Stadig kraftigere kritikk mot Suu Kyi

Rohingyaer ankommer en flyktningleir i Bangladesh.
Rohingyaer ankommer en flyktningleir i Bangladesh. Foto: Bernat Armangue / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Aung San Suu Kyis taushet om overgrepene mot rohingyaene møter internasjonal fordømmelse. Men skal hun få gjennomført endringer, må hun veie ordene sine.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det mener daglig leder i Den norske Burmakomité, Audun Aagre.

– Handling er viktigere enn ord. Jo mer hun sier, desto vanskeligere kan det bli å få til politiske endringer som kan bedre situasjonen for rohingyaene, sier Aagre til NTB.

– Men dersom Suu Kyi lar være å si noe om saken, og samtidig unnlater å gjøre noe, er det en politisk fallitterklæring, fastslår han.

Aung San Suu Kyi:

* Født 19. juni 1945. Hennes far, general Aung San, var en ledende forkjemper for at det daværende Burma skulle løsrive seg fra kolonimakten Storbritannia. Han ble drept i 1947.

* Utdannet seg i India og Storbritannia. Hun vendte i 1988 tilbake til hjemlandet, der hun ble generalsekretær i partiet Nasjonalligaen for demokrati (NLD).

* I 1989 ble hun pågrepet for å ha «truet statens sikkerhet», og hun gikk etter dette inn og ut av husarrest fram til hun ble satt fri i 2010.

* I 1990 vant NLD valget i landet, men de militære nektet å gi fra seg makten.

* San Suu Kyi ble tildelt Nobels fredspris i 1991.

* Ved suppleringsvalget til nasjonalforsamlingen i 2012 ble hun innvalgt sammen med 42 partifeller.

* Nasjonalligaen for demokrati (NLD) sikret seg flertall i Myanmars nasjonalforsamling under valget i november 2015.

* Grunnloven gir imidlertid landets militære hver fjerde representant i nasjonalforsamlingen og dermed vetorett over grunnlovsendringer.

* Grunnloven hindrer også Aung San Suu Kyi i å bli president, ettersom hun har vært gift med en utenlandsk statsborger.

* Suu Kyi har derfor fått en nyopprettet post som i praksis gjør henne til statsminister, mens den tidligere sjåføren hennes Htin Kyaw innehar presidentposten.

– Dårlig håndtert

Han mener det uten tvil er militæret som står bak de verste overgrepene i delstaten Rakhine, og at overgrepene som den ytterliggående rohingya-gruppa står bak, var det alibiet hæren trengte for å ta affære.

Tolv politifolk mistet livet i opprørsangrepet 25. august, men gruppa er også blitt beskyldt for overgrep mot sivile.

Burmakomiteens leder er kritisk til at Suu Kyi har valgt å påpeke at situasjonen er preget av «et isberg med feilinformasjon», men uten å si et ord om de massive overgrepene som sivile rohingyaer har meldt om.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hun kunne håndtert dette mer taktisk og uttalt seg på en måte som ikke er støtende for noen. Også hennes egne talspersoner har gitt feilinformasjon, sier han.

Aktuelt: Fredsprisvinner Malala kritiserer Suu Kyi for lidelsene til rohingya-folket

– Hærsjefens ansvar

Samtidig mener Aagre det er feil å ansvarliggjøre Suu Kyi for volden ettersom hennes regjering ikke har noen makt over sikkerhetspolitikken.

Myanmars Aung San Suu Kyi har ikke tittelen president ettersom hennes avdøde mann og hennes barn er britiske statsborgere, men hun regnes likevel som landets reelle leder. Samtidig er hennes makt over militæret begrenset. Foto: Nicolas Asfouri / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Myanmars Aung San Suu Kyi har ikke tittelen president ettersom hennes avdøde mann og hennes barn er britiske statsborgere, men hun regnes likevel som landets reelle leder. Samtidig er hennes makt over militæret begrenset. Foto: Nicolas Asfouri / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

– Det er to ulike maktbastioner i Myanmar, regjeringen og militæret. Det er på tide å lære seg navnet på Myanmars hærsjef, general Min Aung Hlaing, som har det reelle ansvaret for overgrepene, og som samtidig klarer å undergrave regjeringen, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

En FN-kilde opplyste onsdag at nærmere 150.000 rohingyaer har søkt tilflukt i Bangladesh for å komme unna den militære motoffensiven som ble iverksatt etter opprørsangrepet for knappe to uker siden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Burmakomiteen forventer nå at Suu Kyi følger opp anbefalingene i Rakhine-kommisjonens rapport, som kom dagen før volden blusset opp.

I rapporten blir regjeringen anbefalt å gi rohingyaene statsborgerskap, oppheve restriksjonene som den muslimske minoriteten lever under og å gjøre store økonomiske investeringer i den svært fattige delstaten.

Aktuelt:

Kilder: Myanmar har lagt landminer på grensen til Bangladesh

Redningsskip flyttes fra Middelhavet til Myanmar