Sametingsvalget: – Det handler om å ta tilbake sin identitet og historie

– Jeg tror det er flere og flere som får det greit med seg selv med det å være same, også blant de eldste, sier plenumsleder i Sametinget, Jørn Are Gaski, til NTB.

Til sametingsvalget i år står det 1.953 flere personer i manntallet enn ved valget for fire år siden. Aller størst økning har det vært blant de eldste velgerne, fra 67 år og eldre. Geografisk har økningen vært størst i Sør-Norge, der har antallet stemmeberettigede økt med 29 prosent.

– Stort steg å melde seg inn

Manntallet til sametingsvalget har vært dominert av velgere over 40, men Gaski håper at årets trend, der de yngste og eldste kommer inn, viser at noe har løsnet.

– Det er mange av de eldste i min familie som ikke står i manntallet, og dette er folk som har samisk som morsmål. De har nok opplevd en del diskriminering, og at det var lite positivt i å være samisk, sier Gaski.

Han får støtte av lederen for den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh, Dávvet Solbakk.

– Mange av de eldre samene har opplevd den hardeste fornorskningen. Mine besteforeldre har gått på internatskole, og det er et stort steg for dem å melde seg inn i manntallet og det samiske samfunnet, sier Solbakk til NTB.

Les også: Sametingskandidat mener alle samer bør få borgerlønn

Identitetsmarkør

Ved forrige valg stemte 66,9 prosent av dem som sto i manntallet, og både Gaski og Solbakk mener at det er mange som registrerer seg i manntallet for å markere at de er samiske, vel så mye som fordi de ønsker å delta politisk.

– I Sør-Norge er det en identitetsmarkør å skrive seg inn i manntallet. Det er gjerne eldre samer som har flyttet sørover for lenge siden, som skriver seg inn nå, og så gjør barnebarna deres det også, sier Gaski.

Han mener at utflyttingen ikke er stor nok til å forklare veksten i Sør-Norge, så det må være nye velgere som har blitt bevisstgjort.

– Det handler om å ta tilbake sin samiske identitet og historie, sier Gaski.

Sannhetskommisjonen engasjerte

Nasjonale politiske saker, som sannhetskommisjonen som skal granske fornorskningen, har styrket engasjementet, mener Solbakk.

– Jeg opplever samisk ungdom som kjempeengasjert, det virker som om det er veldig i vinden, og ungdom forstår alvoret i å engasjere seg, sier Solbakk.

– Det er et stort skritt å melde seg inn i manntallet, for da er man samisk. Og så synes jeg at alle skal bruke den stemmen de har fått, oppfordrer Solbakk.

Les også: Listhaug foran 500 muslimer: – Vi er fullstendig klar over at det finnes ulver i fåreklær

Mange må forhåndsstemme

Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning advarer mot å legge for mye vekt på at manntallet har økt med 13 prosent. Før forrige valg hadde det økt med 8 prosent.

– Manntallet har økt jevnt og trutt ved hvert valg, sier Saglie.

Den jevne økningen betyr også at selv om stadig flere stemmer ved sametingsvalget, øker også antallet som ikke stemmer.

Gaski sier at han hvert valg mottar fortvilte telefoner fra personer som trodde de kunne stemme på valgdagen, men som ikke får avlagt stemme. I kommuner med under 30 registrerte velgere, må nemlig alle som ønsker å delta i valget avlegge forhåndsstemme, for å sikre dem hemmelig valg.

– Man kunne hatt en valgterminal i valglokalet der man stemte elektronisk, foreslår Gaski som en løsning.

Les også: NRKs dab-sjef forsvarer omleggingen