Trump utsetter skjebnedom over verdens klimaavtale

Trump skal delta på NATO-toppmøtet i Brussel 25. mai og toppmøtet til G7-landene på Sicilia 26. og 27. mai. Tidligere har Det hvite hus varslet at en avgjørelse skulle tas før G7-møtet.

Tirsdag varslet imidlertid Sean Spicer, talsmann i Det hvite hus, at Trump ikke vil komme med noen uttalelse før etter G7-møtet.

Samme dag avlyste Trumps rådgivere et møte der de skulle ha diskutert den internasjonale klimaavtalen. Det er andre gangen de avlyser et slikt møte. Trumps nærmeste medarbeidere skal være dypt uenige om framtiden til klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i desember 2015, og som USA da sluttet seg til.

Søker fortsatt råd

Trump lovet under valgkampen at USA skulle «kansellere» avtalen.

Ifølge Spicer vil Trump fortsette å diskutere Parisavtalen med sin rådgivere, både ut fra et økonomisk og miljømessig perspektiv mens han jobber med å ta en beslutning.

Trump kan enten komme til å trekke USA fra avtalen som er ment å redde jordas klima. Alternativet er å bli værende i avtalen, men da trolig med svakere utslippskutt enn hva USA tidligere har lovet.

Begge utfallene vil være negative for arbeidet med å bekjempe den globale oppvarmingen, fastslår forskningsdirektør Steffen Kallbekken ved Cicero senter for klimaforskning.

– Men det er langt verre hvis USA går ut av avtalen, sier han til NTB.

Les også: Statoil med klimaadvarsel til Trump-rådgiver

Møte i Bonn

Mens Trump og hans medarbeidere vurderer avtalen, er klimaforhandlere fra hele verden samlet i Bonn i Tyskland. De begynte mandag en ny runde samtaler om gjennomføringen av Parisavtalen.

Dette er det første møtet med klimaforhandlinger etter at Trump overtok som president. USA har sendt representanter til møtet, men langt færre enn det som har vært vanlig.

– Spekulasjonene vi hører fra Washington er åpenbart det vi tenker mest på nå, sier Maldivenes miljø- og energiminister Thoriq Ibrahim til nyhetsbyrået AFP.

Ibrahim er en av deltakerne på Bonn-møtet. Store deler av Maldivene risikerer å havne under havets overflate som følge av klimaendringene. Hvor landets innbyggere i så fall skal bo, er uklart.

Les også: USAs energiminister vil reforhandle Parisavtalen

– Motstandere har overtak

Selv om det fortsatt er uklart hva Trump vil gjøre, er det kommet signaler som tyder på at han vil trekke USA fra Parisavtalen. Avisa Washington Post skrev nylig at motstanderne av avtalen har fått et overtak.

Dette har i så fall skjedd til tross for at motstanderne trolig er i mindretall. Sjefstrateg Steve Bannon og sjefen for miljødirektoratet EPA, Scott Pruitt, vil droppe avtalen. Men både utenriksminister Rex Tillerson, energiminister Rick Perry, Trumps datter Ivanka og hennes ektemann Jared Kushner skal ønske en annen løsning.

Også representanter for en lang rekke andre land og mange store selskaper har bedt Trump om å bli værende i avtalen. Selv store amerikanske olje- og kullselskaper mener dette vil være bedre enn å droppe den.

Les også: Trump har gitt grønt lys til å forsyne syriske kurdere med våpen

Mål må skjerpes

Kallbekken forventer store konsekvenser for klimaforhandlingene uansett om USA går ut av Parisavtalen eller svekker sitt utslippsmål.

– Det vil skape større rom for de landene som ønsker en mindre ambisiøs avtale, sier han.

Parisavtalen fungerer som et rammeverk for frivillige mål om utslippskutt som verdens land selv har fastsatt. Skal avtalen effektivt dempe risikoen for katastrofale klimaendringer, må utslippsmålene skjerpes kraftig i årene som kommer.

Men hvis USA gjør det stikk motsatte, kan også andre land miste motivasjonen for å skjerpe målene.

– Det er dette jeg er mest bekymret for, sier Kallbekken.

Hvis USA går ut av avtalen, tror han Kina til en viss grad kan få en lederrolle i kampen mot klimaendringene.