Vill, fri og gir litt f

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lene Wikanders hjemmebane er homsebaren «London Pub» i Oslo. Hun ytrer seg om alt fra brystkreftmedisin til sexarbeidernes rettigheter, og hun er definitivt ikke redd for å si ting som det er.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Du har nylig vært i en debatt mot Bent Høie? Hva handlet dette om?

– Norge har for tredje gang sagt nei til innkjøp av den livsforlengende brystkreftmedisinen Kadcyla. Det mener jeg er fullstendig uakseptabelt.

I sommer har du snakket mye om å ha sommerkroppen. Du mener at alle har en sommerkropp. Hvorfor tror du det er et behov for å snakke om dette?

– Med et så enormt fokus på det ytre som vår kultur har i dag er det viktig å prøve å demme opp den massive strømmen med skjønnhetsidealer og krav med litt positivt kroppsfokus. Har du en kropp har du en sommerkropp. Vi bor alle i kroppene våre som best vi kan og det er hvem vi er som er viktig, ikke først og fremst hvordan vi ser ut.

Du har skrevet for Albertine – et magasin utgitt av PION (Sexarbeidernes Interesseorganisasjon), hvorfor?

– Jeg er frilanser for en rekke publikasjoner og media, men når det gjelder PION, syns jeg kanskje det var særlig viktig å bidra siden sexarbeidere er en svært stigmatisert, misforstått og undertrykt gruppe i samfunnet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvorfor er det viktig?

– Deres stemme fortjener å bli hørt. Det kan ikke være slik at en gjeng ultrastreite ni til fire folk med Volvo og vovov skal få bestemme over deres hverdag uten å høre deres stemmer først.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Demian» av Hermann Hesse. Den gjorde et uutslettelig inntrykk på meg i en alder da jeg nok var altfor ung til egentlig å lese en slik bok, men det gjorde jeg altså, og den satte spor i meg for alltid.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er så mye, men å føle at jeg gjør noe meningsfullt med livet og hverdagen min og å tilbringe tid med de jeg er aller mest glad i, scorer no høyt.

Hvem var din barndomshelt?

– Pippi! Ingen over, ingen ved siden! Tjolahopp tjolahei tjolahoppsasa!

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg gidder ikke bruke tid på å gå rundt å mislike meg selv, det overlater jeg til andre som ser ut til å få mer ut av det, men min dårligste egenskap er nok at jeg er utålmodig og oppfattes som veldig streng og nedlatende av enkelte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da er det full fest på «London Pub» i Oslo, verdens bruneste og deiligste homsebar!

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke ga mer faen i hva andre måtte mene om meg langt tidligere. Det sagt, så nytter det ikke å gå rundt og angre på ting. Man får bare putte lærdommen i lomma og kjøre på videre. Livet er for kort til å kastes bort på anger.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Mye! Men kvinners rettigheter og seksuelle minoriteters rettigheter er vel de gruppene jeg har tråkka mest asfalt for i min tid. Men jeg bruker nok tastaturet mer en marsjeringskoene for å protestere mot det jeg mener er urettferdig.

Saken er først publisert i Dagsavisen