Senterpartiet vil ikke støtte Thommessen som stortingspresident

Sp og SV fremmet mistillitsforslag mot Thommessen da Stortinget behandlet den såkalte byggesprekksaken før sommeren.

– Etter at Sp var med på mistillitsforslag mot stortingspresident Thommessen i vår, er det ikke naturlig å støtte hans gjenvalg, skriver Per Olaf Lundteigen i en tekstmelding til NTB.

Dersom Høyres stortingsgruppe velger å gå for gjenvalg av Thommessen, kan man derfor ende opp med at man får en stortingspresident som ikke får støtte av minst 19 av de 169 representantene.

Også SV kan slå følge, noe som vil øke antallet til 30.

SV vil ta stilling til saken når de ser hvilke kandidater som fremmes, opplyser kommunikasjonssjef Siri Gjørtz til NTB. Men hun viser til at partiet fremmet mistillitsforslag mot Thommessen i vår, og at ingenting har endret seg knyttet til dette.

Irettesatt og kritisert

De store overskridelsene i forbindelse med byggearbeider på Stortinget var bare en av flere saker der presidentskapet i forrige periode ble kritisert og irettesatt av Stortingets kontrollkomité.

Mistillitsforslaget fikk ikke flertall, men flere pekte på at det var det mer naturlig å følge opp dette når nytt presidentskap skulle velges etter valget. Blant dem var Thomessens partifelle Michael Tetzschner.

Lørdag 7. oktober skal Stortinget konstitueres og nytt presidentskap velges. Thommessen har sagt han ønsker gjenvalg. Regjeringspartiene Høyre og Frp er blitt enige med KrF og Venstre om å samarbeide om konstitueringen. Det betyr mest sannsynlig at den kandidaten som Høyres stortingsgruppe peker ut, vil få oppgaven.

Støtte fra Solberg

Høyre har offisielt ikke fastslått om partiet vil nominere Thommessen på nytt. Parlamentarisk leder Trond Helleland og Ingjerd Schou, som sitter i presidentskapet, har vært nevnt som mulige nye kandidater.

Statsminister Erna Solberg (H) sa før sommeren at hun ikke så noen grunn til at Thommessen ikke skulle være stortingspresident, noe som ble tolket som at hun støtter ham. Hun er ikke del av stortingsgruppen, og har dermed formelt ikke noe med valget å gjøre.

– Jeg mener slike feil må få konsekvenser, men det er pragmatikere som skal bestemme. I teorien er det gruppestyret, men i praksis er det Erna, sa en kilde i Høyre til Dagbladet denne uka.

Ikke uvanlig med noen blanke

Når Stortinget velger presidentskap er det vanlig at det er noen blanke stemmer og noen stemmer på «ikke foreslått kandidat». Det finner sted stort sett hver gang Stortinget har skriftlig votering av presidentskap, altså i det minste hvert 4. år, opplyser stortingssekretariatet til NTB.

Det skjer imidlertid ikke ofte at det er mange blanke stemmer. I 2007 ble det bedt om skriftlig votering på Carl I. Hagen (Frp) som visepresident. Resultatet av opptellingen den gangen viste 29 blanke og tre stemmer på ikke foreslåtte kandidater.