Elitesoldatens strid med barnevernet

Den tidligere spesialsoldaten Jan Vidar Balto har kastet seg inn i en ny strid, denne gangen mot Barnevernet i Nesseby og Tana.
Artikkelen fortsetter under annonsen

I ett år har Jan Vidar Balto og familien vært i barnevernets søkelys. – Han har en utvidet taushetsplikt og kan ikke forsvare seg, sier Kjell Arne Bratli som kjenner elitesoldatens historie fra tiden som Stortingets ombudsmann for Forsvaret.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidslinje

16.11.2015: Tenåringen kommer i kontakt med BUP Karasjok etter tredje gangs henvisning fra lege i Tana.

15.12.2015: Første samtale med sosionom.

15.06.2016: 15-åringen ber om besøksforbud mot en person som påvirker henne negativt. Politiet avslår begjæringen. De sender i stedet bekymringsmelding til barnevernet om forholdene i familien Balto.

16.06.2016: Det blir sådd tvil om behandlingen ved BUP. Avtaler et møte 23. juni med ledelsen for å diskutere opplegget.

21.06.2016: Etter muntlig kontakt med barnevernet i Tana sender også BUP en bekymringsmelding.

23.06.2016: Møte hvor hele familien møter ledelsen ved BUP/ SANKS.

29.06.2016: Barnevernet åpner sak. Familien blir kjent med politiets melding.

04.07.2016: Mor og stefar møter barnevernet første gang. De spør om habilitetsvurdering pga. bånd til den nevnte personen. Det er strid om innholdet i referatet som barnevernet senere skrev.

04.07.2016: Tenåringen møter barnevernet. Også her strid om innholdet i referatet.

05.07.2016: Familien skaffer 15-åringen juridisk bistand.

15.08.2016: Mor tilbake på jobb etter fødselspermisjon.

18.08.2016: Advokat Jørn Lyche representerer også mor i møte med barnevernet.

Skolestart: Tenåringen starter på videregående i en annen kommune og flytter på hybel.

26.09.2016: Barnevernet innkaller familien til et møte på ettårsdagen til det minste barnet, og de nekter å flytte møtet til en annen dag.

Høsten 2016: Barnevernstjenesten i Tana omorganiseres og blir slått sammen med Nesseby kommune.

28.09.2016: Undersøkelsen av 15-åringen utvides med tre nye måneder

29.09.2016: Mor sykemeldes.

04.01.2017: Beslutning om henleggelse av undersøkelse fra Nesseby og Tana barneverntjeneste på den nå 16 år gamle jenta.

09.01.2017: Barneverntjenesten varsler undersøkelse vedrørende det yngste barnet.

Januar 2017: Advokat Jørn Lyche representerer nå også Jan Vidar Balto.

20.02.2017: Barnevernet oppretter ny undersøkelsessak på 16-åringen.

15.05:2017: Saken mot tenåringen legges nok en gang ned.

Juni 2017: Helsestasjonslege Aino Snellman på hjemmebesøk hos familien for å rapportere til barnevernet om den minste.

TANA, NESSEBY (ABC Nyheter): I snart ett år har familien Balto vært i barnevernets søkelys.

Årsaken var blant annet bekymringer knyttet til den tidligere spesialsoldaten Jan Vidar Balto.

Det startet med at deres 15 år gamle jente fikk betydelige personlige utfordringer i november 2015. Det førte blant annet til en bekymringsmelding og snart ett års undersøkelser av familiens mest intime sfære.

Barnevernet har fått tilgang til hemmelige opplysninger, og Stortingets ombudsmann for Forsvaret er sterkt kritisk til saksbehandlingen.

Barnevernets undersøkelser har brakt frem opplysninger fra den graderte militære helsejournalen hans, samt henvisninger til en væpnet politiaksjon i 2012 da tenåringens stefar, Balto, var tilknyttet Sjøforsvarets stab.

– Man leser det som Fanden leser Bibelen, sier Kjell Arne Bratli om barnevernets tolkninger av informasjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bratli kjenner detaljene rundt Baltos militære innsats, og han var også involvert i politisaken gjennom sin daværende rolle som Stortingets ombudsmann for Forsvaret.

– Vi har ingen sak, konkluderte også stasjonssjef Tore Salvesen ved politiet i Bergen Vest da ABC Nyheter omtalte politiaksjonen i 2012.

Men i januar i år valgte barnevernet i finnmarkskommunene Nesseby og Tana likevel å utvide granskningene til også å gjelde ekteparet Baltos femten måneder gamle datter. Den pågår fortsatt.

Lett å tolke ting feil

Politiaksjonen ble allerede i 2012 henlagt som intet straffbart, og opplysningene skulle ha vært skjermet for utenforstående senest tre år senere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kjell Arne Bratli mener den interkommunale barnevernstjenesten vurderer informasjonen helt feil:

– Politiaksjonen i Bergen har ikke noen bæring på hvem han er eller hvilken omsorgsfull person han er. Men det er veldig lett hvis man ønsker å tolke alt feil, så kan man gjøre det, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bratli er også svært overrasket over at personsensitive opplysninger om helsehistorien til en tidligere operatør i Forsvarets E-tjeneste spres.

– Det er jo nesten som en lekkasje, og man skulle nesten etterforske det også, sier han.

– Noe av problemet er at det er mange ting han ikke kan snakke om, sier Kjell Arne Bratli, som kjenner forhistorien fra tiden som Ombudsmann for Forsvaret, om den tidligere etterretningsoperatørens situasjon. Foto: Magnus Fossen / ABC Nyheter
– Noe av problemet er at det er mange ting han ikke kan snakke om, sier Kjell Arne Bratli, som kjenner forhistorien fra tiden som Ombudsmann for Forsvaret, om den tidligere etterretningsoperatørens situasjon. Foto: Magnus Fossen / ABC Nyheter

Det var mens barnevernet i Nesseby og Tana undersøkte familien åtte måneder etter stedatterens problemer, at de fikk opplysningene om den tidligere etterretningsoperatøren.

– Men noe av problemet til Jan Vidar er at det er mange ting han ikke kan snakke om, sier Kjell Arne Bratli.

– Han er i en situasjon hvor han har en utvidet taushetsplikt, vært med på hemmelige og strengt hemmelige ting, og kan på mange områder ikke forsvare seg selv, påpeker han.

Også Egil André Aas, som har kjent Jan Vidar Balto i elleve år, og som også har representert ham som leder av Norges offisersforbund (2010-2016), gir ham de beste skussmål:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg er nesten sjokkert over beskrivelsene i forhold til hvordan jeg kjenner Jan Vidar. Jeg vil si at er det en som er skikket til å stille opp og ta seg av barn, så er det han.

Les også: Henlegger påståtte trusler fra offiser

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vil ikke kommentere

Familien Balto har gitt ABC Nyheter erklæringer - skrevet av deres felles advokat - som opphever offentlige instansers taushetsplikt.

I et rundskriv (fra mars 2005) om Barnevernets forhold til media heter det at hvis foreldrene selv gir opplysninger til media, så «kan foreldrene i utgangspunktet ikke forvente å være beskyttet av barneverntjenestens taushetsplikt».

Men likevel ønsker ikke den nylig integrerte barnevernstjenesten i Nesseby og Tana å kommentere sin involvering i sakene:

«Barneverntjenesten ønsker ikke å uttale oss vedrørende deres forespørsel. Generelt er barneverntjenesten forsiktig med å utlevere opplysninger, dette av hensyn til barn og unge. Opplysninger som kommer ut i media kan være belastende for dem det gjelder både på kort sikt, men også i et langsiktig perspektiv», skriver barnevernleder Olaf Trosten i en epost etter å ha vurdert å la seg intervjue i en ukes tid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jan Vidar Balto og advokat Jørn Lyche forsøker nå å avdekke hvordan opplysningene har blitt spredd. De har henvendt seg til Kripos som behandler politiets registre, og fått innsyn.

Men offentlige myndigheter har en opplysningsplikt overfor barnevernstjenesten, og terskelen for politiet til å gi opplysninger er ikke særlig høy.

– Ikke opptatt av meg

Det var sommeren 2016 at BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling) ved det samiske kompetansesenteret (SANKS) i Karasjok sendte en bekymringsmelding. Det skjedde etter muntlig kontakt med barnevernstjenesten i Tana kommune, men også etter at de voksne omsorgspersonene ba om en pause fordi de ikke var fornøyd med behandlingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– De var opptatt av min samiske identitet og ikke meg, sier jenta som først etter tredje henvisning ble tatt inn ved BUP i Karasjok.

– De hørte ikke på meg. Det var som å snakke til en murvegg, sier hun om opplevelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
– I behandlingsmøtene ble det spurt om hvilket forhold vi hadde til det å sy kofter og slikt. Det var fokuset de hadde, sier Renate Balto, tenåringens mor. Foto: Ola Karlsen / ABC Nyheter
– I behandlingsmøtene ble det spurt om hvilket forhold vi hadde til det å sy kofter og slikt. Det var fokuset de hadde, sier Renate Balto, tenåringens mor. Foto: Ola Karlsen / ABC Nyheter

Hennes mor er enig:

– I behandlingsmøtene ble det kun spurt om bakgrunn, om hvilket forhold vi hadde til det å sy kofter og slikt, om vi snakket samisk hjemme og hvilket språk besteforeldrene snakket. Det var fokuset de hadde, sier Renate Balto.

– Det kjenner jeg meg ikke igjen i, men jeg kan godt forstå at man kan føle det, sier Margrethe Bals Utsi som underskrev bekymringsmeldingen fra BUP/ SANKS, selv om hun ikke har møtt noen i familien Balto.

Hun viser til at sykehistorien blir omfattende når man tar med ekstra spørsmål om barnets utviklingshistorie og familiehistorien for å fange opp hvordan familien selv forstår grunnene til sin sykdom eller det man plages med.

– Vi har ikke lov til ikke å levere en melding til barnevernet hvis vi er bekymret for at et barn kan ha det ugreit hjemme. Man skal ha lav terskel for å sende bekymringsmelding. Vi trenger bare ha grunn til å tro, sier Bals Utsi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Fryktet emosjonell mishandling

I fjor ledet hun prosjektet «Kulturforståelse i psykisk helsevern», som retter seg mot voksne. Men familien Balto mener metodene herfra ble brukt på tenåringen, og at hun ble brukt som i forskningsprosjektet uten samtykke.

Det avviser Bals Utsi, selv om hun bekrefter at verktøy fra dette prosjektet benyttes ved BUP/ SANKS som fra 2016 begynte med en ny utredningsrutine, hvor det også legges vekt på pasientens kulturelle forståelse av sin sykdom eller problem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bals Utsi sier at de var redd helsetilstanden kunne forverres da behandlingen ble satt på pause. Hun viser til risikofaktorer i hjemmet, og at de var bekymret for at jenta ble alene med plagene og kunne få det verre.

– Vi fryktet emosjonell mishandling og bekymring for at hun ikke fikk oppfølging, sier Margrethe Bals Utsi.

– Hvis man tenker at endringer i journal har skjedd på feil grunnlag, så er dette noe som kan politianmeldes, sier Margrethe Bals Utsi ved BUP/ SANKS i Karasjok. Foto: finnmarkssykehuset.no
– Hvis man tenker at endringer i journal har skjedd på feil grunnlag, så er dette noe som kan politianmeldes, sier Margrethe Bals Utsi ved BUP/ SANKS i Karasjok. Foto: finnmarkssykehuset.no

Det er den kommunale helsetjenesten hun frykter vil svikte i oppfølgningen av jenta.

Artikkelen fortsetter under annonsen

At kommunen potensielt vil svikte veide altså tungt, før beslutningen om å melde familien til Barnevernet ble tatt:

– Vi vet at det var et tilbud om at helsesøster kanskje skulle følge opp i perioden, men vi så at hun hadde blitt verre i perioden før spesialisthelsetjenesten kom inn - da kommunen skulle følge henne opp. Vi tenkte igjen at det kunne bli verre, sier hun.

De fryktet blant annet at tenåringen ikke ville oppsøke helsesøster.

– Vi har aldri hørt begrepet «emosjonell mishandling» før. Det er heller ikke å finne i noen journaler, hverken fra legesenter, BUP eller barneverntjenesten fra perioden før, under og etter bekymringsmeldingen, påpeker derimot Jan Vidar Balto.

Spurte ikke tenåringen

Før bekymringsmeldingen ble sendt 21. juni 2016 hadde de ikke spurt den da nesten 16 år gamle jenta om hva hun syntes, selv om barnevernloven understreker sterkt at barns meninger skal høres og vektlegges.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I sakene som berører de to barna i familien Balto har myndighetene henvist til barnevernlovens § 6-4 som beskriver offentlige instansers opplysningsplikt ved mishandling, alvorlig omsorgssvikt og menneskehandel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En svært tung og dyptgripende paragraf med andre ord.

Paragrafen sier også at barnevernstjenesten må innhente samtykke fra foreldrene før sensitiv informasjon kan samles inn - hvis det ikke er snakk om slike alvorlige forhold. Ingen i familien er spurt om samtykke.

– Paragrafen har altså to ledd, men det går Barnevernet ikke inn i. For hadde de gjort det, da måtte de også ha argumentert for at jeg er en potensiell voldsmann og overgriper, sier Jan Vidar Balto.

Han mener de offentlige instansene som har delt informasjonen overser egne lovverk og særskilte taushetsplikt.

Like før jul ble den utvidede undersøkelsen rundt den nå 16 år gamle jenta, lagt ned. Men etter en ny anonym bekymringsmelding ble apparatet satt i gang igjen. I januar ble parets felles barn, ei jente som da var 15 måneder, inkludert.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I februar starter en ny prosess mot tenåringen. Bakgrunnen skal ha vært at moren beskrev sin egen oppvekst samt tenåringens selvmordforsøk i en lukket Facebook-gruppe.

Endringer i dokumenter

Familien ba tidlig om innsyn i alt fra egne pasientjournaler til elektroniske logger som de håpet ville avdekke hvem som hadde vært inne og snoket - og endret - i det helsemyndighetene har lagret om dem.

De har fått delvis innsyn. Nå vurderer de hvordan en skal få avdekket når og hvordan endringene har skjedd. Flere dokumenter som har samme dato og omhandler samme møter, inneholder helt ulike beskrivelser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det finnes for eksempel to ulike referat fra tenåringens pasientsamtale med en sosionom ved BUP, og begge er datert 29. mars 2016.

I den første står det at forholdet til mor og stefar er i bedring, og at man har ryddet opp i konfliktene, samt at de voksne har giftet seg siden sist.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I den andre versjonen står det at konfliktene «har vært vanskelige», at jenta har blitt stilt overfor «umulige valg», samt at «stefar kontrollerer henne og mor».

– Dette er et bevis på et falsum etter mitt skjønn, og særdeles alvorlig. Det er en sterk misfarging av oss som familie, og oss som omsorgspersoner, sier stefaren Jan Vidar Balto.

De mener de nye opplysningene er føyd til etter at de ba om en pause ved BUP/ SANKS i Karasjok.

– Dette har skjedd etter at vi har satt håndbrekket på og ba om dokumentinnsyn, sier han.

– Det blir hans tolkning. Jeg skjønner ikke hva hensikten med det skulle være, sier Margrethe Bals Utsi om anklagene.

– Hvis man tenker at endringer i journal har skjedd på feil grunnlag, så er dette noe som kan politianmeldes eller klages videre i systemet, sier hun og understreker at det alltid er siste versjon som er gjeldende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bals Utsi påpeker at pasienter kan sjekke tidligere dokumenter, og at det finnes en dokumentlogg som viser hvem som har vært i journalen og hvorfor, samt endringsdato og navn på vedkommende som har vært i journalen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ikke til mitt beste

I dag sliter ikke lengre den nå 16 år gamle jenta med selvmordstanker. Hun går på videregående skole og bor på hybel i en annen kommune. Men først i midten av mai i år - etter nesten ett år - la barnevernet bort undersøkelsene rundt henne.

På spørsmål om hvordan hun selv opplevde kontakten med BUP i Karasjok og barnevernstjenesten i Nesseby og Tana, svarer tenåringen:

– Stressende og tid som er brukt på tull. Dette var ikke til mitt beste. De har gått over grensa og har klusset til alt. Jeg unner ikke noen dette, for det er ikke til beste for noen.

– Jeg ønsker at ingen i min familie, verken lillesøstera mi eller andre, blir plaget av barnevernet igjen. Og at ingen andre i Norge heller blir plaget av noe slikt, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men undersøkelsene rundt lillesøsteren pågår fortsatt. Familien har sagt seg villig til å delta i samtaler med Barneverntjenesten, men bare hvis deres advokat er til stede på møtene.

«Helsestasjonen ikke bekymret»

Helsestasjonslegen i Tana, Aino Snellman, har tidligere vært Jan Vidar Baltos fastlege. Hun har akseptert at ABC Nyheter får innsyn i det svaret hun ga til Barneverntjenesten i midten av mars på deres spørsmål om lillesøsteren.

Her skriver legen blant annet at «foreldre har fulgt opp kontroller etter avtaler og samarbeidet godt», samt at jenta «er en frisk, tillitsfull, glad og aktiv jente som utvikler seg normalt, og hennes behov blir godt ivaretatt av foreldre».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Snellman konkluderer også med at forholdet mellom jenta og begge foreldrene «har virket nær og trygg ved konsultasjoner», og konkluderer med at «Helsestasjonen har ikke vært bekymret».

Artikkelen fortsetter under annonsen
– Denne saken har gått alt for langt, sier tidligere leder av Norges offisersforbund, Egil André Aas. Foto: Magnus Fossen / ABC Nyheter
– Denne saken har gått alt for langt, sier tidligere leder av Norges offisersforbund, Egil André Aas. Foto: Magnus Fossen / ABC Nyheter

Andre som kjenner situasjonen er enige:

– Jeg har ingen problemer med når som helst å være et karaktervitne for Jan Vidar, sier også Kjell Arne Bratli som kjenner forhistorien og har blitt informert om utviklingen i Nesseby og Tana.

– Det er utilbørlig hvordan han nå behandles og hvordan ting nå tolkes i en helt feil retning hva angår ham.

– Jeg tror alle parter nå er tjent med at denne saken legges død, for å bruke det uttrykket. Denne saken har gått alt for langt, fastslår fagforeningsmannen Egil André Aas.

– Jeg er helt enig. Jeg klarer ikke å skjønne at type anonyme meldinger - og en type holdninger til en som har gjort vår nasjon store tjenester hjemme og ute - nå blir brukt mot ham, samstemmer Stortingets tidligere ombudsmann for Forsvaret, Kjell Arne Bratli.

--

Les også: – Nettverk skjuler barn for norsk barnevern

Les også: Norsk barnevern under angrep

Endringslogg 3. juni 2021: Detaljer rundt Vidar Baltos stedatters utfordringer da hun var 15 er tatt ut av saken.