Politikerdrap og voldelige opptøyer under omstridt valg i Venezuela

Sammenstøtene mellom venezuelanske sikkerhetsstyrker og demonstranter i Venezuela har ofte vært voldelige. Her fra demonstrasjoner i Caracas fredag 28. juli.
Sammenstøtene mellom venezuelanske sikkerhetsstyrker og demonstranter i Venezuela har ofte vært voldelige. Her fra demonstrasjoner i Caracas fredag 28. juli. Foto: Ariana Cubillos / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere er drept i uro og opptøyer under det omstridte valget i Venezuela. Kandidat til grunnlovsforsamlingen og en ungdomsleder er blant dem.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hundretusenvis av venezuelanske soldater er utplassert rundt om i landet. Støttet av pansrede kjøretøy tok soldatene i bruk gummikuler, tåregass og sjokkgranater for å slå ned på demonstrasjoner i hovedstaden Caracas.

–Jeg vet ikke hvor hatet deres kommer fra. Dette er krig, sier Conchita Ramirez fra Caracas til TV-kanalen Vivo Play, og beskriver soldater som skyter mot bygninger og folk.

Det var på forhånd ventet uro i forbindelse med det kontroversielle valget på en grunnlovsgivende forsamling. Det ble beordret av president Nicolás Maduro til tross for flere måneder med demonstrasjoner og kraftig internasjonal kritikk.

En 39-årig advokat som var kandidat til forsamlingen fra den sørøstlige byen Ciudad Bolivar, ble skutt og drept av angripere som trengte seg inn i hjemmet hans natt til søndag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Under demonstrasjoner i den nordøstlige byen Cumaná, ble en 30 år gammel regional sekretær for ungdomspartiet Accion Democratica skutt og drept.

Ytterligere to menn, henholdsvis 28 og 39 år gamle, ble funnet døde etter ha blitt skutt under demonstrasjoner i den vestlige staten Merida.

Seierssikker

Den 545 medlemmer store grunnlovsforsamlingen vil få makt til å oppløse den opposisjonskontrollerte kongressen og endre på lover gjennom en reform av grunnloven.

En seierssikker president avga i morgentimene søndag sin stemme i det omstridte valget.

– Jeg er den første til å stemme her i landet. Jeg ber om Guds velsignelse, slik at folket fritt kan nyte godt av sin demokratiske rett til å stemme, sa Maduro da han sammen med kona Cilia Flores stemte ved et valglokale vest i hovedstaden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Cilia Flores er for øvrig selv en av kandidatene til forsamlingen, der en tredel ikke skal velges, men utnevnes fra fagforeningene og andre grupper i sivilsamfunnet og næringslivet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Kandidat skutt og drept under valget i Venezuela

Boikotter

Valgdeltakelsen vil bli avgjørende for legitimiteten til avstemningen, men det utradisjonelle valgsystemet vil gjøre dette vanskelig å måle.

Opposisjonen har varslet at de boikotter valget, og mener valgsystemet er rigget til fordel til Maduros sosialistparti.

De betegner valget som et desperat forsøk fra president Nicolás Maduro og Sosialistpartiet på å beholde makten i landet.

Ifølge en måling fra opposisjonsstøttede Datanalisis, er 70 prosent av folket motstandere av å utpeke en grunnlovsforsamling. 80 prosent skal være motstandere av Maduros lederskap.

Ana Contreras, som valgte å avgi stemme i søndagens valg, er imidlertid ikke blant disse.

– Jeg har kommet for å stemme for å vise gringoene (utlendingene) og opposisjonen at vi ønsker fred, ikke krig, og at vi støtter Maduro, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: UD fraråder nordmenn å reise til Venezuela

Protestforbud

Minst 113 mennesker har mistet livet i voldsomme opptøyer og sammenstøt mellom politi og demonstranter i Venezuela siden april i år, åtte av dem den siste uka.

Frem til søndag hadde demonstrantene i hovedstaden Caracas stort sett glimret med sitt fravær siden Maduro tidligere i uka innførte protestforbud til over helga og truet med ti års fengsel for dem som bryter det.

FN stiller spørsmål ved lovligheten av valget og det samme gjør USA og nabolandene, som har signalisert at de ikke vil anerkjenne resultatet.