Økende lønnssprik i EU - europeisk fagbevegelse sier nei til kampanje

Ansatte i de ti østlige EU-medlemslandene tjener under halvparten av det man gjør vest i unionen, med unntak av Slovenia, der lønnsnivået ligger på 60 prosent av hva den gjør i vest.

Nivået varierer fra 18 prosent i Bulgaria til 42 prosent i Estland.

Og hva verre er - i en rekke av landene har etterslepet i lønn ikke skrumpet, men økt siden finanskrisen i 2008.

Det går fram av tall lagt fram av den europeiske paraplyorganisasjonen for fagorganisasjoner, ETUC, som i Norge feilaktig kalles for Euro-LO. Feilaktig fordi også Unio og YS er med.

I et land som Polen, for eksempel, lå lønnsnivået i 2008 på 31,0 prosent av gjennomsnittet i de 15 vestlige landene. I 2016 hadde tallet falt til 29,2 prosent.

Vil ikke være EUs lønnsslaver

– Lønnsgapet mellom øst og vest er sjokkerende stort. Det er resultat av utbytting av arbeidere i land der fagforeninger og kollektive forhandlinger står svakt, sier Esther Lynch i ETUC.

Hun påpeker at produktivitet og kostnadsnivå selvsagt har sitt å si for lønnsnivået, men ikke kan forklare det store gapet.

I øst murres det selvsagt, og det ytterliggående høyrepartiet Jobbik i Ungarn tok i vår initiativ til en kampanje for å gjøre EU også til en lønns-union, for å få vekk skillet.

Kampanjen «Wage Union» (Lønnsunion) dekker nå åtte land og har som mål å skaffe minst 1 million underskrifter. Det skal til for å fremme et såkalt borgerinitiativ i EU. Det innebærer at Kommisjonen blir forpliktet til å fremme forslag til hvordan en sak skal takles.

– Vi vil ikke lenger finne oss i å være EUs lønnsslaver. Vi ber ikke om almisser, men lik behandling i EUs arbeidsmarked: Lik lønn for likt arbeid, sier Jobbiks parlamentsmedlem Márton Gyöngyösi i en pressemelding.

– Hundrevis av busser og fly drar regelmessig til Vesten som del av «brain drain» (tap av kompetanse), og deres unge passasjerer pleier ikke å komme tilbake til Kroatia, sier det kroatiske medlemmet av initiativet, Frano Čirko.

Les også: Ap stemte ned forslag om å sikre norske lover og avtaler framfor EØS i norsk arbeidsliv

Vil ha mer av EU-sjefen

Gyöngyösi hadde nylig et møte med ETUCs generalsekretær Luca Visentini der han presenterte initiativet, men fikk en kald skulder.

Visentini kritiserer overfor det ungarske nettstede hirado.hu at initiativet ikke sier noe konkret om hvordan man skal oppnå kravet om lik lønn i øst og vest, og ikke sier noe om fagforeninger eller heving av minstelønn.

Gyöngyösi påpekte mandag at nesten 40 fagorganisasjoner støtter oppropet.

Sist fredag var 23 fagforeninger fra flere land til stede på et møte i det ungarske parlamentet for å diskutere oppropet om lønnsunion i EU.

Gyöngyösi er tilfreds med at EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker i sin årstale 13. september kom inn på lønnsforskjeller.

Men Jobbik-politikeren syns ikke det er nok om å snakke om lønnsforskjeller for utstasjonerte arbeidstakere, altså ansatte i østeuropeiske firmaer som sendes for å utføre jobber i vestlige land.

– Vår holdning er at det bare er en del av en stor skjevhet som angår hele Europa. Problemet kan ikke løses uten en gjennomgripende fjerning av lønnsulikheter og økonomisk integrasjon, mener Gyöngyösi.

Les også: EU-parlamentariker: – Utsendingsdirektiv gir sosial dumping

Europeisk fabevegelse: Mer overnasjonalitet, takk

ETUC-sjefen Visentine mener EU-presidenten malte et for rosenrødt bilde, og ikke nevnte sikring av arbeidsplasser når han snakket om klima- og digitaliseringssatsing.

Visentini ønsker velkommen Junckers signaler om revisjon av utstasjoneringsdirektivet, som mange mener fører til sosial dumping. Men han er enig i at det alene ikke er nok til å oppnå målet om likelønn.

ETUC, som tre norske hovedorganisasjoner altså er medlem av, går inn for økt overnasjonalitet ved å opprette et EU-arbeidstilsyn, ha en egen EU-finansminister og at flere beslutninger kan fattes med flertallsbeslutninger framfor enstemmighet.

Les også: – EUs frie bevegelse gir oss sosial dumping