UDI bruker sosiale medier til å avsløre juks fra asylsøkere

Saksbehandlerne fikk nylig egne retningslinjer for systematisk å bruke sosiale medier som Facebook, Twitter og Instagram, skriver Aftenposten.

Ikke minst i de såkalte tilbakekallingssakene, der asylsøkere mistenkes for å ha jukset til seg opphold eller statsborgerskap, spiller sosiale medier en nøkkelrolle.

Innholdet i retningslinjene er unntatt offentlighet, men avdelingsdirektør Hanne Merete Jendal bekrefter at retningslinjene finnes.

Hun sier at retningslinjene skal sikre at saksbehandlerne holder seg innenfor lovlig bruk av slike kilder, og søk i åpne kilder er lovlig.

Hun sier at informasjonen de finner, både kan støtte opp om asylsøkernes forklaringer og skape tvil.

For eksempel kan slike søk brukes til å undersøke om asylsøkere snakker sant om reiseruta, eller om de har vært tilbake i hjemlandet etter at de fikk asyl. En selfie eller en stedsinnsjekking kan være nok til å ødelegge forklaringen.

Etter at antall asylsøkere gikk ned etter 2015, har UDI kunnet frigjøre saksbehandlere til å ettergå asylsøknader grundigere.

Dermed er det avdekket flere tilfeller av at asylsøkere oppgir at de kommer fra andre land enn de egentlig gjør, for eksempel at personer som sier de er fra Somalia, egentlig er fra Djibouti eller Etiopia.