Den ukjente norske seriemorderen

TOLV PÅ SAMVITTIGHETEN: Dennis Nilsen ble pågrepet umiddelbart etter at det ble funnet lik i leiligheten hans.
TOLV PÅ SAMVITTIGHETEN: Dennis Nilsen ble pågrepet umiddelbart etter at det ble funnet lik i leiligheten hans.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dennis Nilsen (71) lurte alle. Helt til likdeler tettet kloakkrørene i leiligheten hans.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han var hjemløs og narkoman, 20 år gamle Stephen Sinclair. Hele dagen hadde han gått på tom mage og her sto en vilt fremmed mann som tilbød seg å kjøpe en hamburger til ham på McDonalds. I tillegg ville han ta ham med seg hjem, gi ham alkohol og la ham sove over. Et tilbud han ikke hadde tenkt å takke nei til.
Hjemme i den varme loftsleiligheten satt de to mennene og drakk øl og brennevin, før 20-åringen snek seg inn på badet for å sette et skudd. Tilbake i lenestolen gikk det ikke lang tid før han sovnet. Han hørte ikke at hans nye venn spurte:

– Er du våken?

Ingen svar. Mannen fant fram en taubit som han omhyggelig knyttet sammen med et slips.

– Åh, Stephen, sukket han.

– Nå er det på 'an igjen.

En usannsynlig morder

Stille og innadvendte Dennis Andrew Nilsen hadde aldri skremt noen. Han var en grå mus, en byråkrat, en stillfaren nabo. Riktignok litt hard på flasken, men ellers ganske umerkelig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ingen visste at han sjekket opp menn i Londons homobarer, tok dem med hjem, og midt på natten kvalte og druknet dem.

– Jeg ville ikke at de skulle gå, innrømmet han senere i politiavhør.

Halvt norske Dennis vokste opp i den skotske fiskerlandsbyen Fraserburgh sammen med søsknene og moren. Faren, Olaf Magnus, hadde forlatt familien og reist tilbake til hjemlandet Norge da Dennis bare var tre år gammel. Da ble det bestefaren Andrew Whyte som inntok rollen som farsfigur for de tre barnebarna.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Spesielt Dennis klamret seg til morfaren. Han ble hans beste venn under en ensom oppvekst i det barske fiskersamfunnet.

Som de fleste andre menn i Fraserburgh var Whyte fisker, og når han var på sjøen, pleide Dennis ensomheten hjemme. Ukene gikk langsomt og gjensynsgleden var alltid stor da bestevennen kom tilbake.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les mer om prosjektet Krimdokumentet: Blodfersk blogger fascineres av kriminelle handlinger

Vendepunktet

Men en dag kom han ikke hjem. En høstdag i 1951 fikk Whyte et hjerteinfarkt om bord i fiskebåten og døde der ute på sjøen. Det som fulgte skal ha formet livet til den da seks år gamle Dennis Nilsen.

– Vil du se morfar, spurte moren. Han kunne se at hun kjempet mot tårene.

Sammen gikk de inn i spisestuen, der morfaren lå urørlig i kisten oppå et bord. Mens Dennis inspiserte den døde kroppen, kjente han hvordan hjertet banket raskere og raskere.

Ifølge flere eksperter var dette øyeblikket da Dennis Nilsen fikk en forestilling om at kjærlighet og død er en og samme ting. Og dette skulle manifestere seg på makabert vis senere i livet.

Besøkte Norge - men ikke familien

Venneløse år kom og gikk. Underveis innså også den unge gutten at han var homofil, noe som forsterket følelsen av å være utenfor. Moren giftet seg på ny og familien flyttet til Strichen, som Nilsen anså som fullstendig gudsforlatt. Da han var bare 15 år gammel gikk han inn i militæret, mest for å komme seg ut av småbylivet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Til hans overraskelse ble tiden i militæret den lykkeligste i hans liv. Han lærte seg kokkefaget og ble sertifisert slakter. Han nøt kameratskapet på brakken og reiste verden rundt, deriblant til Norge.

– Vi fløy inn til Bardufoss for å delta på en Nato-øvelse i september 1966. Oppholdet varte i et par uker og det var tydelig at nordmennene var bedre utstyrt enn oss til kamper i kaldt klima, forteller Nilsen til Krimdokumentet.

Men til tross for at han befant seg i farens hjemland, ble det aldri aktuelt med noen gjenforening med hans norske familie på Vestlandet, som på denne tiden var blitt større. Faren hadde giftet seg igjen med en norsk kvinne og fått barn.

– Jeg har søsken i Norge, men jeg vet ingenting om dem. Det er veldig lite jeg vet om mine norske slektninger og hvem de er. Jeg har aldri hatt kontakt med noen av dem, heller ikke med min far. Jeg var bare et lite barn den gangen han forlot oss og jeg har ingen minner om ham.

Artikkelen fortsetter under annonsen
POLITIKARRIERE: Dennis Nilsen i uniform
POLITIKARRIERE: Dennis Nilsen i uniform

Kvelende ensomhet

Etter elleve år som militærkokk flyttet Nilsen til London. En kort politikarriere i Scotland Yard fulgte, før han fikk jobb på det lokale arbeidskontoret.

Igjen følte han seg ensom og drikkingen på kveldstid tiltok. Han oppsøkte homsebarene i jakt på kjærlighet, men endte som oftest opp med tilfeldig sex med fremmede.

I løpet av halvannet år hadde han mislyktes i tre forhold. Alle forlot ham. Han var ikke egnet til å bo sammen med, mente han selv, og trakk seg lenger inn i sin egen avkrok.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Julen 1978 var spesielt tung for Nilsen, som nå var blitt en einstøing. Han tilbrakte hver eneste kveld alene hjemme, mens han drakk seg stupfull og hørte på musikk. Angivelig skal han også ha vurdert selvmord på denne tiden.
Men alt endret seg den kvelden han møtte Stephen Holmes.

Les også: Sture Bergwall er frikjent for alle åtte Quick-drap

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lokket i døden

Den unge og spede krølltoppen så eldre ut enn sine 14 år, men han klarte ikke å overbevise bartenderen på Cricklewood Arms pub om at han var gammel nok til å kjøpe alkohol. Ut fra menneskemengden dukket det imidlertid opp en fremmed mann som hadde en utmerket løsning.

– Bli med hjem til meg. Jeg har masse drikke, lokket den da 33 år gamle Nilsen.

Tenåringen fulgte villig med til Melrose Avenue 195, der Nilsen hadde en leilighet i første etasje. Resten av natten var det full fest, hvor den unge gutten og den voksne mannen drakk seg sanseløse inn i søvnen.

FØRSTE OFFER: Stephen Holmes.
FØRSTE OFFER: Stephen Holmes.

Om morgenen 30. desember våknet Nilsen til et etterlengtet syn. En ung mann sovende ved siden av ham i sengen. Forsiktig, for ikke å vekke ham, strøk han den bare huden.

– Jeg var redd for at han ville forlate meg hvis han våknet, forklarte Nilsen senere i sin tilståelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Der og da bestemte han seg for at Holmes skulle tilbringe nyttår sammen med ham, enten han ville det eller ei. Slik var resonnementet, før han kvalte gutten bevisstløs med et slips og druknet ham i en bøtte med vann.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Drepte for selskap

14-åringens siste hvilested ble under gulvplankene i leiligheten. Nilsen anså ham som «en ny slags romkamerat».
Og mens Holmes-familien fortvilt lette etter den savnede gutten, holdt liket hans Nilsen med selskap. Han ble hentet opp fra skjulestedet under gulvet, badet, pleiet og beundret, mens Nilsen tilfredsstilte seg selv.
Åtte måneder senere var «samboerskapet» over. Liklukten var blitt så overveldende at Nilsen brente restene på et bål i hagen.

Men det skulle ikke gå lang tid før en ny «samboer» flyttet inn. Den kanadiske turisten Kenneth Ockenden (23) møtte Nilsen på en pub like før jul i 1979. Også han lot seg lokke med hjem, etter at Nilsen hadde vist ham rundt i London. Den intetanende turisten ble overfalt mens han lyttet til musikk med Nilsens høretelefoner. Kvalt til døde med ledningen. Etterpå satte Nilsen seg rolig ned og lyttet videre på musikken, med de samme høretelefonene han hadde drept offeret sitt med.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ockenden havnet under gulvplankene, men ble en jevnlig kveldsgjest i stuen. Nilsen hentet ham fram og danderte ham i lenestolen ved siden av ham, mens han så på tv og drakk.

Minst sju menn til endte sine liv i Melrose Avenue 195. 16 år gamle Martyn Duffey, 27 år gamle William Sutherland og 24 år gamle Malcolm Barlow, i tillegg til fire andre som aldri er blitt identifiserte. Nilsen hevdet også at det fantes ytterligere tre uidentifiserte ofre som ble drept i denne leiligheten, men senere påsto han at dette var oppspinn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle tjente som selskap for Nilsen, før han parterte dem og brant dem på bålet i hagen. For å maskere lukten av brennende lik, kastet han et bildekk eller to i flammene.

– Ble jeg drept eller reddet?

Men det var flere som slapp unna med skrekken. En av dem var 21 år gamle Carl Stottor, som ikke bare kom seg ut med livet i behold, men også med en rystende historie. Han beskrev hvordan han midt på natten våknet av at Nilsen kvalte ham. Først trodde han at Nilsen forsøkte å hjelpe ham ut av soveposen han lå i, men da han halvveis bevisstløs kjente at han ble holdt under vann i badekaret, forsto han hva som var i ferd med å skje. I et kort øyeblikk klarte han å ta hodet over vann og si «ikke mer, vær så snill. Ikke mer». Men Nilsen var nådeløs.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Artikkelen fortsetter under bildet)

OVERLEVDE: Carl Stottor livnærte seg som drag-artist og var glad i en fest.
OVERLEVDE: Carl Stottor livnærte seg som drag-artist og var glad i en fest.

Sikker på at 21-åringen var død, plasserte Nilsen ham i lenestolen i stuen. Gradvis kom Stottor til bevissthet igjen. Og det var da det merkelige skjedde; i stedet for å fullføre drapet, gikk Nilsen umiddelbart i gang med livreddende hjelp. Han varmet Stottor og masserte kroppen hans for å få i gang blodomløpet.

– Drepte han meg, eller reddet han meg? Det er dette jeg sliter med, uttalte Stottor flere år senere i et intervju.

Etter tre dager hvor han gled inn og ut av bevisstløshet, kunne han forlate leiligheten. Skrekkopplevelsen fulgte ham helt fram til han døde av et astmaanfall, forsterket av HIV, i 2013.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Han kom aldri over det, dessverre. Det var så synd. Livet hans ble veldig tøft, men han var alltid utrolig snill og godhjertet, sier venninnen Pamela Houghton til Krimdokumentet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mot slutten av livet forsøkte han å distansere seg fra saken ved å bytte navn til Kha-ra Willis, men til ingen nytte.

«Jeg fant Dennis Nilsen på Facebook. Klarer ikke å unnslippe ham. Jeg blir kvalm. Å forandre navnet mitt kan ikke endre at jeg er hans offer, ikke bare det han gjorde mot meg fysisk, men hvordan det har skadet meg resten av livet.» skrev han på Facebook-siden sin ett år før han døde.

Avslørt av kloakken

I midten av 1981 flyttet Nilsen til en loftsleilighet i Cranley Gardens 23. I sitt stille sinn tenkte han at en leilighet i øverste etasje, uten tilgang til hage, eller mulighet til å skjule noe under gulvplankene, ville forhindre ham i å begå nye drap. Og den første tiden forløp rolig.

ÅSTED: Badekaret til høyre og toalettet til venstre.
ÅSTED: Badekaret til høyre og toalettet til venstre.

Men mot slutten av 1983 begynte naboene i huset å klage på en ubehagelig stank. Det ble skrevet brev til huseieren. Også Nilsen skrev klagebrev, der han påpekte at tette kloakkrør gjorde boligen ulevelig og krevde strakstiltak.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Få dager senere var en rørlegger på plass. Han tok seg ned i kloakken under huset og oppdaget noen ubestemmelige myke biter som, sammen med små beinrester, tettet rørene. Neste dag tok han med seg sjefen for å inspisere de mystiske bitene. De syntes begge de minnet mistenkelig om menneskekjøtt og varslet politiet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I all hast ble bitene og bena fraktet til patologen. Der ble det slått fast at det dreide seg om knokler og vev fra et menneske.

Ettersom bitene kom ut fra kloakkrøret som førte ned fra leiligheten i øverste etasje, var det ingen tvil om hvem som hadde skyllet et partert menneske ned i do. Det var Dennis Nilsen.

Tilsto uten en mine

Politietterforsker Peter Jay og to kolleger sto og ventet utenfor Cranley Gardens 23. De visste at en drapsmann snart ville komme hjem fra jobben på arbeidskontoret. Rundt hjørnet kom en særdeles alminnelig mann, med store gullinnfattede briller, korrekt antrukket i lyseblå skjorte og mørk dressbukse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dennis Nilsen? spurte Jay.

- Vi er fra politiet og har kommet på grunn av kloakkrørene dine.

Nilsen så ikke spesielt overrasket ut, og heller ikke spesielt redd.

– Når begynte politiet å rykke ut til tette rør, spurte han nonsjalant.

Alle fire gikk opp til loftsleiligheten. Der var det vanskelig å ikke legge merke til lukten av råtnende lik, til tross for at Nilsen hadde satt ut flere luftfriskere. Sikker på at de hadde funnet åstedet for et drap, fortalte Jay at bitene som tettet kloakken stammet fra et menneske.

– Å herregud, så grufullt, gispet Nilsen, tilsynelatende sjokkert og forferdet.

Den erfarne politimannen gikk tett opp i ansiktet til seriemorderen.

– Slutt med det tullet! Hvor er resten av liket?

Et par sekunders stillhet. Et par åndedrag. Et blikk på hver av politimennene som sto i stuen hans.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det ligger i to søppelsekker i skapet.

På kjøreturen til politistasjonen slo det Jay at det kunne være snakk om to lik, siden det var brukt to søppelsekker. Svaret han fikk da han spurte hvor mange det var, gjorde at han holdt på å kjøre av veien.

– 15 eller 16. Siden 1978.

Funn etter tolv drap

Bit for bit måtte politimennene avdekke de mest groteske funn i leiligheten. Det ble funnet kroppsdeler av tre parterte lik gjemt i forskjellige rom, deriblant to hodeskaller som åpenbart var blitt kokt. Samtidig satt Nilsen i avhør og fortalte helt absurde detaljer om sitt fire år lange

AVFALL: Her ligger restene fra to drapsofre.
AVFALL: Her ligger restene fra to drapsofre.

dobbeltliv. Rester av tolv menn ble funnet i de to leilighetene han hadde bodd i. Det siste offeret var 20-åringen Stephen Sinclair.
På spørsmål om hva motivet hans var, svarte Nilsen ganske enkelt:

– Jeg hadde håpet at dere visste svaret på det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En seriemorder i familien

Saken fikk naturlig nok stor oppmerksomhet i den britiske pressen. Innbyggerne i London spurte seg hvordan det var mulig at en mann helt uforstyrret kunne drepe minst 12 menn. Tabloidpressen fråtset i detaljer da rettssaken startet åtte måneder senere. Men nyheten nådde aldri Norge og den norske slekten på Vestlandet.

Inntil nylig hadde ingen av dem hørt om saken. Det var først da en i den yngre generasjonen kom over historien på internett at alt kom for dagen. Sjokkert måtte de innse at de hadde en seriemorder i familien.

Slektninger som Krimdokumentet har vært i kontakt med, har ikke ønsket å la seg intervjue om saken. Dennis Nilsens ugjerninger ble aldri nevnt i familien, enten fordi man ønsket å dysse det ned, eller fordi ingen hadde blitt informert av sine britiske slektninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I alle år har Nilsen selv trodd at nordmennene vendte ham ryggen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg har ingen kontakt med de i Norge og jeg respekterer avgjørelsen deres fullt ut.

Resten av livet i fengsel

Nilsen ble dømt for seks drap og to drapsforsøk. Selv forsøkte han å overbevise retten om at han var uskyldig, grunnet mentale forstyrrelser. Men diagnosene som borderline, narsissist og nekrofil ble ikke regnet som utilregnelighet og seriemorderen ble sendt i fengsel på livstid.

I dag er Nilsen blitt 71 år og soner dommen i Full Sutton prison. Tiden på cellen fyller han med å spille på et lite keyboard han fikk i gave, og svare på brev.

To ganger har han gått til søksmål mot fengselsvesenet; den ene gangen fordi han var misfornøyd med sensuren som ble utført på pornobladene han abonnerte på, den andre gangen fordi fengselet stoppet utgivelsen av selvbiografien han hadde skrevet. Han vant første saken, men tapte den andre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
DRAPSVÅPEN: Funn fra leiligheten.
DRAPSVÅPEN: Funn fra leiligheten.

Beundrere fra hele verden

Hans store prosjekt nå er å fortelle om forbrytelsene sine og livet som ledet fram til dem, «for akademisk forskning og allmenn informasjon». Derfor svarer han villig på store mengder brev som han mottar på cellen. For Dennis Nilsen er ikke glemt, selv 34 år etter pågripelsen. Han har nærmest sin egen fanklubb, med profiler på sosiale medier og stadig nye navn på besøkslisten til fengselet. En av pennevennene hans, en norsk ballettdanser, ble selv drapsmann da han i 2002 kvalte en kvinne på Romsås i Oslo.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi korresponderte jevnlig, men mistet kontakten da han ble pågrepet for drap. Vanligvis pleier jeg ikke å svare på brev fra overfladiske entusiaster og storkonsumenter av «true crime». Jeg ønsker ikke å oppmuntre det du kaller en fanklubb, sier han.

Men interessentene uteble da den gamle leiligheten hans i Cranley Gardens var til salgs i 2013. Forhistorien ble rett og slett for makaber. Etter flere prisreduksjoner, ble den til slutt solgt for 250.000 pund, langt under markedspris.

Akkurat det betyr lite for Nilsen. Han kommer til å bli boende i fengselscellen fram til han dør. Helt alene. Slik han alltid fryktet.

Saken er først publisert på Krimdokumentet.no