Møtt med rasisme i barneskolen

«Jeg jobbet på et bakeri rett etter videregående og i studietiden. Da var jeg 18–19 år. Det var min første jobb, og jeg hadde ikke drevet med noe jobbsøking før det. De var veldig søte folk. Men da opplevde jeg en dame som ikke ville bli ekspedert av meg, fordi jeg var brun».

Dette er historien til Miriam Heinesen (28), en av mange historier fra ungdom som opplever rasisme og diskriminering i en rapport fra Antirasistisk Senter, om ungdom og rasisme.

Det er flest opplevelser med rasisme i barne- og ungdomsskolen, men også på videregående er det rasisme. Miriam Heinesen er en av dem som bidrar til rapporten. Hun bor i Oslo.

– På en måte bærer man opplevelsene med seg. Man får en skepsis og man kan tenke at hendelser er på grunn av hudfargen og man blir mer vâr. For min del, som voksen, er det helt jævlig å tenke på at andre barn skal oppleve noe slikt, sier Heinesen.

Les også: Grov rasisme forsurer på Blindern

Diskriminering

Det er gjort individuelle dybdeintervjuer med 25 personer, og skriftlige skjemaer som er fylt ut av 502 personer. Spørsmålene er kategorisert etter ulike arenaer hvor ungdom har opplevd diskriminering, eksempelvis skole, offentlig transport, utesteder, butikker, på gata og andre steder.

Der hvor én av eller begge foreldrene er født i et annet land enn Norge, opplever en av fire elever rasisme, diskriminering eller urettferdig behandling på skolen regelmessig. Det vil si to til tre ganger hver måned eller oftere. Omtrent hver sjette opplevde urettferdig eller negativ forskjellsbehandling ukentlig mens de gikk på barne- og ungdomsskolen. Mange sier også at skolen har fulgt lite opp, eller ikke i det hele tatt.

Når den gruppen de selv tilhører er en del av undervisningstematikken, bidrar det til å utsette dem for rasistisk sjikane. Altså betyr det at om skolen underviser om jøder eller omreisende, øker rasismen mot dem.

Politirasisme

Ungdom forteller også om rasisme og diskriminering i møte med politiet og åtte prosent oppgir at de gjennom «tilfeldige» kontroller, opplever politiet, som skal beskytte mot rasisme, som en utøver av nettopp rasisme.

– Norsk politi driver ikke med raseprofilering, og det er nulltoleranse for rasisme i politiet, sier seksjonssjef Harald Bøhler i Politidirektoratet (POD).

Han presiserer at alle som har vært gjenstand for utlendingskontroll og opplevd at politiet opptrådte ulovlig eller urimelig, kan klage eller anmelde forholdet.

– Det er beklagelig om enkelte opplever å bli stoppet av politiet flere ganger uten at det var hold i mistanken om manglende oppholdstillatelse. Her har politiet fokus på å bli bedre. Det er samtidig verdt å minne om at utlendingskontroll som ikke avdekker ulovligheter ikke registreres i politiets logg på annen måte enn tid, sted og bakgrunn for at polititjenestemannen var på stedet, sier Bøhler.

Les også: Sommerjobb som stripper

Foreslår kvitteringssystem

Leder for Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, mener det er på tide å ta fatt i problemene og at regjeringen innfører en tiltaksplan mot rasisme og diskriminering.

– La oss gjøre det motsatte av Donald Trump og anerkjenne problemet, angripe det rett på og gjøre noe med det som dessverre mange opplever, sier Berglund Steen.

Han sier også at regjeringens mål om å sende ut ubegrunnede asylsøkere er en medvirkende årsak til at flere også blir stoppet på gata i jakten på asylsøkere.

– En løsning kan være å innføre et kvitteringssystem der du får en kvittering om du blir stoppet av politiet, sier Berglund Steen.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!

Dette forteller ungdommene

I rapporten forteller mange om sine opplevelser.

– Åh, sånne som henne

«Jeg jobbet på et bakeri rett etter videregående og i studietiden. Da var jeg 18–19 år. Det var min første jobb, og jeg hadde ikke drevet med noe jobbsøking før det. De var veldig søte folk. Men da opplevde jeg en dame som ikke ville bli ekspedert av meg, fordi jeg var brun. Hun var eldre, og hun sto i kassen, litt sånn på siden, mens jeg ekspederte, og kom liksom aldri fram. Jeg skjønte at det var noe galt, så jeg spurte om hun ville ha hjelp. Og hun svarte at hun ville ha hjelp av noen andre. Og da skjønte jeg det med én gang, at det var fordi jeg er mørk. Så jeg gikk for å hjelpe noen andre, og lot henne bare stå. Og da sa hun til de hun sto i kø med «Åh, sånne som henne, som kommer og tar over landet vårt.» Men de som sto med henne i køen ble jo kjempesinte på henne. De reagerte. Men jeg ble jo flau da, selvfølgelig. Og så ble hun til slutt ekspedert av en annen. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle håndtere det».

Miriam (28)

– Ikke ta det personlig

«På den forrige jobben jeg hadde var det en kollega som alltid skulle rette på norsken min, og gjorde narr av den, selv om jeg snakker flytende norsk og jeg er født og oppvokst i Norge. (…) Jeg sa ifra til sjefen. Men vedkommende svarte: «****** sier det kun for ditt eget beste, ikke ta det personlig.»

Gutt (25), Oslo

Skolen

«De kastet ting på meg og behandlet meg annerledes på grunn av hudfargen og religionen min.»

Jente (16)

«Det eneste var at jeg har et annet navn. Men det var nok til å få disse barna til å begynne å utestenge meg, eller fryse meg ut. Kaste kongler, steiner og sånne greier. Jeg glemmer heller aldri navna til disse folka, og lærerne som bare ignorerte det.»

Awar (22)

«Jeg husker én episode fra barneskolen hvor jeg gikk i en trapp, og en som gikk et par år over meg ropte «Jævla svarting! Neger!» Og jeg gikk og gråt nedover trappen, og det var jo egentlig helt forferdelig. Nå tenker jeg jo «stakkars han», men da var det jo helt jævlig. Jeg tror jeg gikk i andreklasse. (…) Og når det var krangel mellom guttene og jentene, da var det jo «neger» eller «jævla svarting» som kom veldig fort.»

Aisha (28)

«Det kunne være veldig banale ting, som å bli kalt «ape». Særlig den er.. Det er vondt. Jeg ble kalt «ape», eller de sa «Åh, du er så svart som..» et eller annet, sånne ting. Men «ape» var den som virkelig traff.»

Adam (24)

«En annen gang var det en fyr som tok tak og dro meg etter håret, langs gulvet. Men det ble ikke tatt noe mer enn der og da. Det ble ikke noe mer.»

Laila (30)

Grensekontroll

Flere oppgir å bli stoppet ved grensen da de kommer hjem fra reise.

«Jeg blir veldig ofte stoppa. Jeg har ei venninne som var veldig stressa, og hun bare «jeg vil ikke reise med deg, for jeg kommer til å bli stoppa!» I Oslo, når jeg kommer hjem fra en tur, så opplever jeg at de sjekker bagen min. Det har skjedd kanskje fem ganger, eller noe sånt. Og veldig ofte, det blir alltid sånn at jeg skal få ekstra sjekk. Det er veldig mye av det. Også når jeg skal inn steder, USA og sånn. Alle andre jeg har reist med har alltid kommet gjennom, og så blir jeg stående i en halvtime og snakke med dem. Jeg føler at det kan bli litt tungvint, når man blir stoppa så ofte. Det er ikke sånn at hver gang noen stopper meg, så bare «This is racism!» Men jeg har jo tenkt når jeg blir stoppa. Er dette tilfeldig? For det skjer veldig ofte. Det er ikke sånn at jeg tenker veldig mye på det, men jeg har blitt stoppa mye, i tollen og. Det kan jo være fordi jeg blir veldig stressa av politi og sånn. Hvor jeg føler at jeg har gjort noe galt, selv om jeg ikke har det. Det er bare det at det skjer så ofte, og jeg har tenkt at det er fordi jeg ikke ser helt «etnisk norsk» ut.»

Sophia

Er du jøde?

«Jeg gikk i andreklasse, husker jeg spesielt godt, og en sjuendeklassing kom bort bare for å stadfeste at jeg var jøde. Det var ganske ubehagelig, for han kom bort med en gjeng, og det var ikke noe positivt ment. Det var mer sånn «du er jøden, ikke sant?». (…) Og så var det to stykker som slang «jøde». Det var ikke «jævla jøde», men det var et eller annet ord de hadde puttet foran. Jeg tok ikke dette personlig, jeg reagerte på det husker jeg, men jeg gjorde ikke noe med det. På universitetet var det også en som spurte «Er det du som er jøden?». Og jeg svarte «Ja, det er jeg som er jøden, var det noe du lurte på?» «Nei, nei. Jeg ville bare plassere deg.»

Shira (22)

Saken ble først publisert i Dagsavisen.