Sjefsøkonom håper budsjettet vil stimulere til økt innovasjon

Elisabeth Holvik. Foto: Sparebank 1.
Elisabeth Holvik. Foto: Sparebank 1.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sjefsøkonom mener reformer for å heve vekstkraften i norsk økonomi vil være like viktig som oljepengebruken.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) har i lengre tid varslet at budsjettet blir stramt og at oljepengebruken skal avta.

Med et oljefond på litt over 8000 milliarder kroner har regjeringen rekordhøyde 240 milliarder oljekroner til disposisjon til neste års budsjett, dersom handlingsregelen på tre prosent følges.

Sjefsøkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 tror regjeringen vil legge opp til en oljepengebruk rett under tre prosent av oljefondets verdi. Det vil si at de vil øke oljepengebruken fra 221 milliarder i årets budsjett til rundt 230 milliarder.

– Greier de bruke noe særlig mindre enn 230 milliarder så er det godt gjort, sier Holvik til ABC Nyheter. Hun mener fortsatt rekordlav rente og svak kronekurs, samt bedring i veksten i økonomien, gjør at det ikke lenger er behov for å stimulere like kraftig over statsbudsjettet som det som er blitt gjort de foregående årene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Finansminister Siv Jensen mener alle må skru ned forventningene noe i forkant av fremleggingen av neste års statsbudsjett torsdag. Foto: NTB scanpix.
Finansminister Siv Jensen mener alle må skru ned forventningene noe i forkant av fremleggingen av neste års statsbudsjett torsdag. Foto: NTB scanpix.

Ifølge E24 skal alle spor etter de siste årenes krisepakker være borte i neste års budsjett. De siste årene er det bevilget til sammen 9 milliarder kroner i tiltakspakker til de delene av landet som var hardest rammet av oljeprisfallet.

Les også: Fakta om lekkasjer fra statsbudsjettet for 2018

Ønsker reformer

Vel så viktig som hvor mye oljepenger som blir brukt, er hva regjeringen vil bruke de 1300 milliarder kronene i budsjettet til, mener sjefsøkonom Holvik.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det de burde bruke penger på er strukturelle reformer for å heve vekstkraften i norsk økonomi. Det var jo og tanken bak handlingsregelen, at den skulle bruke oljepengene til investeringer i infrastruktur, forskning og utvikling og vekstfremmende skattekutt for å øke vekstkraften når eldrebølgen treffer Norge, sier Holvik.

Jensen strammer inn

Ifølge finansminister Siv Jensen (Frp) skal flere midler i årets budsjett gå til forsvar, veier og sykehus, mens andre formål ikke kan vente seg den samme satsingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er sikkert mange som hadde håpet å få enda mer, og ikke blir fornøyde. Alle må skru ned forventningene noe. Dette er et budsjett for mer trygghet og for økt vekst slik at vi kan sikre velferden vår. Da må det prioriteres, sier Jensen til NTB.

Les også: Siv Jensen varsler hardere prioriteringer i budsjettet

– Stimulere til økt innovasjon

Til ABC Nyheter sier sjefsøkonom Elisabeth Holvik at det viktigste regjeringen kan gjøre er å fortsette å stimulere til økt innovasjon og etablering av bedrifter i Norge.

– De kan redusere arbeidsgiveravgiften for lærlinger, og gi skattekutt til de som investerer i nyetablerte bedrifter.

Sjefsøkonomen mener formuesskatten bør trappes videre ned på arbeidende kapital, og håper regjeringen vil gi andre former for stimuli til bedrifter for å utvikle teknologi og videreutvikle produkter.

– Videre bør en se på alle ulike typer trygdeordninger som holder folk utenfor arbeidslivet, sier Holvik og trekker fram kontantstøtten som et eksempel på et pasifiserende velferdsgode som bør avvikles.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: KrF og Venstre med lang kravliste til regjeringens budsjett

Få lekkasjer

Det har foreløpig kommet få lekkasjer fra budsjettet sammenlignet med tidligere år, men noen saker har allerede blitt kjent:

• Regjeringen foreslår en reell økning på 84,5 millioner kroner til Sjøforsvaret.

• Drøyt 2,7 milliarder kroner til et nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet i Oslo.

• Utvide låneordningen for kjøp av skip fra norske verft når disse skal brukes i Norge. Låne- og garantiramme på 10 milliarder kroner i 2018.

• 87 millioner kroner til sikring av Forsvarets bygninger samt infrastruktur som fiberkabler.

• 30 millioner kroner til innovasjonsprogrammet «DemoHav» for å støtte nye prosjekter i marine og maritime bedrifter.

• Støtten til skogbevaring, det såkalte regnskogfondet, økes med 42 millioner kroner til 3 milliarder kroner.

• 9,4 millioner kroner skal settes av for å kompensere lønn til personer som tjenestegjør i Sivilforsvaret.