Barn av innvandrere utgjør flertallet ved 52 Oslo-skoler: – Vi må vurdere bussing

Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) får signaler fra politiet i Oslo som bekymrer ham. I juni slo politiet alarm om voldelige ungdomsgjenger i hovedstaden.

– Direkte knyttet opp mot den raskt økende innvandrerbefolkningen, sa Amundsen til ABC Nyheter i forrige uke.

Amundsen får støtte av FAU-leder i Søndre Nordstrand, Lise Ones, men FAU-lederen etterlyser mer debatt om integrering og flere tiltak.

– Vi har ført en integreringspolitikk som har vært altfor defensiv. Det er to verdener i en og samme by, sa FAU-lederen tirsdag. Hun etterlyser ekstra bevilgninger til språkopplæring og aktiviteter.

– Uten et felles språk, ingen felles plattform. Da forblir vi to verdener i en og samme by, sa Ones.

Bakgrunn: – Det er nærmest så vi må lete etter norsk kultur

Fire av ti elever er barn av innvandrere

I 2015 utgjorde barn av innvandrere flertall ved en tredel av grunnskolene i Oslo, ifølge TV 2.

I 2017 utgjør utgjør minoritetsspråklige flertallet på 52 av 132 skoler.

Statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen besøker Lakkegata skole. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Ved inngangen til 2017 var fire av ti elever ved osloskolene minoritetsspråklige elever, det viser statistikk fra Oslo kommune.

Av 62.668 elever er 24.668 minoritetsspråklige elever.

13.585 har vedtak om særskilt norskopplæring.

Samlet sett er det i Oslo kommune seks skoler hvor andelen elever med minoritetsspråklig bakgrunn overstiger 90 prosent.

På skoler som Bekkelaget, Bogstad, Disen og Kjelsås er andelen under syv prosent.

Les også: SV-Audun: Frp og Listhaug gjør innvandring utfordrende

Sp-topp: – Vi må vurdere bussing

Senterpartiets førstekandidat i Oslo, Aisha Naz Bhatti, uttrykte i juni bekymring for økende ungdomsvold i Oslo.

Bakgrunn: Politiet slår alarm om voldelige ungdomsgjenger

Bhatti bor selv i bydelen Søndre Nordstrand. Etter å ha lest saken om FAU-lederens bekymring mener hun politikerne «må finne løsninger som faktisk fungerer» og integrerer.

Lanserer Oslo-tiltak: Aisha Naz Batti (Sp) Foto: Senterpartiet

– Regjeringen snakker med to tunger. De hevder integrering er viktig, men fører en splittende retorikk og setter grupper opp mot hverandre. Frp har vært høyt på banen og snakket om at parallelle samfunn må bekjempes, men konkrete tiltak på hvordan man motvirker en slik utvikling har vært fraværende, sier Senterpartiets førstekandidat til ABC Nyheter.

Hun mener det kreves et ordentlig løft i enkelte bydeler og lanserer følgende liste:

• Det må gis støtte til norskopplæring til barn som henger etter i språkutviklingen i barnehagene.
  
• Småbarnsforeldre må trekkes inn på arenaer som oppfordrer til deltakelse i kultur og utdanning. Eksempler er lesesirkler med barn, babysvømming, babykino.
  
• Leksehjelpen må styrkes og norskkurs gis utenom vanlige timer til de som trenger det.
  
• Tospråklig opplæring må styrkes i Osloskolen.
  
• Vi må få en bedre etnisk miks på skolene – vi må vurdere bussing og omdefinering av skolegrenser.
  
• Grunnleggende kulturtilbud som bad, idrettsanlegg, bibliotek må styrkes og skaleres i forhold til innbyggertall i bydelen.
  
• Bygge ut ungdomsklubber.
  
• Hver bydel skal ha en gruppe i politiet som arbeider tett opp mot ungdomsmiljøene i bydelen.

Omstridt forslag

Barnetoget foran slottet i Oslo 17. mai 2016. I 2017 utgjør utgjør minoritetsspråklige flertallet på 52 av 132 skoler. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Det har de siste årene vært en stadig tilbakevendende debatt i Oslo om man skal gå inn for å busse elever med innvandrerbakgrunn til skoler der det går flere etnisk norske elever.

Bhatti sier det er tid for å igjen diskutere ideen.

– Å busse elever i seg selv er ikke et mål, men et middel for å få en bedre miks på skolene. Det er ikke snakk om å busse elever fra øst til vest, men se over skoler i de ulike bydelene og hvordan man får en elevmasse med bedre blanding. Vi må se nærmere på hvordan vi gjør dette i praksis, men først og fremst må vi jo få et politisk initiativ til å løse utviklingen av segregerte skoler. Men det ser ut til at ingen tar tak i det, sier Bhatti.

Hun lover at tiltakene ikke skal være valgkampflesk.

– Vi må gi Søndre Nordstrand et områdeløft. Hvis jeg kommer inn på Stortinget så vil det ikke bare være tomme ord og løfter. Folk er trøtte og lei etter å ha kjempet en utrettelig kamp for bydel Søndre Nordstrand. En bydel med 38.000 innbyggere, sier Bhatti.

Les også: Ekstra politiressurser satt inn i Oslo sør

Tybring-Gjedde: – En fallitterklæring

Fremskrittspartiets 2. kandidat i Oslo, Christian Tybring-Gjedde, mener bussing er en «falliterklæring».

– Dersom foreldre med innvandrerbakgrunn ønsker at barn i større grad skal omgås etnisk norske barn, burde foreldrene la barna søke fellesarenaer gjennom hele oppveksten. Vi må heller ikke glemme at foreldrene selv har valgt å bosette seg i de områdene med høyest innvandrertetthet, sier Tybring-Gjedde til ABC Nyheter.

Han mener Bhatti bommer totalt når hun sier Fremskrittspartiet har manglet tiltak.

Christian Tybring-Gjedde (Frp) vil ikke støtte bussing av skoleelever i Oslo. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Frp er det partiet som har viet mest tid, gitt problemstillingen størst oppmerksomhet og fremmet flest forslag for å få til en bedre integrering. Frp satte sågar ned et eget Bærekraftutvalg som gjennomgikk alle utfordringer knyttet til innvandring fra land utenfor den vestlige kulturkrets. Utvalget kom opp med en rekke forslag for å styrke integreringen, sier Tybring-Gjedde til ABC Nyheter.

– Integrering starter i hjemmet

Frp-politikeren påpeker at familien har et ansvar for å integrere barna deres.

– La det være helt klart. Integrering starter i hjemmet og er ikke primært en offentlig ansvar. Familien har ansvar for å forberede barna på hverdagen som vil møte dem i eget land. Det offentlige Norge har en rekke tiltak som omfatter alle. Det er fritt opp til foreldre med innvandrerbakgrunn å benytte seg av disse fellesarenaene. Der vil man også møte etnisk norske barn og på naturlig vis igangsette en sosialiserings- og integreringsprosess. Dette gjelder også de kulturelle arenaene, sier Tybring-Gjedde.

Han er sterkt kritisk til kontantstøtten. 31. juli ble den økt til 75.000 kroner.

Den gang uttalte byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune, Tone Tellevik Dahl (Ap), at «kontantstøtten i stor grad holder innvandrerbarn hjemme», og forventet at en eventuell ny Ap-regjering fjerner hele kontantstøtten.

– Foreldre med innvandrerbakgrunn må avslutte bruken av kontantstøtte. 70 prosent av mødre med pakistansk bakgrunn benytter seg av kontantstøtteordningen. For enkelte andre etnisiteter er tallet enda høyere, sier Tybring-Gjedde.

Tybring-Gjedde sender ABC Nyheter en liste med råd til innvandrerforeldre. En listen han i sin tid lagde sammen med nåværende justisminister Per-Willy Amundsen. Den gang ble det bråk rundt rådene.

Tybrings råd til innvandrerforeldre

– De har like stor, hvis ikke større, gyldighet i dag, sier Tybring-Gjedde:

• Snakk norsk til barna i hjemmet
  
• La barna se på norsk barne-TV og lytte til norsk radio
  
• Les norske eventyr og barnebøker for barna
  
• La barna besøke klassekamerater, overnatte hos venner og delta i bursdagsfeiringer (sosialiseringen skjer utenom skoletiden)
  
• Engasjer dere i barnas skolehverdag gjennom foreldremøter og FAU
  
• Slutt å sende barna deres på Koranskoler etter skoletid
  
• La dem heller bruke denne tiden til lekselesing og lek
  
• Vær aktive i nærmiljøet - delta i idrettslagene, musikkorpsene og på dugnadene
  
• Slutt å ta med barna på månedslange ferier i opprinnelseslandet
  
• Slutt å importere ektefeller og la barna deres få gifte seg ut av kjærlighet
  
• Frigjør døtrene deres. La de få prøve seg frem i det norske samfunnet – ikke legg kulturelle eller religiøse restriksjoner og begrensninger på deres frihet