Norge kan bli satt på vent i brexit-prosessen

Statsminister Erna Solberg (H) besøker torsdag Brussel. Her er hun på Høyres landsmøte tidligere i år.
Statsminister Erna Solberg (H) besøker torsdag Brussel. Her er hun på Høyres landsmøte tidligere i år. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norge får neppe svar på sine brexit-bekymringer med det første. EU har bestemt seg for å la slike spørsmål ligge til senere. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Torsdag møter statsminister Erna Solberg (H) både EU-president Donald Tusk og EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker i Brussel.

I møtene håper Norge å få bekreftet det EU allerede har lovt. Det er at EU skal holde tett kontakt med Norge om brexit-forhandlingene, og at EU skal ta særlig hensyn til hvordan forhandlingene påvirker Norge og de to andre EØS-landene.

På EU-siden ventes det likevel at løsninger for EØS i realiteten må vente til en senere fase. En viktig grunn til det er at EU vil gjøre opp selve skilsmissen først.

Les også: Per-Willy Amundsen: EØS tillater fri flyt av tiggere

Bakke-Jensen advarer mot å ta EØS-goder for gitt

To faser

EUs plan er å arbeide intenst med skilsmisseoppgjøret i forhandlingenes første fase. Først når det er gjort betydelige framskritt i dette arbeidet, kan det bli aktuelt å gå videre til fase to. EUs sjefforhandler Michel Barnier har sagt at han håper det kan skje innen utgangen av året.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra diplomathold er budskapet at Norge ikke er part i skilsmissen. Den er kun mellom dem som har vært gift.

Men i fase to vil det bli forhandlinger om overgangsordninger og en framtidig handelsavtale mellom EU og Storbritannia. I denne fasen blir behovet trolig større for å trekke inn EØS og Norge.

Les også: May anklager EU-politikere for trusler

Tidsnød og sur stemning før brexit-forhandlingene

Norge ikke nevnt

Så langt har partene sagt lite om hvordan de ser for seg at EØS-landene skal veves inn i avtaleverket.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De 27 landene som blir igjen i EU når Storbritannia går ut, vedtok lørdag et sett med retningslinjer for forhandlingene. Der står det ikke ett ord om hva som skal skje med EØS-landene.

– Jeg måtte hatt en jurist ved min side hvis jeg skulle ha forklart hva det skyldes, og hva brexit betyr rent juridisk for disse landene. Men selv om EØS formelt sett ikke er part i denne prosessen, holder både EU-kommisjonen og arbeidsgruppen for brexit i EU-rådet kontakten med EØS-landene, sa en sentralt plassert EU-kilde til NTB i forrige uke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter hva NTB forstår, har de 27 landene ennå ikke diskutert spørsmålet om EØS direkte. Spørsmålet er heller ikke tatt opp i offisielle brexit-dokumenter på britisk side.

Les også: EU banket igjennom veikart for brexit

Hollande: Ingen handelsavtale med britene før brexit-betingelsene er på plass

Ber om åpning

For den norske siden er målet å få muligheten til å bli inkludert i ordningene EU og Storbritannia blir enige om for det indre marked. Det gjelder både overgangsordninger og permanente ordninger.

Her vil også selve skilsmisseoppgjøret mellom EU og Storbritannia få betydning. Grunnen er at skilsmisseavtalen kan bli styrende for rettighetene til de rundt 20.000 nordmennene som er bosatt i Storbritannia i dag.

– Norske borgere, norsk næringsliv og vårt forhold til Storbritannia berøres direkte av hva EU og Storbritannia blir enige om, sier Solberg til NTB.

Ifølge henne vil Norge holde tett kontakt med begge sider i håp om å sikre norske interesser på en best mulig måte.

Les også: EU-budsjettet kan bli rasert av brexit

Europaministeren tror Norge kommer godt ut av brexit