Langer ut mot konkurrentens markedsføring av ny IPS

Spareøkonom og kredittsjef Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN synes mye av markedsføringen rundt den nye IPS-ordningen er direkte villedende. Foto: Sparebank 1 SMN
Spareøkonom og kredittsjef Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN synes mye av markedsføringen rundt den nye IPS-ordningen er direkte villedende. Foto: Sparebank 1 SMN
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bankene går langt over streken i sin markedsføring av den nye IPS-ordningen, mener privatøkonom Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den 1. november lanseres et nytt pensjonsspareprodukt med skattefordel. IPS 2.0, om du vil.

Det blir en forbedret utgave av den gamle ordningen fra 2008, og finansbransjen er allerede i gang med storstilt markedsføring av produktet.

Ikke alle er derimot like imponert over hvordan det nye IPS-ordningen blir presentert til nye og eksisterende kunder.

Foto: Skjermdump fra DanskeBank.no
Foto: Skjermdump fra DanskeBank.no

– Nå er markedsføringen i gang, og mange går langt over grensen for ærlighet og fakta, sier privatøkonom og kredittsjef Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN til Pengenytt.no.

Han sikter da til at enkelte konkurrerende aktører bruker uttrykk som «BSU for voksne» og «skattefradrag» når de omtaler produktet.

– «Skattefradrag» og «BSU for voksne» brukes flittig, men det er jo et rentefritt lån. Ordningen er så god at bløff bør være unødvendig, sier Reite.

Les også: Her er alt du må vite om den nye IPS-ordningen

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ignorerer bransjenormen for markedsføringen av IPS

Ifølge Reite fastsatte bransjen en norm for markedsføring av IPS i 2010.

– Den velger mange mer eller mindre bevisst å ignorere. Jeg har ikke sett at Finans Norge har endret på denne. Det er greit at noen glipper i iveren etter å forklare hvor gunstig ordningen er, men ikke at de bevisst markedsfører feil, sier Reite, og utdyper litt hva normen går ut på:

Foto: Skjermdump fra Nordea.no
Foto: Skjermdump fra Nordea.no

– Vi skal ikke bruke begrepet skattefradrag, men skattefordel eller skatteutsettelse. Det er feil å si at man sparer 9600 i skatt, eller får 9600 i skattefradrag, og jeg tviler ikke på at de som sier det vet bedre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Spareøkonomen i Sparebank 1 SMN sikter da til at dersom du sparer maksbeløpet på 40.000 kroner i år, får du 24 prosent (9600 kroner) av innbetalingen tilbake på skatten neste år.

Denne skatten må du imidlertid betale når du starter utbetaling fra ordningen, så det kan derfor kun anses som en skatteutsettelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Aksjefondsforvalter: – Aktiv forvaltning er i gjennomsnitt et tapsprosjekt

Ikke noe BSU for voksne

Konsekvensen av denne skattemanøveren er at ditt brutto sparebeløp blir høyere enn det ellers ville vært.

– Det er avkastning på dette rentefrie skattelånet og forskjellen i skattesats på gevinst i forhold til annen sparing ved utbetaling som hovedsakelig er fordelene til produktet. Ordningen har slik sett få likheter med BSU, men er en flott og lønnsom spareform for svært mange, sier Reite.

Han mener ordningen er så god i seg selv at det må være mulig å fortelle om den uten å overdrive eller være direkte villedende.

– Alle som velger IPS, og det både bør være mange, må ærlig få forklart hva ordningen innebærer, appellerer Reite.

Les også: Dette er sjefen for banken med de mest fornøyde kundene

(Saken fortsetter under)

Artikkelen fortsetter under annonsen
Foto: Skjermdump fra Skagenfondene.no
Foto: Skjermdump fra Skagenfondene.no

– Det viktigste er at kundene forstår produktet

Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge, hovedorganisasjon for finansnæringen i Norge, kan ikke se at medlemmene deres gjør noe kritikkverdig.

Når han får vist eksempler på det Reite kaller villedende markedsføring, svarer han følgende:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge. Foto: CF-Wesenberg/ Kolonihaven.no
Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge. Foto: CF-Wesenberg/ Kolonihaven.no

– Jeg er opptatt av at bransjen markedsfører denne ordningen på en god måte. Så vidt jeg kan vurdere er det ikke noe feil med noen av de eksemplene du viser til. Dette er plakater man kan klikke på for mer informasjon. Det er vanskelig å forklare hele ordningen i et slikt format.

– Men er det ikke unyansert når noen fokuserer på skattefradraget vi får året etter innbetalingen, men i samme setning ikke tar med at skatten må betales senere?

– Personlig synes jeg skattefradrag er dekkende. Men det finnes en norm for markedsføring av IPS fra 2010 utviklet i samarbeid mellom næringen og Forbrukerombudet. Den har nok blitt litt glemt i og med at det har vært lite markedsføring av dette produktet de siste årene. I denne heter det at man ikke skal bruke skattefradrag, og heller bruke for eksempel skattefordel, sier Staavi, og legger til:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det viktige her er at kundene forstår at det skattefradraget man får i spareåret er midlertidig i den forstand at hele sparebeløpet skal beskattes som alminnelig inntekt når det kommer til utbetaling. Så vidt jeg kunne se, opplyste alle aktørene om det på nettsidene du henviste til.

Les også: Velg riktig indeksfond: Store prisforskjeller

Vil vurdere en ny bransjenorm for markedsføringen

– Hvorfor legger ikke finansbransjen bransjenormen fra 2010 til grunn når de nå skal selge den nye IPS-ordningen?

– Jeg tror rett og slett den er blitt glemt av mange, i tillegg er det nye tilbydere av dette produktet nå. Men vi vil ta et initiativ for å vurdere om denne bør oppdateres og deretter aktualiseres på nytt nå som vi må anta det vil bli mer trykk på markedsføringen av dette produktet. Vi er opptatt av at kunden får god informasjon slik at de kan ta opplyste valg, og at vi har felles og like rammer for konkurransen mellom alle aktørene. Derfor kan det være nyttig å bli enige om et felles sett av begreper.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men å kalle IPS for «BSU for voksne» er vel å gå for langt?

– Det er en skattefavoriserende spareordning antagelig mest for dem over BSU-alder, og jeg må innrømme at jeg har brukt uttrykket selv. Men jeg skal være den første til å innrømme at det er litt sleivete og morsomt sagt, for ingen må tolke det som at IPS har de samme skattereglene som BSU har. Uttrykket bør ikke brukes om det tolkes feil.

Ifølge Staavis beregninger vil skattekreditten i en IPS i sum gi en hyggelig gevinst sammenlignet med for eksempel sparing i aksjefond på en aksjesparekonto, gitt samme risiko, avkastning og kostnadsnivå.

Les også: Bank har stengt 26.300 kontoer med 200 millioner innestående

Skagenfondene: – Det dreier seg om skattefradrag

Pengenytt har kontaktet Skagenfondene for å høre hvorfor de bruker begrep som «BSU for voksne» og «spar 9600 kr i skatt», samt om de er uenige med Reite at dette er villedende reklame.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Bildet er nok litt mer nyansert enn utdraget fra landingssiden du viser til. Jeg tror du må være enig i at hvis du leser kommunikasjonen vår om IPS, så fremgår det relativt tydelig at det dreier seg om skattefradrag, svarer kommunikasjonsrådgiver Ole-Christian Tronstad i en epost.

– Når det gjelder bruken av begrepene «en slags BSU for voksne» og «som BSU for voksne, hvor formålet er pensjon», er det en metafor vi bruker for å gi leseren et enkelt og forhåpentlig lettfattelig bilde av hva IPS handler om. Nemlig at sparing gir skattefradrag, som mange kjenner fra nettopp BSU-ordningen. Vi fastslår slett ikke at IPS er det samme som BSU for voksne, legger han til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Derfor vil ikke banker anbefale deg indeksfond

Argumenterer med at ikke alle tar ut pengene fra IPS

– Ifølge Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN fastsatte finansbransjen i 2010 en felles norm for markedsføring av IPS, og der går det blant annet frem at dere ikke skal bruke begrepet skattefradrag, men skattefordel eller skatteutsettelse. I og med at det er snakk om utsatt skatt, er det mer å betrakte som et rentefritt lån og ordningen har derfor få likheter med BSU. Er du uenig i det?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Som du er klar over, er ikke alle regler rundt IPS endelig vedtatt ennå. Vi er forespeilet at forskriftene skal være klare rundt 20. oktober. Når det endelige regelverket foreligger kan vi være mer konkrete. Hensikten med IPS er selvfølgelig pensjon, men for at skattesymmetrien skal være komplett fordrer det at man faktisk tar ut pengene. Vår erfaring etter 24 år i bransjen er at slett ikke alle tar ut midlene sine, svarer Tronstad.

Han vil samtidig presisere at sammenligningen med BSU handler om at begge er en skattefavorisert sparing, med binding til et bestemt formål.

Tronstad opplyser også at Skagenfondene er medlem av Verdipapirfondenes forening (VFF), og ikke Finans Norge. De vil derfor følge deres retningslinjer og markedsføringsnormer, men noe slikt er ennå ikke utarbeidet.

Les også: Tidligere stjerne-forvalter i Skagen mener relativ avkastning er uviktig

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forbrukerombudet følger med

Jo Gjedrem i Forbrukerombudet sier til Pengenytt at de ikke har vurdert konkrete tilfeller av markedsføringen av den nye IPS-ordningen ennå, men på generell basis sier han dette:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er problematisk dersom enkeltaktører eller bransjen bruker begrep som skattefradrag når de skal selge inn den nye IPS-ordningen, i og med at skatten må betales på et senere tidspunkt. Det er da en skatteutsettelse eller skattefordel, men ikke et fradrag.

Fagdirektør Jo Gjedrem i Forbrukerombudet. Foto: Kimm Saatvedt
Fagdirektør Jo Gjedrem i Forbrukerombudet. Foto: Kimm Saatvedt

– Hva synes dere om at noen bruker begrepet «BSU for voksne» da?

– IPS og BSU er veldig forskjellige produkter. Når du sparer i BSU får du faktisk et skattefradrag, men det gjør du ikke ved å spare i IPS. Jeg ser derfor ikke bakgrunnen for sammenligningen, svarer Gjedrem.

Han lover at Forbrukerombudet skal følge med på eventuelle brudd på markedsføringsloven fremover.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi vil følge med hvordan produktet blir markedsført fremover, og vil fortløpende vurdere behovet for å sette oss ned med bransjen for å sette noen felles premisser for markedsføringen igjen.

(For ordens skyld: Artikkelforfatteren og informasjonsdirektør i Finans Norge, Tom Staavi, har tidligere jobbet sammen i magasinet Dine Penger.)

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Les også:

Fire eksperter: Dette er ulempene med indeksfond

Bankrådgivere gir fondskostnadene lite oppmerksomhet i kundemøter

Slik har det gått med ekspertenes aksjeanbefalinger for 2017

Historisk svak krone: Har ditt aksjefond valutasikring?

Fra 1. september kan du investere via aksjesparekonto

Så mye må strømprisen øke for at solcellepanel på taket skal bli lønnsomt

Saken er opprinnelig publisert på Pengenytt.no