Ny forsamling i Venezuela tilsidesetter nasjonalforsamlingen

Beslutningen ble fattet via et dekret utstedt tirsdag ettermiddag lokal tid. Dekretet hindrer den opposisjonskontrollerte folkevalgte nasjonalforsamlingen og andre statlige organer fra å blande seg inn i lover som den nye forsamlingen finner det for godt å innføre.

President Nicolás Maduro har sagt at forsamlingen er et forsøk på å løse landets politiske krise, men opposisjonslederne mener det bare er en måte for Maduro å sikre seg all makt på.

Opposisjonen og en voksende liste med utenlandske regjeringer har nektet å anerkjenne den nye grunnlovsgivende forsamlingen.

Maduro inviterte tirsdag allierte nasjoner til et møte, inkludert Cuba og Bolivia, som sa seg enige i hans påstand om at Venezuela er et mål for USA på grunn av oljen og mineralene.

– Venezuela er den store prisen, kronjuvelen, det er det de sier i gangene i Washington, sa Maduro til sine allierte.

Fordømmer

Venezuelas regjering blir stadig mer isolert internasjonalt. FN krever at landet må etterforskes for brudd på menneskerettighetene.

– Ansvaret for brudd på menneskerettighetene som vi rapporterer om, ligger på øverste regjeringsnivå, sa FNs menneskerettssjef Zeid Ra'ad al-Hussein.

Diplomater fra tolv land gikk umiddelbart ut og fordømte beslutningen til Venezuelas grunnlovsgivende forsamling og sa at de ikke anerkjenner den. Landene er i disse dager samlet i Perus hovedstad Lima. I en erklæring skriver de blant annet at de «fordømmer bruddet på demokratiske rettigheter i Venezuela».

Blant landene er en rekke av Venezuelas naboland, samt Canada og Mexico.

Perus utenriksminister Ricardo Luna sa ifølge Reuters at Venezuela nå er et diktatur.

Krise

Minst 125 personer har siden april mistet livet i opptøyer og sammenstøt. FN mener sikkerhetsstyrker og regjeringstro grupper har ansvar for minst 73 av dødsfallene.

Oljerike Venezuela sliter med skyhøy inflasjon, økende kriminalitet og arbeidsledighet samt mangel på medisiner og andre basisvarer.

Hittil i år har over 52.000 venezuelanere søkt asyl i utlandet, nesten dobbelt så mange som i hele fjor. Det antas at langt flere har forlatt landet, som har en befolkning på rundt 30 millioner.