Uføre i Oslo blir fratatt bostøtten

De nye inntektsgrensene for bostøtte gjør at 100 prosent uføre i Oslo risikerer å måtte betale hele husleia selv.

Einar Ask er én av dem. Han har vært 100 prosent uføretrygdet siden november i fjor og har dermed hatt krav på bostøtte fra Husbanken. Fra februar var det brått slutt. Ask fikk avslag på søknaden om økonomisk hjelp og må nå klare seg på 3.200 kroner mindre i måneden.

Det betyr at han sitter igjen med 6.600 kroner å leve for etter å ha betalt husleia, som er så vidt over grensa for det man har krav på i sosialhjelp fra kommunen.

– Jeg kunne like gjerne gått på sosialhjelp. Jeg får jo betalt husleia, men differansen er ganske stor og Oslo er en dyr by, sier Ask, som i dag går på voksenopplæring for å få generell studiekompetanse.

Les også: Oslos verste datasystem?

86 kroner over grensa

I fjor var rundt 20.000 personer 100 prosent uføre i Oslo, viser tall fra Nav. I likhet med Ask, risikerer flere av disse nå å miste en betydelig del av inntekten.

Bakgrunnen for dette er at Husbanken 1. januar 2017 innførte nye inntektsgrenser for bostøtten.

Grensene definerer hvor mye en person kan tjene før støtten faller bort. I Oslo er de satt slik at 100 prosent uføre får utbetalt 86 kroner «for mye» i trygd fra Nav (se fakta under saken). Gjennomsnittlig utbetaling fra Husbanken lå i fjor på 1.800 kroner for uføre.

Dermed vil mange uføre tape tusenlapper på de nye inntektsgrensene.

Det samme gjelder for unge uføre i Oslo, som tjener 1.076 kroner «for mye» til å ha krav på bostøtte. Husbanken kan ikke si hvor mange som nå faller utenfor ordningen, men bekrefter overfor Dagsavisen at færre vil ha krav på støtte med de nye inntektsgrensene.

Nye meninger: Oslo og jeg

– Det blir jo litt teit

Ask synes det er rart at de to støttesystemene ikke er bedre koordinert.

– Da jeg snakket med Nav, fortalte de at det er mange som er i samme situasjon som meg og at de skulle prøve å få til en slags supplering for meg. Det blir jo litt teit. Nav og Husbanken er på mange måter del av samme system, så jeg skjønner ikke helt logikken. Jeg føler Husbanken skyver ansvaret over på Nav, sier Ask.

Tall fra Husbanken viser at rundt 17.000 uføre mottok bostøtte i januar, ned fra 20.545 måneden før. Antallet bostøttemottakere har sunket jevnt og trutt de siste årene, og det samme har størrelsen på bostøtten.

Det er regjeringen gjennom Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) som bestemmer inntektsgrensene for bostøtten.

Sosialbyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) i Oslo frykter at flere vil måtte gå over på sosialhjelp med endringene fra regjeringen.

– Dersom disse tallene stemmer, så er det svært uheldig. Dette er nok et eksempel på at regjeringen ikke tar innover seg hvordan politikken deres gir utslag i Oslo. Oslo er i en særsituasjon med svært høye boligpriser og sterk prisvekst. Disse endringene vil gjøre en allerede krevende situasjon enda vanskeligere for mange som er avhengige av støtte for å betale husleia. Mange vil formodentlig måtte søke økonomisk sosialhjelp for å unngå å miste boligen sin, sier Thorkildsen.

Les også: – Frp svikter eldre og uføre

Kommunen får regninga

Hun mener regjeringen velter kostnader over på kommunen.

– Fordi færre i Oslo vil få statlig bostøtte på grunn av endringene, vil det føre til at kommunen får større utgifter til kommunal bostøtte og sosialhjelp. De to statlige ordningene statlig bostøtte og arbeidsavklaringspenger er dårlig samkjørt, noe som velter kostnader over på kommunene. Det virker ikke som om regjeringen har tatt inn over seg, sier hun.

Statssekretær Bjørnar Laabak (Frp) i KMD skriver i en e-post til Dagsavisen at de som nå mister bostøtte, har for høy inntekt.

– Fra og med 2017 beregnes bostøtten fra søkernes inntekt siste måned. I 2016 var grunnlaget ligningsinntekten for året før. De fleste som mistet bostøtten i januar har hatt høyere inntekt enn ligningen viste. Et av målene med de nye reglene er å unngå at folk får bostøtte de ikke skulle hatt og senere må betale tilbake store beløp til staten. Et slikt krav om tilbakebetaling kan være en stor belastning. Omleggingen gjør også at en husstand vil få økt bostøtte raskere og enklere dersom de plutselig får lavere inntekt, skriver han.

Les også: Kjenner seg ikke igjen i boligkritikk

Saken er først publisert på Dagsavisen.no