Trump-biograf: – Å intervjue Trump er i grunn ganske smertefullt

– Å intervjue Trump er i grunn ganske smertefullt. Han snakker ikke sammenhengende. Han kaster ut ord og uttrykk som er ment for å kommunisere dominans. Hans formål er ikke å kommunisere.

Det sier Pulitzervinner Michael d'Antonio til ABC Nyheter. Han har intervjuet president Donald Trump, hans nærmeste familie, forretningsforbindelser, samt venner og fiender.

I boken «Sannheten om Trump» skildrer d'Antonio Trumps oppvekst, suksesser og nederlag, som forfatteren mener har formet Trump til personen han er i dag - USAs utskjelte og polariserende president; besatt av tanken om å vinne.

Michael D'Antonio (61) har skrevet bok om president Donald Trump. Denne uken var han på Norgesbesøk for å promotere den. Foto: Kathleen Buer

– Hvorfor er dette så viktig for ham?

– Trumps far forlangte at barna kom seirende ut av alt de holdt på med. Det gjaldt både utdanning og idrett.

D'Antonio beskriver Trump som et problembarn med store atferdsvansker. Trumps foreldre klarte ikke å hanskes med ham, og til slutt så de ingen annen utvei enn å sende ham på militærskole.

Der møtte Trump (13) et ultramaskulint miljø preget av hierarki og krav om lydighet. Trump passet imidlertid godt inn og klatret raskt på den sosiale stigen, ifølge d'Antonio.

– Det var sånn han tilfredsstilte faren sin og beviste at han var en bra person, sier d'Antonio.

Forfatteren mener farens krav fortsatt påvirker hvordan Donald Trump tenker i dag, selv om han er 70 år gammel og president i USA.

Les også: Psykologiprofessor: – Liten tvil om at Trump er narsissist

«De er slemme mot meg»

Trump har flere ganger vist at han er følsom når det gjelder kritikk. Han refser sine motstandere og stempler nyhetssaker han ikke liker som «fake news».

Donald Trump bruker sinne som motivasjon, mener D'Antonio. Foto: Evan Vucci / AP

– Trump er følsom for fornærmelser mot egen person. Samtidig fortsetter han å provosere og oppfordrer bevisst til kritikk. Trump lar seg motivere av kritikk, han motiveres av å kunne ta hevn og han ønsker å motbevise kritikerne. Det driver ham. Det er er en endeløs sirkel.

D'Antonio mener Trump tolker kritikk som angrep mot hans person, og ikke hans handlinger. Derfor er kritikk uholdbart for Trump.

Paradoksalt nok higer Trump etter kritikk, mener forfatteren:

– Han er som en utagerende gutt som alltid er på jakt etter oppmerksomhet. Disse gutteaktige kvalitetene har han fremdeles. Hans ekskoner Ivana Trump og Marla Maples fortalte meg at de så Trump som en «bad boy», som egentlig var snill. De ønsket å redde ham.

D'Antonio mener Trumps tilværelse i lang til har vært preget av at han følte seg som en «outsider», og at selv om han var født inn i en av USAs rikeste familier følte han et behov for å motbevise eliten.

Forfatteren mener Trump liker å ha fiender.

– Jeg tror at Trump tenker: «Jeg er i krig. De er slemme mot meg. De skjønner ikke hvor fantastisk jeg er. Jeg skal jammen motbevise dem».

Les også: Slik ble Trumps golfcaddy verdens mektigste tvitrer

– Melania er annerledes

USAs førstedame Melania Trump er mindre opptatt av berømmelse enn presidentens ekskoner, mener D'Antonio. Foto: Carlos Barria / Reuters

– Tror du Melania ser Trump på samme måte som Ivana og Marla?

– Melania ønsket ikke å la seg intervjue til boken. Hun var faktisk den eneste i Trumps nærmeste krets som tok det valget. Jeg beundrer henne faktisk litt for det. Jeg tror ikke hun er så opptatt av kjendisstatus. I tillegg visste hun nok bedre hvem hun var som person da hun møtte Trump, og jeg tror heller ikke hun har et like stort behov for oppmerksomhet som ham. Ja, hun var modell, men jeg tror hun så på det som et yrke. Hun er ikke som Marla og Ivana som delte Donalds desperate behov for oppmerksomhet.

D'Antonio mener Trump er et speilbilde av tiden vi lever i, og nevner at i vårt samfunn søker mange oppmerksomhet på sosiale medier. Vi legger ut ting på Facebook og er opptatt av hvor mange «likes» vi får. Om vennene våre ikke liker det vi legger ut, publiserer vi kanskje noe annet neste gang.

– Trump er på en måte forut for sin tid. Trumps budskap er ham selv. På en måte er dette sjokkerende, men samtidig er det egentlig ikke det. Han er verdensmester i å få oppmerksomhet.

Les også: – Innreiseforbud sender sjokkbølger gjennom turistnæringen

Brensel for eget kraftverk

D'Antonio må tenke seg om da ABC Nyheter ber han om å beskrive Trumps temperament.

Faksimile: Gyldendal.

– Det som er fascinerende med hans personlighet og emosjonelle tilnærming til livet er ikke bare det at han uttrykker sinne og stadig gjør narr av folk for å såre dem, men at han bruker sitt temperament som motivasjon. Han er på en måte brensel for sitt eget kraftverk. Han blir opprørt, tar ting til seg og bruker det som brensel i det han gjør, sier d'Antonio.

Pulitzervinneren tror også Trump er litt sint på ham.

– Han leser ikke bøker, men jeg vet at han har fått noen andre til å lese boken min for seg. De har truet med søksmål, men samtidig har de sagt at boken er balansert. Jeg gir ham ros når jeg mener han fortjener det, men Trump får ikke nok ros. Det var heller ikke målet, selv om han nok hadde likt det.

D'Antonio mener også Trump er fullstendig blottet for selvironi.

Han trekker fram et konkret eksempel: Da Trump var presidentkandidat ble han invitert til den veldedighetsmiddag med de katolske kardinalene i New York, Alfred E. Smith Memorial Foundation Dinner.

Det er lang tradisjon for at presidentkandidatene forteller en morsom historie under middagen, litt på samme måte som den tradisjonsrike korrespondentmiddagen.

– Målet med denne middagen er at presidentkandidatene skal spøke om seg selv og vise selvironi. Trump klarte det ikke. Han fortalte en historie som skulle være morsom, men det han gjorde var å fortelle en slem historie om andre mennesker.

– Det var en fiasko. Trump er god på å være sint og gå til angrep mot andre. Han klarte rett og slett ikke å vise ydmykhet, forteller D'Antonio.

Saken fortsetter under bildet

Donald Trump klarte å få forsamlingen til å le med vitser om håndstørrelser før han gikk til angrep på motkandidat Hillary Clinton. «Hillary er så korrupt at hun ble sparket av Watergate-kommisjonen. Hvor korrupt må du være for å bli sparket av dem? Ganske korrupt, sa Trump under middagen, ifølge Huffington Post. Foto: Andrew Harnik / AP

Les også: La ut Trump-kommentar - nå har Facebook blokkert Sigrid |

«Jeg havnet ikke i trøbbel»

D'Antonio husker også godt da han intervjuet Donald Trump om Twitter-angrepet mot Kim Novak (84).

Novak pensjonerte seg som skuespiller i 1991 og trakk seg tilbake fra rampelyset, men i 2014 dukket hun opp på Oscar-utdelingen til manges store begeistring.

Da skrev Trump:

I intervjuet forsøkte d'Antonio å høre med Trump om han i ettertid synes dette var litt dårlig gjort. Donald Trump var ifølge d'Antonio mest opptatt av at han ikke hadde havnet i trøbbel for dette.

– Det første han sa var «Jeg havnet ikke i trøbbel for dette», som om han var en liten unge som hadde gjort noe dumt foreldrene ikke hadde oppdaget. Vi hadde en lang diskusjon om han faktisk hadde havnet i trøbbel for dette. Det er litt komisk med tanke på at han den gang var 67 år gammel, sier d'Antonio og fortsetter:

– Etter vi hadde diskutert hvorvidt han hadde blitt tatt, forstod han at jeg ønsket at han skulle skjønne at det han hadde gjort var galt. Da sa han: «Du har rett. Det var ikke snilt av meg, men du er nok en bedre person enn meg».

D'Antonio er overbevist om at dette ikke var et kompliment fra Trumps side.

– Han respekterer ikke folk som er snille, men han forstod at jeg ønsket at han skulle sette pris på vennlighet og at jeg sympatiserte med Novak. Det er noe sosiopatisk over dette. Han bruker menneskelige følelser for å etablere dominans, uten å ta hensyn til hvordan andre opplever det. Det er automatisk for han.

I februar uttalte professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Svenn Torgersen, til ABC Nyheter at han ikke var i tvil om at Trump har narsissistiske personlighetstrekk.

Trump ser ifølge D'Antonio litt på seg selv som en cheerleader. Foto: Pablo Martinez Monsivais / AP

Cheerleader Trump

– Tror du Trumps politiske beslutninger er basert på impuls?

– Det han sier under offentlige opptredener er ofte impulsivt, men han har et tema han ønsker å kommentere. Han ønsker definitivt å formidle styrke, samt å oppfordre amerikanere til å være patrioter.

D'Antonio mener Trump liker ideen om cheerleading.

– Han snakket ofte om cheerleading til meg. Han mener dette representerer ledelse. Noe av det første han sa til meg var «Obama var en bra cheerleader en stund, men så sluttet han. Da ble han en dårlig president». Jeg tror Trump virkelig tror at ledelse handler om cheerleading, og at en leder må oppfordre til stolthet, team work og patriotisme.

– Det er også grunnen til at han elsker militærparader. Han ønsket et militærparade i forbindelse med innsettelsen. Det er absurd i USA. Det er kanskje vanlig i Nord-Korea og Moskva, men ikke Washington, men Trump liker det. Militærparader er cheerleading.

D'Antonio gir imidlertid Trump rett i at ledelse dreier seg mye om symbolikk og at en leder utfører en rekke symbolske handlinger.

– Men ledelse handler om så mye mer enn det. Og de andre aspektene hadde han nok ikke tenkt så mye på før han ble president.

Forfatteren mener Trump var den dårligst forberedte presidentkandidaten USA noensinne hadde sett, og viser til at han var helt blottet for politisk erfaring da han stilte til valg.

– Det plaget ham ikke fordi han var Donald Trump og per definisjon mye bedre enn alle andre. Trump tror dette er et genetisk trekk. Han mener at i kraft av å være Donald Trump, så har han rett, sier d'Antonio.

«Jeg er president. Det er ikke du»

– Hvorfor tror du Trump ønsket å bli president?

– I boken beskriver jeg Trump som en person med et enormt hull i hjertet sitt. Han føler på en dyp usikkerhet og har et enormt behov for å bli elsket. Dette behovet har han forsøkt å fylle med berømmelse, rikdom og makt. Dette er egentlig ikke så uvanlig. Jeg tror de fleste føler på et visst tomrom, men hans tomrom er enormt å fylle. Jeg tror presidentskapet var det største han kunne finne for å fylle dette tomrommet, sier d'Antonio og legger til:

– Jeg tror ikke det har fungert, og han føler seg nok ikke bedre. Han er kanskje opprømt over å ha vunnet akkurat nå, som han sier: «Jeg er president. Det er ikke du». Jeg tror nok det var et grunnleggende behov for bekreftelse som førte til at han stilte som presidentkandidat.

D'Antonio mener også Obamas harselering med Trump under korrespodentmiddagen i 2011 var et avgjørende øyeblikk.

– Obama latterliggjorde Trump. Alle lo. Jeg tror Trump har brukt dette som motivasjon. Jeg tror sinnet driver ham, og at dette forsterket ideen om å stille som presidentkandidat, sier forfatteren og legger til:

– Trump er en merkelig skapning. Jeg tror ikke han har en velfundert agenda for landet vårt. Han tilnærmer seg ikke politikk med et sett av verdier eller en filosofi utover «Make Amerika Great Again». Å være president er en veldig personlig greie for ham. Han jager mål, forlanger belønning. Jeg tror tanken om hva man skal gjøre når man har oppnådd noe er sekundært for ham.

Saken fortsetter under videoen

Les også: Trump håner diktatoren: – Ikke så mektig som han tror

Satt på prøve av Nord-Korea

Den siste tiden har en rekke utenrikspolitiske problemer satt Trump på prøve.

Trump-administrasjonen har vist muskler, brukt harde ord og lovet at USA vil bruke alle midler i konflikten med Nord-Korea. Nå ser det imidlertid ut til at de heller ønsker å bruke diplomatisk press for å få Nord-Korea til forhandlingsbordet.

Men hva kommer Trump til å gjøre dersom Nord-Korea gjennomfører nok en prøveoppskyting?

Ikke stort, tror D'Antonio.

– Han er i ferd med å lære cheerleadingens begrensninger og begynner å forstå at en president har begrenset makt. Han skjønner at dette krever edruelige handlinger, sier D'Antonio.

Forfatteren mener Trump vet at dersom USA angriper Nord-Korea vil dette ramme sørkoreanerne hardest.

– Hvorfor tror du Trump angrep flybasen i Syria? Var det virkelig fordi han så at vakre små babyer omkom i gassangrepet?

– Det var så enkelt. Han har empati med nyfødte. Jeg tror det er fordi de ikke kan skade ham. Jeg tror dessuten Ivanka var veldig opprørt over dette, sier D'Antonio.

Han påpeker at angrepet mot Syria viste at Trump sto opp mot Putin.

– Politisk sett var dette beleilig. Det var også symbolsk og maskulint, og tilfredsstilte hans ønske om å rette en moralsk pekefinger, eller rettere sagt Ivankas ønske om det.

I slutten av mars ble Ivanka Trump formelt ansatt som rådgiver for sin far i Det hvite hus. Ivanka får en assistenttittel, mens ektemannen Jared Kushner er rådgiver.

Les også: Trump: – Angrepet i Syria kan ikke tolereres

Trump hardt ut mot Putin for å støtte «dyret Assad»

– Ivanka er hjertet hans

At Trump har ansatt to medlemmer av sin egen familie har blitt møtt av kritikk og presidenten ble anklaget for nepotisme da det ble kjent at Kushner ble ansatt som rådgiver.

Donald Trump lytter til sin datter Ivanka og hennes ektemann Jared Kushner, mener forfatter. Foto: Evan Vucci / AP

– Hvorfor tror du han valgte å gi Ivanka en offisiell stilling?

– Jeg tror at han trenger henne og at han har et behov for å ha henne i nærheten. Han har alltid hatt et behov for feminine skikkelser som kan betrygge ham i hverdagen, og han har til enhver tid hatt en mektig, beskyttende kvinne ved sin side. Det har vært Ivana, men også kvinnelige personlige assistenter. I det hvite hus manglet han en slik kvinne, og hans datter var ideell til å fylle rollen. Det er nesten som om hun er hjertet hans. Ved å snakke med Ivanka konsulterer han hjertet sitt. At det egentlig ikke er hans hjerte, spiller ingen rolle. Vi bør være glade for at han har Ivanka.

D'Antonio mener det er nettopp Ivanka og hennes ektemann som har mest innflytelse over Trump. I tillegg rådfører han seg også med folk han har kjent lenge, som blant annet tidligere Breitbart-sjef Steve Bannon.

Les mer om Bannon: Trumps aggressive rådgiver

– Han konsulterer også mindre kjente personer som jeg ikke kan navngi. Trump har kjent disse folkene lenge og de står han nær. Dette er folk jeg ikke ville ha latt passet hunden min engang, sier D'Antonio og legger til:

– Trump liker å spørre alle hva de synes, selv om han egentlig har bestemt seg for hva han skal gjøre på forhånd. Han hører kanskje om alle han spør mener noe er en dårlig ide, men som regel ønsker han bare bekreftelse.

D'Antonio mener det er vanskelig å spå hvor lenge Donald Trump vil bli sittende som president, og at mye avhenger av hva som skjer med Russland-granskningen, som potensielt kan ta lang tid.

Les mer om granskningen: FBI har informasjon om samarbeid mellom Trump-leiren og Russland

– Trump har allerede samlet inn mye penger for å kunne stille til gjenvalg. Én ting jeg lærte av valget er at Trump har en kjerne som støtter han. Det kan være nok til at han kan bli valgt igjen. Dessuten avhenger mye av opposisjonen, som antageligvis var alt for avslappet til hans kandidatur. Jeg tror nok ikke demokratene vil gjøre samme feil igjen.

8. november 2016 vant Donald Trump presidentvalget i USA. Han fikk 304 valgmenn, mens Hillary Clinton fikk 227.

Clinton fikk imidlertid flest direkte stemmer: 65.853.625.

62.984.825 amerikanere stemte på Trump.

I forkant av valget uttalte professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, Kevin Cahill, til ABC Nyheter:

– Man kan spørre seg «hvorfor vil noen stemme på en så sprø fyr som Trump?» Det har i stor grad å gjøre med klasseforskjeller.

Les også:

Økonomer skeptiske til Trumps skatteplan

Selvskryt har preget Trumps første 100 dager som president

Trump vil kutte bedriftskatten til 15 prosent