Bech Gjørv avviser kritikk av 22. julikommisjonens arbeid

I en artikkel i «Norsk statsvitenskaplig tidsskrift» analyserer stipendiat Helge Renå ved Universitetet i Bergen 22. juli-kommisjonens arbeid.

Han har særlig sett på kommisjonens vurderinger av politiets innsats ved Utøya da den høyreekstreme terroristen drepte 69 og såret 33 mens politimenn sto og observerte .

Renå mener kommisjonens analyse, kritikk og vurderinger bygger på at de involverte politimennene hadde informasjon som de ikke kunne ha.

«Dermed blir vurderingene gjort på feil grunnlag, dersom målet er å gjøre vurderingene ut i fra det situasjonsbildet aktørene hadde», mener han.

Et annet ankepunkt Renå trekker frem er at den uavhengige kommisjonen i for stor grad analyserer den enkelte politimann fremfor systemet.

«Jeg synes artikkelen til Renå er spennende, fordi den er akademisk ambisiøs, og analyserer hvilke vitenskapsteoretiske antagelser offentlige undersøkelseskommisjoner bygger sine vurderinger og konklusjoner på. Dette er nyttig for fremtiden!», skriver Alexandra Bech Gjørv som ledet 22. juli-kommisjonen, innledningsvis i en kommentar til ABC Nyheter.

Les også: Full seier for staten i saken om Breiviks soningsregime

Politiet saumfarte Utøya i dagene etter tragedien da 69 mennesker på AUFs sommerleir ble drept. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Hun minner også om at deres tilnærming ikke var å skrive et akademisk verk, «men å samle inn enorme mengder data, og bruke vår samlede kompetanse til å utøve et så godt skjønn som mulig, innen tiden som sto til rådighet».

– Vanskelig å forstå kritikken

Men Bech Gjørv sier seg ikke enig i kritikken:

«På den annen side synes jeg det er vanskelig å forstå at Renå mener at vår vurdering av Utøya-aksjonen mangler systemkritikk».

Kommisjonslederen mener de oppsummerte det komplekse hendelsesforløpet rundt Utøya-aksjonen ved nettopp å rette sin hovedkritikk mot "systemet":

«Det pekes på at "for lav bemanning på operasjonssentralen" og "fravær av velfungerende kommunikasjonsmidler" er "de viktigste enkeltfaktorene" som forårsaket den manglende ledelse og koordinering som resulterte i at aksjonen tok for lang tid», skriver Bech Gjørv i sin epost.

Les også: – Breivik ser på seg selv som en ung Adolf Hitler

Den akademiske artikkelen ble publisert omtrent samtidig med at boken «På vår vakt», kom ut. Her lar forfatteren Malin Stensønes politiets Beredskapstropp, med kallenavn Delta, fortelle om sitt syn på terrorangrepet sommeren 2011.

Hun mener politiets oppfatning om at det skal ha vært flere gjerningsmenn på øya, i for liten grad ble tatt opp av 22. juli-kommisjonen.

– Flere mellomledere i politiet ønsket å gå ut og korrigere kommisjonen da rapporten ble offentlig. Men de fikk ikke lov av politiledelsen. Politiet følte at de ikke kunne vinne en slik diskusjon. Det ville være nok et eksempel på at politiet ikke tålte kritikk, sa Malin Stensønes til VG i forrige uke.

Etterpåklokskap

Et sitat fra 22-juli-kommisjonen er blitt stående, at det var snakk om «Ressursene som ikke fant hverandre».

Helge Renå mener formuleringen henviser til kommisjonens vurdering om at «politiet ikke evnet å sikre seg gripbare båtressurser og koordinere egne mannskaper godt nok», og at det særlig fremheves et «fravær av felles kommunikasjonsplattform og mangelfullt politiarbeid».

Han argumenterer for at fire av fem eksempler delvis bygger på informasjon som de respektive aktørene ikke hadde kunnskap om, og at dette er «informasjon som i ettertid fremstår som viktig».

Les også: Breivik uklar på om han angrer på 22. juli

Når det gjelder Renå og den delen av kritikken mot kommisjonen som omhandler etterpåklokskap, viser Bech Gjørv til sluttrapporten hvor det blant annet heter:

« Det er naivt å tro at man kan skjære klar av all etterpåklokskap, men vår ambisjon har vært å forsøke å sette oss inn i hvilken usikkerhet de involverte sto overfor da de foretok sine beslutninger».

Og:

«Enkeltpersoners handlinger påvirkes av i hvilken grad ledelsen har lagt til rette for at oppgavene faktisk kan løses på en god måte. I omverdenens jakt på syndebukker er det lett å glemme at mangelfulle systemer kan bidra til at enkeltpersoner eksponeres for å gjøre skjebnesvangre feil».