– Svarthyll kan motvirke diabetes

Giang Thanh Thi Ho avsluttet mastergraden sin ved Farmasøytisk institutt i 2013 med en avhandling som påviste i labforsøk at svartsurbær (også kalt aroniabær) inneholder stoffer som regulerer deler av immunforsvaret. Deretter gikk hun straks løs på en enda større oppgave: Hun ville undersøke om blomster og bær fra svarthyll (Sambucus nigra) inneholder stoffer med medisinske virkninger.

– Laboratorieforsøkene tyder på at svaret er «ja». Svarthyllblomster og -bær inneholder flere stoffer, deriblant polyfenoler og polysakkarider , som kan ha gunstige effekter mot både type 2-diabetes og det vi kaller inflammatoriske sykdommer, forteller Ho.

Testet 14 nordiske bær

Ho har laget vann- og alkoholekstrakter av svarthyllens bær og blomster og undersøkt hvordan ekstraktene virker på menneskelige muskelceller, leverceller og enzymer som finnes i tarmen. Hun har også testet 13 andre nordiske bær, for å se etter medisinske virkninger av tradisjonelle bestanddeler i den «nordiske dietten».

– Jeg testet krekling, tyttebær, blåbær, aroniabær, svarthyll, multer, bringebær, blokkebær osv. med tanke på å finne stoffer som kunne regulere glukoseopptaket i kroppen eller ha antioksidant-effekter. Det viste seg at alle bærene inneholder stoffer med interessante virkninger i laboratoriet, men med varierende aktivitet. Rips var blant bærene som var minst aktive, mens blomsten og bærene av svarthyll var så interessante at jeg valgte å studere dem videre, forteller hun.

Mye brukt i folkemedisin

Svarthyll er en stor busk eller et lite tre som kan bli opp til til meter høyt, med gulhvite blomster og blåsvarte bær. I folkemedisinen er både blomstene og saften fra bærene blitt brukt mot diabetes, infeksjoner, forkjølelse, influensa, revmatisme og fordøyelsesplager – og for bedre tannhelse.

Svarthyll vokser vilt i tempererte og tropiske strøk og dyrkes både kommersielt og som prydplante. I dag brukes svarthyllbær blant annet som kosttilskudd ved forkjølelse og som ingrediens i mat, mens svarthyllblomst brukes både som juice eller saft og som plantebasert legemiddel.

Svarthyllen er ikke så mye brukt i Norge, men du skal ikke lenger enn til Sverige og Danmark for å finne svarthyll (fläder, almindelig hyld) i populære saft- og snapsprodukter. I Tyskland lager de til og med øl med svarthylltilsetning. Den italienske likøren Sambuca inneholder derimot ikke svarthyll, selv om det latinske navnet tyder på det motsatte.

Les også: Naturstoffer fra samme tre dreper både malariamyggen og -parasitten

Effekt mot type 2-diabetes

Giang Thanh Thi Ho har i svarthyllen funnet flere interessante stoffer som blant annet kan virke godt for personer som lider av type 2-diabetes. Individer med denne diabetes-typen har dårlig regulering av blodglukose og fettsyrer i skjelettmuskulaturen og leveren.

I dag finnes det ca. 350 000 mennesker med type 2-diabetes i Norge, og antallet øker år for år, så her er det stort behov for nye medikamenter. Type 2-diabetes kan til en viss grad reguleres og behandles med kosthold, men for de fleste vil også medikamentell behandling bli nødvendig.

– Laboratorieforsøkene viser at svarthyllbær og -blomster inneholder stoffer som fører til økt opptak av glukose og fettsyrer i humane skjelettmuskelceller og humane leverceller. Økningen ligger typisk mellom 30 og 40 prosent. Skjelettmuskulaturen og leveren spiller en viktig rolle for reguleringen av glukosenivåene i blodet, så et økt opptak kan være et viktig bidrag til behandlingen av type 2-diabetes, forteller Ho.

Men Hos funn stopper ikke der: Hun har også funnet stoffer som hemmer to enzymer – alfa-glukosidase og alfa-amylase – som finnes i mage-tarmkanalen. Disse enzymenes jobb er å bryte ned store og ufordøyelige polysakkarider og karbohydrater til enklere stoffer som glukose (druesukker), som deretter kan tas opp i blodet.

– Når disse enzymene hemmes, går nedbrytingen av de store karbohydratene saktere. Dermed blir glukosemengdene i tarmen – og i blodet – fordelt over en lengre periode, slik at diabetikerne unngår de store «toppene» som kan være skadelige. Svarthyllekstraktene og deres innholdsstoffer var mer effektive enn legemiddelet akarbose, som brukes til behandling av diabetes i dag , forteller Ho.

Ho har dermed påvist at svarthyll både inneholder stoffer som kan forsinke nedbrytingen av karbohydrater i fordøyelseskanalen og andre stoffer som kan redusere innholdet av glukose i blodet.

Vi får hjelp av tarmbakteriene

De virksomme stoffene i svarthyll er i hovedsak av to ulike typer. Ho har påvist at pektiner – store kostfibermolekyler – i svarthyll regulerer det som kalles komplementsystemet i immunforsvaret vårt. Komplementsystemet er en gruppe proteiner som finnes i blodet vårt og som spiller en viktig rolle i forsvaret mot mange virus- og bakterieinfeksjoner. Labforsøk viser også at pektinene fra svarthyll stimulerer både "de store etecellene" – makrofagene – og de dendrittiske cellenesom utgjør et viktig forsvar mot bakterier og infeksjoner.

– Ved noen sykdomstilstander kan det være en god idé å hemme aktivering av makrofagene og de dendrittiske cellene, fordi man kan bli ganske syk av en immunologisk reaksjon – en inflammasjon – som blir for kraftig, kommenterer Hilde Barsett.

Barsett har vært Hos veileder under doktorgradsarbeidet, sammen med førsteamanuensis Helle Wangensteen, tilknyttet farmakognosi-gruppen ved Farmasøytisk institutt. Eili Tranheim Kase ved seksjon for farmasøytisk biovitenskap har bidratt med sin kompetanse innen diabetes og forskningserfaring med muskel- og leverceller.

– Svarthyll inneholder også interessante polyfenoler. Disse tas ikke lett opp fra tarmen, men heldigvis har vi tarmbakterier som klarer å bryte ned polyfenolene til det vi kaller metabolitter – og disse tas lettere opp fra tarmen. Det interessante var at metabolittene fra svarthyll også viste god effekt, i noen tilfeller bedre effekt enn de opprinnelige polyfenolene, forteller Helle Wangensteen.

De som vil vite mer om stoffene og nedbrytingsproduktene som er undersøkt av Ho, kan finne dette i hennes vitenskapelige artikler.

Plukket bær i skog og fjell

– Forsøkene viser at det er en viss forskjell på vannekstrakter og alkoholekstrakter fra svarthyll. Vannekstraktene inneholder mer av det vi kaller høymolekylære forbindelser, det vil si store molekyler som pektiner og store karbohydrater. Alkoholekstraktene inneholder derimot mer lavmolekylære forbindelser, altså mindre molekyler som for eksempel polyfenoler. Det ser ut til at ekstraktene av blomstene er litt mer effektive enn ekstraktene av bærene, tilføyer Ho.

Svarthyllbærene som ble brukt i undersøkelsen var en gave fra den farmakognosi-interesserte bonden Rune Hatleli fra Fresvik i Sogn og Fjordane, mens blomstene ble kjøpt på ulike Bondens marked i Oslo-området. De andre bærene ble stort sett levert av Wangensteen, som er en ivrig bærplukker når hun går tur i skog og fjell.

Plantemat er sunt

Hos forskning tyder på at de gamle folkemedisinerne virkelig var på rett spor når de anbefalte svarthyllsaft og andre uttrekk mot ulike sykdommer.

– Det er ingenting som tyder på at det er farlig å lage saft av svarthyll eller bruke svarthyllprodukter som finnes i helsekostforretningene, men husk at umodne bær inneholder giftige glykosider som kan gi oppkast og diaré. Bærene bør derfor varmebehandles før bruk, forteller Wangensteen.

Giang Thanh Thi Ho presiserer at alle hennes forsøk er utført i laboratoriet.

– Resultatene virker lovende, men det er nødvendig med studier på mennesker for å bekrefte eller avkrefte resultatene. Det hadde også vært veldig interessant å studere hvordan svarthyllstoffene virker, for det vet vi ennå lite om, oppsummerer Ho.

Hun tilføyer at et kosthold med høyt inntak av plantemat kan bidra til å forebygge og potensielt behandle visse kroniske sykdommer.

– Et økende antall studier viser at plantemat gir helsemessige fordeler ved å regulere immunforsvaret og hindre utviklingen av livsstilssykdommer. Resultatene av mine laboratorieforsøk føyer seg fint inn i det bildet, konkluderer hun.

Saken er først publisert på Titan.uio.no

Les også:

– Ikke noe klart skille mellom skolemedisin og naturmedisin

Gravide tar sjanser med urtepreparater