Gjørv-kommisjonen slaktet polititoppene – nå skal grasrota kåre Årets Leder

Det er Politiets Fellesforbund (PF) som står bak kåringen, og det er litt av et beite som sitter i juryen: Oslos politimester, PST-sjefen, Oslos nye «superpolitisjef» Grete Metlid og selvsagt PF-leder Sigve Bolstad – for å nevne noen (se faktaboks).

– Jeg synes det er interessant at det kommer nedenfra. Det viser at PF er framme i skoa, sier førsteamanuensis og fagansvarlig for lederutdanningen ved Politihøgkolen, Rune Glomseth, til ABC Nyheter. Han sitter selv i juryen.

PF-leder Sigve Bolstad forklarer hva som er bakgrunnen:

– Vi er midt inne i historiens største reform i norsk politi. En av de viktigste faktorene for at vi skal lykkes er dyktige ledere. Vi har heldigvis mange dyktige ledere i norsk politi, og vi i juryen skal kåre en eller ei som vi mener fortjener og bli kåret til årets leder, sier Bolstad til ABC Nyheter, og understreker:

– Politiets Fellesforbund har et meget stort fokus på ledelse og lederne, og det er et av våre hovedsatsningsområder.

Flere politledere er også medlemmer i PF:

– Det er krevende å være den som skal lose politiet gjennom den omstillings- og reformperioden vi står midt i, så at det er mange dyktige ledere i politietaten er det ingen tvil om, sier leder i PF Politilederne, Lars Reiersen.

Les også: Eks-Delta-sjef sammenligner politiet med Putins regime

Strykkarakter i ledelse

I kjølvannet av terrorangrepene for seks år siden, fikk norsk politis ledelse langt på vei strykkarakter i Gjørv-kommisjonens rapport, som konkluderte med at myndighetene sviktet innbyggerne. Polititoppene fikk klar marsjordre om å jobbe med tre områder: Kultur, holdning og ledelse.

Evalueringen endte med en real opprydning, som er den direkte årsaken til den omstridte Nærpolitireformen – som Bolstad sikter til.

– Kåringen er et godt og positivt tiltak. I utgangspunktet utøves det mye godt lederskap i norsk politi, og det er mange gode ledere. Men Gjørv-kommisjonen satte et stempel på ledelse og kultur som hadde en klar negativ valør. Det tror jeg har hatt en negativ effekt på politiet. Politiledelsen fremstår kanskje ikke så god – spesielt utad, sier Glomseth.

– Tror du de på grasrota og på toppen vurderer godt lederskap likt?

– Nei, det er ulik vurdering. Det å se noe fra siden eller ovenfra er annerledes enn å se det nedenfra, sier Glomseth, som synes det er positivt at det kritikkverdige tas opp, og tas tak i.

Les også: Politidirektøren: – Kjenner meg ikke igjen i kritikken

Doktorgrad for blålysetatene

OPPTATT AV LEDELSE: – Et doktorgradsstudium vil styrke ledelseskompetansen og øke samhandlingen i blålysetatene, mener førsteamanuensis i organisasjon og ledelse ved Politihøgskolen, Rune Glomseth.

– En årlig kåring som dette setter et positivt lys på lederskap i norsk politi. Det er satt noen kriterier (se faktaboks) som skal få frem dyktige ledere som har utmerket seg i løpet av året, sier Glomseth.

Blant kriteriene er: Klare mål for politiarbeid, god gjennomføringskraft, legge til rette for å utvikle godt fagmiljø, være en god rollemodell og sette publikum i fokus.

– Vi håper dette kan bidra til å sette fokus på lederskap på annen måte, og å se det med andre briller enn før. Det er symbolikk å ha en sånn kåring, mener Glomseth.

Han tar dessuten til orde for et doktorgradstudium i ledelse for redningsetatene politi, brann og ambulanse for å styrke kompetansen. Britene har alltid vist vei, og til høsten starter et nytt doktorgradstudium opp ved Edge Hill Universitetet for ledertalent og nåværende ledere i blålysetatene.

– I England har akademia og politi hatt et tett samarbeid siden 1930-40-tallet. Dette er en av mine kjepphester: Hvordan øke dette samarbeidet? sier Rune Glomseth.

Les mer: – Må ikke være mistanke om kameraderi i politiet