Far og sønn O'Hare risikerte livet for å gjøre det rette

Både far og sønn O'Hare skulle begge hver på sitt vis sette livet på spill for å gjøre det rette. Foto: Wikimedia Commons
Både far og sønn O'Hare skulle begge hver på sitt vis sette livet på spill for å gjøre det rette. Foto: Wikimedia Commons
Artikkelen fortsetter under annonsen

Historien om to generasjoner O'Hare er den tragiske fortellingen om en far som fikk gangsterlederen Al Capone arrestert, og en sønn som gav navn til en av verdens travleste flyplasser.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Scenen som utspant seg i Chicago om ettermiddagen 8. november 1939, er som tatt ut fra filmklassikeren «Gudfaren»:

En svart 1939 Lincoln-Zephyr coupe befinner seg ved krysset mellom Ogden Avenue og Rockwell Street idet en mørk sedan kommer kjørende opp langs siden. To menn fyrer løs mot personen i førersetet og sender den luksuriøse bilen rett inn i en stolpe før morderne kjører østover og forsvinner i trafikken.

Da politiet ankom det rykende bilvraket, fant de en velkledd mann nærmest liggende bak rattet. Den dyre dressen var stenket av blod, og politimennene dro raskt kjensel på Edward Joseph O’Hare, advokaten som gikk under kallenavnet «Easy Eddie». I et forsøk på kanskje å rense egen sjel, hadde han ni år tidligere gjort noe ingen andre våget; nemlig å snu ryggen til gangsteren Al Capone. Nå, flere år senere, hadde det kostet ham livet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tjente seg rik på gangsterpenger

Al Capone (v.) unngikk fengsling gang på gang, mye takket være Edward J. O'Hare. Til slutt var det advokaten selv som sørget for at klienten havnet bak gitteret. Foto: AP Photo
Al Capone (v.) unngikk fengsling gang på gang, mye takket være Edward J. O'Hare. Til slutt var det advokaten selv som sørget for at klienten havnet bak gitteret. Foto: AP Photo

I den amerikanske gangsterhistorien er det få som fremdeles er like kjente og beryktede som den italienskættede mafiosoen Al Capone (1899-1947). Han slo seg opp under «forbudstiden» på 1920- og 1930-tallet og hadde absolutt ingen skrupler når det gjaldt mord, gambling, prostitusjon og spritsalg.

I Chicago krysset advokaten Edward Joseph O’Hare (1893-1939) på et tidspunkt veier med gangsterlederen, og ikke lenge etter fikk han Capone som klient. Til tross for at Capones åpenbare kandidatur til tittelen «Samfunnfiende», mestret O'Hare kunststykket å holde ham ute i det fri. Som belønning for innsatsen mottok han store pengesummer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

O'Hare fikk etter hvert innpass i Capones betrodde klikk, og gangsterlederen gav ham til og med et stort gods med egne tjenere til rådighet. Han hadde alt han kunne ønske seg, men O'Hare var likevel bekymret for sønnen Edward som han satte høyere enn alt annet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Få trodde på John Capes’ mirakuløse flukt fra havdypet

Byttet side

Selv om han selv sto med begge føttene dypt i Capones kriminelle blomsterbed, forsøkte O'Hare etter beste evne å lære sønnen rett fra galt. Men det plaget O'Hare at familienavnet var blitt tilsmusset som følge av hans arbeid for den kriminelle underverdenens konge.

I 1930 gjorde O’Hare noe ingen andre hadde våget tenke tanken på - via en journalist kom han i kontakt med de amerikanske skattemyndighetene som lenge hadde forsøkt å få Capone bak lås og slå. Med O’Hares hjelp fant de bevisene de trengte til å kjøre rettssak mot forbryterlederen for skattebedrageri, og i oktober 1931 ble Capone dømt til ti års straffarbeid.

Overraskende nok skjedde det ingen hevnaksjoner etter rettssaken. Men det er med mafiaen som med elefanter; de glemmer aldri. En uke før Capone slapp ut av fengsel, skulle skjebnen innhente O'Hare på hjørnet av Ogden Avenue og Rockwell Street i form av to velrettede skudd gjennom bilruta.

Artikkelen fortsetter under annonsen

O'Hare ligger gravlagt på Memorial Park Cemetery i Jennings, Missouri. Ingen er blitt tiltalt for drapet, men hardnakkede rykter sier det var Capones høyre hånd - Frank Nitti - som gav ordren. Det skal legges til at flere måneder etter O'Hares død, giftet Nitti seg med den drepte advokatens forlovede, Ursula Sue Granata.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: «Jeg skal vinne eller dø i forsøket»

(Saken fortsetter under)

Edward Joseph O'Hare døde momentant da det ble løsnet skudd mot bilen hans, 8. november 1939. Foto: AP
Edward Joseph O'Hare døde momentant da det ble løsnet skudd mot bilen hans, 8. november 1939. Foto: AP

Alene mot fienden

Til seniors store glede ble Edward O’Hare (1914-1943) tatt opp ved Western Military Academy i 1932, deretter Annapolis Naval Academy i Maryland hvor han fikk tilnavnet «Butch».

Da amerikanerne gikk inn i Andre verdenskrig, var han blitt pilot med base om bord på hangarskipet «Lexington» i Sør-Stillehavet.

20. februar 1942 ble skvadronen hans sendt ut på et viktig oppdrag, men like etter take-off ble han klar over at tanken hans ikke var fylt tilstrekkelig opp til at han både kunne gjennomføre oppdraget og klare returen hjem til hangarskipet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Edward O'Hare, fotografert i San Francisco 16. april 1942 mens han venter på et fly som skal ta ham hjem til kona i Arizona. Foto: AP
Edward O'Hare, fotografert i San Francisco 16. april 1942 mens han venter på et fly som skal ta ham hjem til kona i Arizona. Foto: AP

Da O'Hare brøt ut av skvadronen og startet på tilbakeferden til «Lexington», oppdaget han en skvadron med japanske fly som nærmet seg den amerikanske flåten. Med samtlige fly på vingene var de totalt forsvarsløse, og O’Hare hadde ingen mulighet til å melde fra.

Han rettet på pilotbrillene sine, trakk pusten dypt og fløy rett inn i fiendens formasjon mens han skjøt fra seg som best han kunne med fire 50-kalibers våpen med 450 runder i hver. I løpet av fem dramatiske minutter, skjøt han egenhendig ned fem fly og skadet et sjette.

Men så var det slutt på ammunisjonen.

Les også: KGB-museet i Vilnius: Døden i kjelleren

Hedret med utmerkelser

Selv om han var tom for ammunisjon, fortsatte Edward O'Hare å gå etter fiendens fly og han forsøkte å vingeklippe dem med landingshjulet sitt. Til slutt kastet japanerne inn håndkledet, trakk seg tilbake med halen mellom bakhjulene og O'Hare kom seg helskinnet tilbake til hangarskipet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For innsatsen kom O’Hare på den eksklusive listen over flyveress, han ble forfremmet til kapteinløytnant og 21. april 1942 ble han den første i Marinen til å motta æresmedalje under Andre verdenskrig. Senere skulle han motta flere utmerkelser for innsats i kamp nær øyene Minami-Tori-shima og Wake Island i Stillehavet.

Et år senere ble «Butch» O’Hare fanget i kryssild som sendte flyet hans rykende ned mot havet. Det ble sendt ut både redningsfly og –båter, men verken pilot eller flyvrak er til den dag i dag blitt funnet.

Les også: 80 år siden luftskipdrømmen ble knust av «Hindenburg»

Poesi i døden

For å hylle krigshelten, besluttet hjembyen Chicago i 1949 å omdøpe Orchard Depot Airport til O'Hare International Airport. I terminal 2 kan du i dag se en permanent utstilt kopi av F4F Wildcat som «Butch» fløy da han gikk inn i nærkamp med japanerne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

En restaurert F4F Wildcat, den samme flytypen O'Hare førte da han utførte sin heltedåd, står på permanent utstilling på O'Hare International Airport i Chicago. Foto: Wikimedia
En restaurert F4F Wildcat, den samme flytypen O'Hare førte da han utførte sin heltedåd, står på permanent utstilling på O'Hare International Airport i Chicago. Foto: Wikimedia

Det har vært spekulert i om Edward Joseph O'Hare sendte Al Capone bak murene i bytte mot at sønnen skulle få komme inn på militærskole. Forklaringen får vi nok aldri.

Men da han ble drept, hadde Edward Joseph O'Hare på seg fire eiendeler som ble overgitt til sønnen: Et krusifiks, en rosenkrans, en religiøs medaljong og et dikt han hadde klippet ut av et magasin:

«Livets klokke stanser bare en gang

Og intet menneske har makten,

Til å fortelle om hvorvidt viserne vil stoppe

I sene eller tidlige timer.

Nå er den eneste tiden du eier.

Lev, elsk, slit med din vilje.

Sett ingen tro på tiden.

For klokken kan snart vært stille.»

Kilder: «Meg» (Steve Alten), Wikipedia

Les også:

De ble drept på kjærlighetens dag

– Burlesk var første gang jeg følte tilhørighet

Nærkontakt med dødens kjever