Mener mediene løper i flokkStøttes av milliardærer: – Det multikulturelle prosjektet er utopisk

Programerklæring: «Å fremstille saker fra en annen vinkel enn etablerte massemedier, samt få frem sakene som massemediene ikke ønsker å dekke».

– Andre og jeg har en langvarig erfaring med norske medier. Vi mener det er mulig å gjøre ting på en supplerende måte. Tilrettelegge slik at aktører som ikke er komfortable med å opptre i de etablerte mediene, blir komfortable med å opptre. Vi skal også ha nett-tv med debatter, og gå i dybden, sier Helge Lurås, som blir ansvarlig redaktør, til ABC Nyheter.

Lurås mener fjernsynskanalene som lager valg-tv tvinger aktørene inn i et format han kaller venstrevridd.

– Det dominerer en slagside blant journalister og redaktører som ikke tilsvarer befolkningens profil, hevder Lurås, og utdyper:

– Vi står foran en del utfordringer for fremtiden som avgjøres nå. Partiene slipper for lett unna. De velger selv hva de vil snakke om. Mediene bør stikke mikrofonen litt mer ubehagelig opp i fjeset på politikerne, og spørre om det de ikke vil snakke om.

– Hva er det?

– Innvandring og migrasjon i kombinasjon med den utfordringen vi står i internasjonalt: Sammenbrudd av stater. Vi vil ha en mer ærlig diskusjon rundt det vi velger å gjøre. Dette er et politisk valg velgerne kan ta. Det er ikke helt fatalistisk, men vi ser det er en nødvendighet fordi nasjonalstaten forfaller og grensene åpnes, sier Helge Lurås.

Rike investorer

Investor Øystein Spetalen er blant investorene i Resett. Her taler han under Oslo Business Forum uken etter at Donald Trump vant presidentvalget. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Blant dem som har spyttet i én million kroner til webportalen Resett, er to av børsens bjellesauer Øystein Stray Spetalen og Jan Haudemann-Andersen. Det har også Mikkel Dobloug, Venstre-mannen som i fjor tok initiativ til et mulig nytt innvandringskritisk parti, Alliansen, på en middag der blant andre Christian Tybring-Gjedde (Frp) var til stede. Partiet så aldri dagens lys.

Partimateriellet som ble trykket opp, solgte mangemillionær Dobloug for 10.000 kroner til partiet som nå kaller seg Alliansen, opplyser leder Hans Lysglimt Johansen til ABC Nyheter.

Nettpioner og tidligere Opera Software-direktør Håkon Wium Lie er også blant dem som har investert i medieplattformen.

Lurås, som driver sitt eget Senter for strategisk analyse (SISA), er ansvarlig redaktør for Resett. I flere år ble han brukt av enkelte norske medier til å kommentere krig og terror. Lurås er utdannet siviløkonom og cand.mag fra Universitetet i Oslo. Han har også tjenestegjort på Balkan, har jobbet i Etterretningstjenesten og vært rådgiver ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Den siste tiden har han engasjert seg i innvandringsdebatten og medienes dekning av Donald Trump – og har fått til dels saftig kritikk av det som ironisk omtales som «kommentariatet», som mener han ikke kan tituleres «forsker» eller «ekspert», og ikke bør brukes til å kommentere hendelser.

Les også: Spetalen gir Trump full støtte

Akademia har vært mer ideologifabrikker

– Du mener norsk presse generelt løper i flokk?

– Ja, det gjør de. Det er komplekse årsaker til det. Ikke alle er pressens egen skyld. Årsaken ligger litt før de kommer til mediene. Det er en konsekvens av sosialiserings- og utdanningssystemet. Det er ikke slik at pressen er på en helt annen planet. Min analyse er at det er et utslag av sosialiseringssystemet vårt, hvordan akademia konstruerer verden.

Lurås sier han savner en mer realistisk tilnærming i mediene. Mange har ikke journalistutdanning, men samfunnsfag.

– Akademia har vært mer ideologifabrikker enn kunnskapsutviklere, mener Lurås, som fremfor å benytte begrepene venstre- og høyrevridd, velger å uttrykke det slik:

– Jeg setter heller skille mellom idealisme og realisme. Hvordan vi ser på menneskenaturen. I mange tiår har historien vært preget av gammel marxistisk tankegang. Det velmenende, sosialistiske prosjektet om at man kunne omdanne et samfunn i eget bilde. Skrekkbildet så vi i Sovjetunionen og i Pol Pots Kambodsja, sier Lurås, og understreker:

– Det multikulturelle prosjektet er utopisk sett fra meg.

Les også: Sheriffen lot fanger sitte bundet til de døde - i natt benådet Trump ham

Ikke slavedrivere

Lurås vil ikke svare på hvem som har tatt initiativ til Resett, utover at han selv naturligvis har vært en pådriver. Han sier han som redaktør ikke har blitt pålagt noen føringer av investorene.

– De har en oppfatning om at det jeg gjør er solid. De kjenner en trygghet om at dette blir håndtert på en ryddig måte.

Til Aftenposten sa Lurås nylig at bidragsytere skal bidra gratis, og at dette neppe blir noen pengemaskin. Han modererer det litt til ABC Nyheter. Det er de som driver meningsytringer som ikke skal få betalt – selv har han ikke fått en krone for alle de debattinnleggene han selv har skrevet.

– Vi skal ikke være slavedrivere. Vi vil basere oss på donasjonsordninger, ikke bare kapital fra investorene. Har noen penger å bidra med om de synes vi trenges i en medievirkelighet, kan de bidra. Eller bare gi oss tips. Vi er ikke naive. Vi skjønner at om folk skal bruke mer tid på det, skal de ha betalt.

– Blir det høyrevridd?

– Vi ser at noen kaller oss det. Jeg har oppfordret mange på den såkalte venstresiden til å skrive. Vi skal ikke bare drive megafon for de som er for nasjonalstaten, eller mer restriktive til åpne grenser. Vi vil gjerne høre gode argumenter. Hvis de kan overbevise meg og andre, lytter vi. Men det tror jeg ikke de klarer.

Les også: AUF-leder forstår at Trump bombet Syria

En tabbe

Lurås er blitt kalt både islam- og innvandringskritiker – og benekter ikke at han er det, selv om han foretrekker merkelappen religionkritiker. I tiden rett etter 22. juli-angrepene var han blant dem som tidlig spekulerte i at Al-Qaida eller andre muslimske terrorgrupper kunne stå bak.

Han kaller det en tabbe.

– Det var mest sannsynlig, og det var det de aller flest tenkte på den tiden. Det var en kompleks prosess. Der burde jeg ha handlet og tenkt annerledes. Jeg var konstant på telefon med medier hele tiden, og var derfor trolig den dårligst informerte i Norge. Jeg fulgte ikke med. Da jeg hørte om hva som skjedde på Utøya i tillegg til bomben i regjeringskvartalet, så sa instinktet mitt at noe skurret, at det neppe var islamister som sto bak. Da burde jeg ha fulgt magefølelsen. Det var en tabbe fra min side, sier lederen for Senter for internasjonal og strategisk analyse.

Trump riktig president

Før fjorårets presidentvalg i USA, hadde han en rekke kronikker og holdt flere foredrag der han langt på vei støttet Donald Trumps kandidatur. Etter innsettelsen er det blitt mer stille, men Helge Lurås vedgår:

– Jeg mener det var bra at Donald Trump vant og ikke Hillary Clinton. Vi får en rystelse i systemet som the establishment fortjener, og det mener jeg er gunstig. Så er det en risiko for at det går fullstendig av skinnene. Den risikoen må man ta.

Les også: Norsk milliardær møtte Scaramucci: – Opptatt av å kommentere andres feil

Scaramucci-tilhenger

På Facebook skrev Lurås den 30. juli at han gledet seg til å følge Trumps nytilsatte kommunikasjonssjef Anthony Scaramuccis arbeid videre.

Foto: Skjermdump, Facebook

Det var tre dager etter at The New Yorker offentliggjorde «The Moochs» noe friske samtale med magasinets journalist. Der kalte Scaramucci stabssjefen i Det hvite hus « en jævla paranoid schizofren paranoiker», mens han om sjefsstrategen sa: «Jeg er ikke Steve Bannon, jeg prøver ikke å suge min egen p***».

– Dagen etter ditt Facebook-innlegg, etter å ha hatt jobben i ti dager, ble han sparket. Det var kanskje en noe dårlig analyse?

– Det kan du si. Men jeg tror fortsatt han ville skapt en veldig positiv dynamikk. Han er et usedvanlig menneske med stor intelligens. Hadde han fortsatt ville den posteringen stått seg godt. Det ville vært interessant å følge. Om Trump ringer og tilbyr meg en jobb i Det hvite hus, hadde jeg tatt den, sier Lurås, og skynder seg å tilføye:

– Om jeg finner en vikar til SISA og Resett. Det hadde vært et interessant sted å være. Ingen andre enn de som er der vet hva som foregår, sier Helge Lurås.

– Er du Frp’er?

– Jeg er ikke medlem i noe parti. Jeg har ikke stemt veldig hyppig heller. Jeg kommer sikkert til å stemme denne gangen. Men jeg er en individualistisk sjel. Ingen partier representerer alt jeg mener. Men noen saker er mer kritisk viktig enn andre. Klart jeg har oppfatning hva som er riktig i øyeblikket, gitt de kriteriene vi har, sier ansvarlig redaktør Helge Lurås.