EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker vil doble størrelsen på EUs program for kvoteflyktninger. Foto: Jean Francois Badias / AP
EU-kommisjonen vil ha 50.000 nye kvoteflyktninger til Europa
EU-kommisjonen mener europeiske land bør ta imot dobbelt så mange kvoteflyktninger som i dag.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Kommisjonen la onsdag fram et forslag til nytt program for kvoteflyktninger for perioden fram til oktober 2019.
EUs forrige program ble vedtatt i 2015. I alt 23.000 kvoteflyktninger har nå kommet til Europa gjennom dette programmet og gjennom EUs samarbeidsavtale med Tyrkia.
Nå vil EU-kommisjonen at europeiske land skal ta imot minst 50.000 nye kvoteflyktninger de kommende to årene.
Flytter søkelyset
For å sukre pillen tilbyr Kommisjonen i alt 500 millioner euro i økonomisk hjelp til medlemsland som sier ja til å ta imot flyktninger – det vil si 10.000 euro per hode.
I det nye programmet rettes søkelyset spesielt mot utsatte land i Nord-Afrika og på Afrikas Horn – deriblant Libya, Egypt, Niger, Sudan, Tsjad og Etiopia. Samtidig mener Kommisjonen at europeiske land bør fortsette å ta imot syrere fra Tyrkia og andre land i Midtøsten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAktuelt: Høyre og Frp kan fort gå på et sviende asyl-nederlag
EUs innvandringskommissær Dimitris Avramopoulos skrev i sommer et brev til medlemslandene der han ba dem være så ambisiøse som mulig når det nye programmet skal sjøsettes. Brevet ble også sendt til Norge.
Vil endre reglene for grensekontroll i Schengen
EU-kommisjonen går motvillig med på at det bør åpnes for mer langvarig indre grensekontroll i Schengen-området.
I dag har medlemslandene i Schengen mulighet til å innføre midlertidig grensekontroll i opptil seks måneder hvis det oppstår alvorlige sikkerhetstrusler.
EU-kommisjonen foreslår nå at denne grensa bør forlenges til ett år.
Samtidig mener EU-kommisjonen at det bør være mulig å fortsette med grensekontroll hvis trusselen vedvarer. I slike tilfeller kan det derfor åpnes for grensekontroll i mer enn ett år. Men kontrollen skal ikke vare i mer enn tre år alt i alt.
I forslaget gir Kommisjonen delvis etter for press fra Norge og andre land som har innført midlertidig grensekontroll.
Norge har ønsket mer fleksible regler for grensekontroll og gikk tidligere i år sammen med Danmark, Frankrike, Tyskland og Østerrike om et eget forslag til regelendringer.
Forslaget som EU-kommisjonen nå legger fram, er noe mer restriktivt enn det Norge ba om sammen med sine fire partnere.
EU-kommissær Dimitris Avramopoulos understreker at grensekontroll kun skal innføres som en siste utvei. Normalen må fortsatt være fri ferdsel over grensene innad i Schengen-området, fastholder han.
– Men vi må balansere den frie ferdselen mot behovet for å håndtere sikkerhetstrusler, sier Avramopoulos.
Frivillig innsats
Kommisjonen er likevel klar på at landene selv må bestemme hvor mange de vil ta imot.
Gapet kan derfor bli stort mellom Kommisjonens ambisjoner og medlemslandenes innsatsvilje. Så langt har elleve medlemsland sagt seg villige til å ta imot i alt 14.000 kvoteflyktninger i den nye programperioden.
Norge gikk frivillig inn i programmet som ble vedtatt i 2015 og påtok seg å ta imot i alt 3.500 kvoteflyktninger gjennom dette. De aller fleste av disse har nå ankommet.
Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) uttalte nylig til ABC Nyheter at det ikke er aktuelt å øke Norges kvote i neste periode.
Aktuelt:
Listhaug mener mange flyktninger får for dårlig tilbud
