Vanlige misforståelser om laktoseintoleranse

Det kan være ganske forvirrende å bli diagnostisert med matintoleranse, som for eksempel laktoseintoleranse og glutenallergi. Plutselig minker utvalget i hva du kan spise drastisk.

Samtidig er det lett å bli usikker på hva man kan spise og hva man bør styre unna.

Ifølge klinisk ernæringsfysiolog Anne Marie Sjølsvik i Tine har mellom to og fem prosent av befolkningen i Norge laktoseintoleranse.

Kan gi oppblåst mage og diare

Laktoseintoleranse kjennetegnes ved at man har en nedsatt evne til å bryte ned melkesukkeret (laktosen) i melken. Det er ikke farlig for de som har laktoseintoleranse å få i seg laktose, men det kan gi en rekke ubehag.

– Ved laktoseintoleranse har man for lite laktase, og melkesukker passerer ufordøyd gjennom tarmsystemet og kan gi ubehagelige symptomer. Symptomene skyldes at bakteriene i tykktarmen bryter ned melkesukkeret og danner gass, sier Sjølsvik til ABC Nyheter. Det er heller ikke uvanlig å få diare og mageknip.

Mange forveksler laktoseintoleranse med melkeallergi.

– Ved melkeallergi reagerer man på melkeproteinet og får en immunologisk reaksjon som kan være alvorlig. Melkeallergi forekommer mest blant små barn og de fleste vokser av seg dette innen de når skolealder, forklarer Sjølsvik i Tine.

Les også: – Glutenintoleranse eksisterer kanskje ikke likevel

Mange tåler hvite, faste oster

– Hva er den største misforståelsen om laktoseintoleranse og hva man kan spise?

– Mange med laktoseintoleranse tror de må kutte ut alt av melk- og meieriprodukter, eller bare spise laktosefrie produkter. Men dette er feil, svarer hun og utdyper:

Anne Marie Sjølsvik er klinisk ernæringsfysiolog i Tine. Foto: Tine

– Hvite, faste oster er naturlig laktosefri. Yoghurt og syrnet melk inneholder en del laktose, men tåles gjerne godt av dem med laktoseintoleranse. Dette fordi bakteriene i produktene har et enzym som likner på laktase og som kan hjelpe oss med å fordøye laktosen.

Det finnes en rekke produkter som er merket som produkter fri for laktose og laktose-reduserte. De laktose-reduserte produktene inneholder som regel mindre enn 0,3 gram laktose per måltid.

– Det finnes både sjokolademelk og iskaffe som er laktose-reduserte.
Produkter som inneholder melk som ingrediens, for eksempel pølser, farsedeig, brød og kjeks, tåler de fleste godt. Meierismør har et lavt innhold av laktose og brukes som regel i små mengder, som gjør at de fleste vil tåle det, forklarer ernæringsfysiologen.

Les også: Slik lever du med IBS

De færreste må spise helt laktosefritt

Anne Marie Sjølsvik forklarer at de fleste med laktoseintoleranse tåler noe laktose, men at mengden vil variere fra person til person.

– De fleste tåler mellom to til syv gram i et måltid og de færreste vil trenge et laktosefritt kosthold. Ett lite beger yoghurt eller én deseliter melk til et måltid kan gå helt greit, mens brunost på en brødskive blir for mye. Et gjennomsnittlig norsk kosthold inneholder cirka 20-25 gram melkesukker per dag, forklarer ernæringsfysiologen.

(Saken fortsetter under)

En brødskive med brunost kan føre til store ubehag om man er laktoseintolerant. Foto: Rune Petter Ness / NTB scanpix

Sjølsvik mener det er smart å spise og drikke meieriproduktene sammen med andre matvarer dersom man er laktoseintolerant.

–Da får laktasen mer tid til å fordøye laktosen. Dette skyldes at laktosen gjerne kommer i små porsjoner til tynntarmen når man drikker et glass melk sammen med for eksempel brød, sammenliknet med om man drikker melkeglasset alene.

På melk.no's nettsider kan du sjekke laktoseinnholdet i en rekke produkter. Her kan du blant annet lese at 25 gram melkesjokolade inneholder 3,1 gram laktose og at 130 gram sjokoladepudding inneholder 5 gram laktose.

Midlertidig intolerant

Laktoseintoleranse kan i enkelte tilfeller være forbigående.

– Det kan oppstå som en følge av sykdom eller skade i tarmen, hvilket fører til nedsatt fornøyelse, forklarer Sjølvik.

Dersom tarmen blir skadet, kan man få nedsatt fordøyelse av laktose.

– Dette kan skje ved ubehandlet cøliaki, langvarig diaré, alvorlige tarmsykdommer eller andre betennelsestilstander i tarmen, sier Sjølsvik i Tine og avslutter:

– Sekundær laktoseintoleranse er som regel forbigående. Når den opprinnelige tilstanden eller sykdommen i tarmen er behandlet, vil laktosen kunne fordøyes som normalt. Da er man kvitt laktoseintoleranse.

Les også:

Luft i magen? Dette kan være årsaken

– IBS kan lett forveksles med andre sykdommer