Utvalg vil ha felles ledelse av Hæren og Heimevernet 

Felles ledelse av Heimevernet og Hæren var det desidert mest kontroversielle forslaget som kom på bordet da en statusrapport fra utvalget som har utredet omorganisering av Norges landforsvar, ble presentert mandag ettermiddag.

Leder av utvalget brigader Arild Brandvik sier han forventer motstand, men sier han mener en felles ledelse er nødvendig.

– Problemet i dag er at ingen tenker helhetlig om utviklingen av Heimevernet og Hæren, det kan en felles ledelse kan gjøre noe med, sier Brandvik til NTB.

Han understreker at utvalget ikke har konkludert ferdig. Først til høsten, i forbindelse med forslag til neste års statsbudsjett, vil det endelige forslaget om omorganisering av landmakten bli presentert.

– Undergraver begge

Senterpartiets forsvarspolitiske talskvinne, Liv Signe Navarsete, som var til stede under framleggelsen, reagerer sterkt på forslaget.

– Å legge Hæren og Heimevernet under én felles ledelse tror jeg blir et første steg mot på sikt å slå de to enhetene sammen, og da vil Heimevernet miste sin egenart, sier Navarsete til NTB.

Navarsete mener en slik organisering heller ikke er i tråd med Riksrevisjonens anbefalinger om å styrke Heimevernet for å bedre sikringen av kritisk infrastruktur og viktige bygninger.

Venstre er også negativ til forslaget.

– En slik sammenslåing undergraver begge enhetene. Du får en mindre hær, og Heimevernet får en utydelig rolle, mener Venstres stortingsrepresentant Ola Elvestuen.

Både Elvestuen og Navarsete mener statusrapporten viser at landmakten ikke er et prioritert område for dagens regjering. De peker på at utredningen er laget i tett samarbeid med politisk ledelse i Forsvarsdepartementet og derfor ikke kan anses som et uavhengig fagmilitært råd:

– Vi ser at de har tatt utgangspunkt i det som allerede er vedtatt i langtidsplanen for Forsvaret, og det betyr at man ikke har hatt en utredning på fritt grunnlag. Det er veldig spesielt. Normalt skulle forslag for landmakten blitt lagt fram samtidig som de andre forsvarsgrenene, slik at vi fikk sett alle grenene opp mot hverandre. Nå står man bare med en gitt ramme, sier Navarsete.

– Dette viser som forventet at de beslutningene som ble gjort i fjor på andre forsvarsområder, innebærer en nedskalering og nedprioritering av landmakten, mener Elvestuen.

Han sier Venstre vil jobbe for en faseforskyving av de store investeringene på ubåter, overvåkingsfly og jagerfly og heller prioritere landforsvarets behov først.

16 måneders førstegangstjeneste

Utvalgsleder Brandvik sier det viktigste utredningen skal svare på, er hvordan dagens landforsvar kan få bedre reaksjonsevne, utholdenhet og kampkraft.

– I dag tar det for lang tid å sette opp hele landmakten. Vi er lokalisert på steder som gjør at det tar lang tid å få styrkene på plass i riktig område, og vi mangler kampkraft på en del viktige områder, sier han til NTB.

Utvalget foreslår også å legge om førstegangstjenesten og å differensiere lengden på førstegangstjenesten for personell i kompetansekrevende stillinger til 16 måneder i Hærens reserveavdelinger. Personell i mindre kompetansekrevende stillinger bør gjennomføre 12 måneders tjeneste, som i dag, og deretter overføres direkte til Heimevernet, foreslås det i utredningen.

Strengere praktisering av tjenesteplikt for offiserer, befal og grenaderer som slutter i Forsvaret, å tilby befalsutdanning for soldater umiddelbart etter dimisjon fra førstegangstjenesten, samt å rekruttere flere vernepliktige fra de tre nordligste fylkene, er blant de andre forslagene i rapporten.