MDG vil redde planeten med tog og kortere arbeidstid

Med mål om å kutte utslipp i tråd med Parisavtalen og fase ut oljenæringen innen 2032, vedtok MDG en rekke ambisiøse forslag til hvordan vi skal omorganisere det norske samfunnet under landsmøtet lørdag.

Blant de mest drastiske endringene partiet foreslår, er å gradvis endre arbeidsuka vår fra 37 til 30 timer. Dette skal de gjøre i samarbeid med arbeidslivet.

Men i motsetning til LO, er motivasjonen å sørge for at den reduserte arbeidstiden erstatter reallønnsøkning og mer forbruk.

– Blå og rød regjering sier jobb mer og bruk mer for å betale velferden vi har, men redusert arbeidstid har flere fordeler. Vi kan gi folk mer fritid og samtidig redde kloden, sa MDG-topp Rasmus Hansson under en debatt om vedtaket på landsmøtet lørdag.

Bakgrunn: MDG vil fase ut oljenæringen innen fem år

Mindre kjøtt

Et annet virkemiddel De grønne vil bruke for å få bukt overforbruk, er å bruke det offentlige til å signalisere at folk må spise mer grønt.

Partiet vil innføre en kjøttfri dag i alle offentlige kantiner, og sørge for at 50 prosent av offentlig matinnkjøp er lokalt eller økologisk.

I likhet med ved en rekke andre punkter, var det imidlertid en del uenighet om denne delen av partiprogrammet.

– Jeg vet ikke hvorfor sentralstyret innstilte som de gjorde, men jeg er glad for at landsmøtet vedtok at vi fortsatt skal være et parti som er for mindre forbruk av kjøtt. Her må det offentlige gå foran, sier partiets talsperson Une Aina Bastholm til NTB.

Les også: Søviknes om MDG-vedtak: – En katastrofe for Norge

Grønn samferdsel

De grønne vil også fase ut salg av fossilbiler innen 2020, kutte klimagassutslipp fra flytrafikken og prioritere kollektiv gods- og nyttetrafikk på veiene.

Tog er den foretrukne erstatteren, selv om Hansson også fikk sneket inn at buss også skal være et viktig virkemiddel der det går lite tog.

Hyperloop mellom Oslo og København, hurtigtog mellom storbyene og storstilt utbygging av jernbanettverket er blant planene de har for å fjerne folk fra rattet, og inn i kollektivtrafikken. Forslagene vil imidlertid koste statskassa mye.

– Hyperloop-prosjektet mellom Helsinki og Stockholm har en kostnadsramme på 150 milliarder. Men jeg tror likevel dette blir et plussprosjekt for Norge, sa BI-lektor og annenkandidat for MDG i Oslo, Per Espen Stoknes, til NTB.

Pragmatiske

De grønne ville imidlertid også få fram at de var et parti for folk i distriktene. Partiet har fått mye oppmerksomhet rundt Oslo-byråd Lan Marie Bergs miljøtiltak i hovedstaden.

Hun mener det er viktig for partiet å tydeliggjøre at det er et skille mellom MDG-politikk i by og MDG-politikk i bygd.

– Sånn er det selvfølgelig ikke. Klimaløsningene er lokale, og grønn samferdselspolitikk handler om å gjøre det enklere for folk flest. Da er det ulike løsninger for by og bygd, sier hun til NTB.

Blant tiltakene er leasingstøtte for elbil, distriktsvennlig pendlerfradrag og storskala utbygging av ladestasjoner.

Pragmatikken var gjennomgående, og en del andre mer radikale forslag ble nedstemt. Partiet sier seg sågar villige å la folk kjøre dieselbil i avsidesliggende strøk en stund til.

Under sperregrensa

Sistnevnte kan kanskje bidra til å trekke velgere. Partiet har slitt siden brakvalget i 2013, og ligger et stykke under sperregrensa på gjennomsnittet av maimålingene i 2017 hos Pollofpolls.

Det store håpet er at de skal sikre seg stortingsplasser fra både Akershus og Oslo, og kanskje også få valgt inn toppkandidat Arild Hemstad fra Hordaland, som lørdag kveld ble valgt inn i sentralstyre.

Talsperson Une Aina Bastholm er fornøyd med utfallet av landsmøtet så langt, og ser fram til å få ferdigstilt partiprogrammet.

– Dette gleder jeg meg til å forsvare i valgkampen, sier hun til NTB.

Les også: Kamp om lønnsstopp på MDGs landsmøte