i april oppjusterte PST sin vurdering av hvorvidt en terroraksjon kan finne sted i Norge «fra mulig til sannsynlig», heter det i et hemmeligstemplet notat ABC Nyheter fått delvis innsyn i.

Mer enn tyve av de norske IS-krigerne er antatt drept i kamphandlingene i Syria og Irak for den ekstreme islamistgruppen.

Hittil er i overkant av tredve personer siktet i Norge. For de førti man fortsatt tror befinner seg i kampområdet venter straff etter hjemkomsten.

– Men de vil bli siktet umiddelbart når de lander eller krysser grensen, sier informasjonssjef Martin Bernsen i PST til ABC Nyheter.

Han sier at det er flere usikkerhetsmoment til anslaget om at førti personer med norsk tilknytning fortsatt er IS-krigere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det kan for eksempel være slik at flere enn vi tror er drept, sier Bernsen.

Aktuelt: IS «hovedstad» har falt, men til en høy pris

Ingen tilbake til Norge i år

Det siste året har ingen reist til IS-kontrollerte områder eller kommet tilbake til Norge, sier han.

– Nei, ingen har kommet tilbake i det siste, selv ikke etter det som har skjedd i Raqqa, påpeker Bernsen med henvisning til byen som har vært ekstremistgruppens hovedstad i det selvproklamerte kalifatet.

Av IS-krigerne med tilknytning til Norge har seks fått rettskraftige dommer. Tre av dem er allerede løslatt etter endt soning. For tiden sitter ingen i forvaring, mens to er i varetekt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ved Oslo tingrett pågår for tiden to straffesaker mot to menn som sluttet seg til IS høsten 2014. Dommen mot en 38-åring er ventet i begynnelsen av november, mens rettsmøtene som berører en 34-åring fra Verdal etter planen skal avsluttes denne uken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Analyse: En ny krig har begynt i Midtøsten

I slutten av oktober starter Ubaydullah Hussains ankesak. I tingretten ble han dømt som farligere enn en fremmedkriger fordi han sto for rekrutteringen til IS. Foto: NTB scanpix
I slutten av oktober starter Ubaydullah Hussains ankesak. I tingretten ble han dømt som farligere enn en fremmedkriger fordi han sto for rekrutteringen til IS. Foto: NTB scanpix

I tillegg er to saker på trappene. Den ene omhandler en 38 år gammel mann som skal ha bortført kona og deres fem barn. Den andre er Ubaydullah Hussains ankesak som starter om et par uker.

Hussain ble dømt i tingretten for rekruttering til IS, og mentor for potensielle fremmedkrigere. I dommen, som altså er anket, heter det om hans virksomhet: «... i praksis langt viktigere for IS enn den enkelte fremmedkrigeren».

I tingretten ble Hussain dømt til ni års fengsel for denne rollen.

Skjerpet trusselbilde

PSTs Martin Bernsen tror det kan være flere årsaker til at ingen har reist fra Norge til Syria det siste året. Det ene er at IS har vært militært på defensiven.

– Men det har også blitt mye vanskeligere å reise ut og inn av Syria, samt at det norske straffenivået har blitt strengere, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

PST har i to år hatt det sentrale etterforskningsansvaret i alle saker som berører fremmedkrigere. Denne måneden besluttet Riksadvokaten å forlenge ordningen med ytterligere tre år, blant annet fordi trusselbildet er skjerpet.

Aktuelt: Hussain anker terrordommen

De som har vært i krig for IS blir naturlig nok sett på som en potensiell trussel, og gjennom de mange sakene som PST har etterforsket har de dannet seg et bilde av utfordringen, blant annet gjennom store beslag av informasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«I dette materialet kan det forekomme verdifull etterretningsinformasjon om kontakter, nettverk og modus operandi», heter det i et erfaringsnotat fra tjenesten som ABC Nyheter har fått delvis innsyn i.

Her heter det også: «Denne kunnskapen som PST tilegner seg gjennom etterforskning, bidrar således i det store bildet til å redusere trusselen fremmedkrigere representerer mot Norge og vestlige interesser».

Artikkelen fortsetter under annonsen

I beskrivelsen av hvorfor det er grunnlag for å starte etterforskning mot enkelte som fortsatt oppholder seg i Syria, Irak og/eller Tyrkia skriver PST at «et formål med etterforskningen vil være å avdekke hvorvidt personer har bygget kapasitet gjennom deltagelse i terrororganisasjonen IS eller Jabhat al-Nusra (Fateh el-Sham) også har intensjon om å begå alvorlige straffbare forhold i Norge eller i andre land».

Les også:

Avis: IS-krigeren «Den hvite enke» drept i droneangrep

Russland: USA later som om de kjemper mot IS i Irak

Ingen vet hvor IS-lederen gjemmer seg