Arbeiderpartiet, LO og EØS:Jonas Gahr Støre beholder EØS-avtalens forrang i arbeidslivs-strider

EØS-LØFTE: Ap-leder Jonas Gahr Støre sa onsdag til LO-kongressen at han vil sikre sterkere forrang for arbeidslivets konvensjoner framfor EØS-avtalen. Virkningen er uklar.
EØS-LØFTE: Ap-leder Jonas Gahr Støre sa onsdag til LO-kongressen at han vil sikre sterkere forrang for arbeidslivets konvensjoner framfor EØS-avtalen. Virkningen er uklar. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Jonas Gahr Støre vil ikke som statsminister kreve fjerning av bestemmelsene i EØS-avtalen om at EUs lover skal ha forrang i konflikt med norske regler eller internasjonale avtaler Norge har inngått.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nei. Jeg vil ikke reforhandle disse bestemmelsene i EØS-avtalen.

Det sier Ap-leder Jonas Gahr Støre på spørsmål fra ABC Nyheter om han vil reforhandle EØS-avtalens bestemmelser om at EØS-reglene har forrang foran norske i tilfelle konflikt.

Det kom fram på en pressekonferanse like etter at han lanserte et nytt grep i den opphetede debatten i LO om sosial dumping kan forhindres innenfor EØS-avtalen.

Sammen med LOs juridiske kontor har Arbeiderpartiet utarbeidet et forslag som skal sikre ro om EØS-avtalen på LO-kongressen, som i morgen trolig vil godta EØS-avtalens fortsatte rolle i norsk arbeidsliv.

Varselet Støre kom med i sin tale til kongressen onsdag, er at «sentrale ILO-konvensjoner» skal tas inn i den norske menneskerettsloven. ILO er FNs arbeidslivsorganisasjon.

Usikker virkning

Dette er et svar på bestemmelser i EØS-avtalen om at EUs lover, kjennetegnet med fri flyt av kapital, mennesker, tjenester og varer, skal ha forrang hvis de kommer i konflikt med norske regler eller internasjonale avtaler Norge ellers er bundet av.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den praktiske virkningen er diskuterbar. ABC Nyheter har tidligere referert bestemmelsene i EØS-avtalen om deres forrang.

Fra før har norsk Høyesterett i den såkalte Holship-saken allerede punktert betydningen av en ILO-konvensjon i det brutale møtet med EØS-retten.

«Uansett hvordan ILO-konvensjon nr. 137 artikkel 3 skal forstås, må den etter
EØS-loven § 2 stå tilbake for etableringsretten etter EØS-avtalen artikkel 31.», heter det i artikkel 124 i Høyesteretts dom.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Høyesterett var splittet. Hadde mindretallet vunnet fram og fagbevegelsen vunnet fram, kunne arbeidsgiverne anket til høyeste instans for Norge:

EFTA-domstolen i Luxembourg.

Det har NHO allerede gjort i en annen sak, Høyesteretts dom om at utenlandske verftsarbeidere skal ha samme godtgjøring som norske ved norske skipsverft, er anket til EFTA-domstolen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Jonas Gahr Støre vil dele fengselscelle med LO-leder Hans-Christian Gabrielsen

Norge folkerettslig bundet

– Den paragrafen forutsetter at vår lovgivning er i overnsstemmelse med EUs. Det er den jo på mange områder, sier Støre om at han vil beholde forrangs-bestemmelsene i EØS-avtalen.

Fortsatt er Norge altså folkerettslig bundet av EØS-avtalens forrang.

EØS-avtalen forutsetter at norsk lov skal være i overensstemmelse med den. Vil Norge påberope seg en ILO-konvensjon i en konkret strid, er det ikke opp til nasjonale myndigheter eller Høyesterett, men i siste instans EFTA-domstolen å avgjøre.

Les vurderingen fra LOs juridiske kontor om utspillet.