Måtte jobbe «dugnad» på sjefens hytte

Det er noen av de hjerteskjærende historiene forsker Ada Engebrigtsen fikk høre under arbeidet med en ny forskningsrapport om polske gjestearbeideres behov for rettslig hjelp i Norge.

– Et fellestrekk for alle dem jeg har snakket med er at de opplever å være i en utrolig sårbar og maktesløs situasjon der de er prisgitt andre mennesker på alle måter, og der de har liten tro på at ting kan endre seg til det bedre, forteller forsker Ada Engebrigtsen ved NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus.

I tillegg til kvalitative intervjuer med 15 polske gjestearbeidere i forskjellige bransjer, har hun snakket med et titalls personer i miljøer rundt arbeiderne som jobber på korttidskontrakter i Norge, og gjerne har gjort det i flere år.

Samlet sett viser det et ganske utfyllende og dystert bilde av en virkelighet fjernt fra norske arbeidstakeres hverdag.

Les også: – Det er visse folk du ikke legger deg ut med

Prisgitt sjefen

Studien viser blant annet at:

Alene: Arbeidere som jobber på korttidskontrakter blir behandlet på en måte som norske arbeidere ikke ville akseptert, og opplever å stå ganske alene. Dette gjelder særlig i små bedrifter som ikke overholder lønnsavtaler og hvor juridiske organisasjoner har lite innpass, men gjelder også i rekrutteringsfirmaer med lønnsavtaler.

Lite respekt: Samtlige arbeidere i undersøkelsen klager over at de behandles uten respekt som vanlige arbeidsfolk. De får de tyngste jobbene og den dårligste lønna.

Ond sirkel: De polske gjestearbeiderne fanges fort i en ond sirkel. Korttidskontrakter uten avlønning mellom oppdrag gjør at arbeiderne tar på seg enda mer arbeid, som igjen gjør at de ikke har tid og overskudd til å lære norsk. Det igjen, minsker sjansen for at de får faste og mer varige kontrakter. Mange reise hjem til Polen mellom oppdragene.

Dårlig rettssikkerhet: De polske arbeiderne har et stort behov for rettshjelp, men mangler tro på at noe vil hjelpe på situasjonen deres. De har liten kunnskap om det norske samfunnet og hvilke rettigheter som gjelder i arbeidslivet.

Trynefaktor: De er avhengig av arbeidsgivers godvilje for å få nye oppdrag. Arbeidsinnsats, resultater og trynefaktor avgjør det meste i livet deres.

Pølse og lompe

Forsker Ada Engebrigtsen forteller at møtet med de polske arbeiderne har gjort inntrykk:

– En av dem jeg snakket med fortalte at sjefen en dag kom og fortalte at vi i Norge har noe som heter dugnad, og at dette var noe de også måtte delta på. Dugnaden besto i at fire-fem arbeidere skulle hjelpe sjefen med byggearbeid på hytta hans. For to helgers innsats fikk de pølse og lompe og tusen kroner hver, forteller Engebrigtsen.

Da hun spurte hvorfor de ikke protesterte, kom forklaringen:

– Mitt inntrykk er at de håpet på «goodwill», flere jobber og litt ekstra penger, og at hvis de sa nei måtte de gå på dagen, forklarer Engebrigtsen.

Les også: Slakter jobben mot sosial dumping

Dagsavisen har fått tilgang til intervjuene med flere av de polske arbeiderne, som forteller:

Mann (42), kokk, fire år i Norge: «På den forrige arbeidsplassen min jobbet jeg sammen med nesten bare polske arbeidere. Vi opplevde flere ganger at den nærmeste sjefen, som var polsk, slo ansatte på jobb. Den norske mellomlederen visste om det, men gjorde ingenting. Han var glad for at det var god disiplin i selskapet.»

Kvinne (42), rengjører, seks år i Norge: «Det skjer ofte at jeg ikke får pengene mine før etter tre måneder. De bryr seg ikke om at jeg må betale for leilighet, mat og andre ting barna mine trenger. Mange i selskapet jobber helt uten kontrakt.»

Mann (30), bygningsarbeider, 18 måneder i Norge: «Sjefen trekker lønn for leiligheten. Det er ikke mye penger igjen på kontoen min. Jeg og de andre polske arbeiderne får aldri overtid sånn som de norske. Jeg må bruke min egen bil og betale drivstoff selv i jobben.»

Kvinne (47), seks år i Norge: «Polakker og litauere blir misbrukt. De må alltid jobbe i ekstremt tempo uten hjelp. Sjefen truer hele tida med at hvis vi ikke hører på ham, mister vi jobben. Da jeg var på sykehus i to dager, ble jeg trukket i lønn.»

Mann (34), mastergrad, seks år med kone og barn i Norge: «Jeg har aldri fått mer enn seks måneders kontrakt. Sjefen min forteller at det er fordi han ikke vet hvor lenge selskapet får prosjekter. Men dette gjelder jo bare meg.»

Kvinne (27), barnehageassistent, tre år i Norge: «Jeg føler meg utrolig lite verdsatt, og blir aldri bedt om å gjøre noe viktig, selv om det vet jeg har både mastergrad og relevant praksis. De behandler meg ikke som en likeverdig person. Arbeidsplassen min er delt i to grupper; nordmenn og de andre.»

Mann (30), fem år i Norge: «Da jeg fant en annen og bedre jobb, nektet sjefen å betale meg lønn for siste måned pluss feriepenger. Til sammen 80.000 kroner.»

Les også: Saksøker sjefen for å få fast lønn

Tør ikke å varsle

NOVA-forsker Ada Engebrigtsen mener det er et fellestrekk blant arbeiderne at de virker redde for å utfordre egen arbeidsgiver:

– Noen av mine andre informanter har fortalt at arbeiderne ikke melder fra om dårlige og farlige arbeidsforhold fordi de ikke vil være varslere og opptre usolidarisk overfor kolleger. De er sannsynligvis redde for å miste jobben, sier Engebrigtsen.

Hun forteller at alle gjestearbeiderne hun har snakket med jobber på kontrakter som varer fra noen dager til seks måneder. Forskerne mener systemet må endres:

– Vi mener det bør etableres en ombudsmann for utenlandske arbeidere, i tillegg til regionale verneombud for å styrke kontakten mellom arbeidstakerorganisasjoner og bedriftene. Det er også helt nødvendig at arbeiderne tilbys skikkelig språkopplæring, sier forsker Ada Engebrigtsen ved NOVA.

Les også: Vil tette mulig smutthull i arbeidsmiljøloven

– Situasjonen er kraftig forverret

Innholdet i rapporten om de polske gjestearbeiderne stemmer godt med virkeligheten, bekrefter Julia Maliszewska i Oslo Bygnings­arbeider­forening.

– Situasjonen er kraftig forverret sammenlignet med hvordan det var for ti år siden, sier Julia Maliszewska i Oslo Bygnings­arbeider­forening, som er en del av Fellesforbundet.

Hun anslår at omtrent halvparten av byggearbeiderne i Oslo nå er hyret innvia bemanningsbyråer.

Hele arbeidsstokker som tradisjonelt har vært besatt av arbeidere med høy kompetanse, produktivitet og god akkordlønn, er erstattet av såkalte vikarer på minstelønn.

– Det er enorme summer å spare for byggfirmaer som bruker bemanningsbyråer. Konsekvensen er at utenlands arbeidskraft står helt uten stillingsvern. De kan sies opp på dagen, får ikke lån i banken og har ofte en usikker bosituasjon der arbeidsgiver leier ut til dem for skyhøye beløp, sier Julia Maliszewska til Dagsavisen.

Selv om bemanningsarbeiderne etter loven har krav på likebehandling og de samme godene som dem som ansettes direkte i bedriftene, er realiteten noe helt annet:

– Krever du overtid og likelønn får du ikke jobb. Vi er kommet dit at vi sliter med å anbefale folk å forfølge rettighetene sine. Omkostningene for den enkelte blir for stor, bekrefter Julia Maliszewska.

– Grov sjikane og trusler

Hun bekrefter at nesten alle arbeiderne Bygningsarbeiderforeningen er i kontakt med, føler seg mobbet og trakassert på jobb.

– Grov sjikane og trusler, der folk får høre at det er mange bak dem i køen om de ikke holder kjeft, er utbredt, forteller hun.

Krzysztof Orleanski er formann i «Polonia», en sosial interesseorganisasjon for polske arbeidere i Norge. Han støtter forskernes forslag om bedre språkopplæring for polske arbeidere:

– Når du ikke behersker det norske språket, føler du deg automatisk underlegen. Det er ikke sikkert alt bunner i rasisme, noe handler også om mangel på kommunikasjon, sier Orleanski, som selv kom til Norge i 1983 og fikk drømmejobb som doktoringeniør i telekommunikasjon og elektronikk.

Siden den gang har forskjellen i norske og polske lønninger krypet fra en tiendedel til det halve. Orleanski anslår at det i dag er rundt 200.000 polakker i Norge.

– Trolig jobber så mange som en tredjedel svart. Mange ønsker å tjene mest mulig penger, men opplever at arbeidsforholdene er mye dårligere enn de forventet, sier Krzysztof Orleanski i Polonia.

Les også: Arbeidstilsynet under lupen

Sosial dumping

* Med sosial dumping menes særlig at utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn andre. Også mer belastende arbeidstidsordninger, manglende sikkerhetsopplæring og dårlig sikkerhet under utførelsen av arbeidet, er sosial dumping.

* NOVA-rapporten har sett på behovet for rettshjelp blant polske arbeidsfolk med korttidskontrakter og lav lønn i Sør-Trøndelag, og bygger på intervju med 15 polske gjestearbeidere, Arbeidstilsynet, en tidligere konsulent i rekrutteringsfirma, Jusshjelpa, Fellesforbundet, Arbeidsmannsforbundet, Arbeidstilsynet, NAVs internasjonale avdeling, husleietvistutvalget, Senter for utenlandsk arbeidskraft og Polonia.

Artikkelen er først publisert i Dagsavisen