Kan robot-bier forebygge plantekatastrofen?
En japansk forsker har laget prototypen til en drone som kan gi håp om å bøte på effekten av massedøden blant biene.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Honningbia står overfor en skremmende lang liste trusler mot dens eksistens. I begynnelsen av februar ble det lagt frem en studie av et virus som forårsaker deformerte vinger hos ville bier. Her er et eksemplar fotografert i Nepal. Foto: Prakash Mathema / AFP
En dag summer kanskje både bier og roboter i hagen. Japanske forskere eksperimenterer nå med mekaniske droner, som i fremtiden kanskje vil kunne ta i et tak med bestøvningen av planter.
Droner i bienes verden er hannbier, som tilbringer sine korte liv i sus og dus, der de flyr fra bikube til bikube i håp om å pare seg med dronningen. De samler ikke pollen, og bidrar dermed ikke til bestøvningen.
Antall insekter som bestøver planter, særlig bier, har falt dramatisk i antall verden rundt, særlig i Nord-Amerika og Europa. Årsakene later til å være sammensatt, men flere fagfolk frykter at visse avlinger vil bli sjeldnere som følge av utviklingen. Insekter er nødvendige for bestøving av 90 prosent av blomsterplanter, og en tredjedel av avlingene vi mennesker bruker til føde.
Les også: Blomster og bier handler om mer enn søt honning
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Kunstig vern mot bestøvingskrisen
Droneteknologien kan gi et nyskapende, kunstig vern mot den globale bestøvingskrisen, ifølge forskernes presentasjon av prosjektet i tidsskriftet Chem.
Man finner stadig nye anvendelsesområder for droneteknologien. Her er det en som filmer under en kulturfestival i Abu Dhabi 8. februar. Foto: Saeed Bashar / AFP
I det sentrale Europa er det anslått en nedgang i honningbie-koloniene på 25 prosent i perioden 1985-2010. Tallene er høyere i USA og Storbritannia. «Med den nåværende nedgangen i bestanden kan robot-bestøvere bli vårt eneste alternativ», skriver forsker-gruppen i tidsskriftartikkelen.
Det finnes mer enn 20.000 biearter, men kun to prosent av disse er ansvarlig for bestøvningen av 80 prosent av plantene. Løsningen i dag er utstrakt birøkt. Det å avle bier fremfor å la ville bier gjøre jobben har imidlertid sine utfordringer, som økt risiko for parasitter og sykdommer som igjen svekker bestanden.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTidligere forsøk på å øke antall insekter som bestøver planter har vært resultatløse, skriver The Economist.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen japanske forskeren Eijiro Miyako har nærmet seg problemstillingen ved å bygge en kunstig variant.
Bestøvingsroboten i videoen over ligner ikke særlig på en bie. Det er en modifisert variant av et leketøyshelikopter man kan kjøpe i butikken, 42 mm på tvers (en honningbie er cirka 15 mm lang). Eksperimenter har vist at den flyvende roboten faktisk er i stand til å bestøve blomster. Miyako har væpnet den med penselhår dekket i en klebrig gelé. Dette gjør at dronen klarer å ta med pollen, men geléen er ikke så klebrig at den holder fast på pollenet når den strykes mot noe annet.
Les også: – Humlene er viktige for rødkløveren
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Illustrasjon av bestøvingsdronen. Illustrasjon: Phys.org/Cell Press/Dr. Eijiro Miyako.
Klarer å bestøve, frøsetting gjenstår
Også humla, en av biesortene, har vært hardt rammet av den globale biedøden. Enkelte nordamerikanske arter er i ferd med å forsvinne helt. Foto: Sarah Foltz Jordan / AP
Tidligere forsøk med mekaniske bestøvere har mislyktes i denne delen av prosessen, men Miyako har fått det til, skriver The Economist. I demonstrasjoner (se video) har den mekaniske dronen fløyet til liljer og tulipaner, slik at de gelédekte penselhårene kommer i kontakt med både pollenbærerne i blomstene og arrene som tar imot pollen. Forskerne har fått bekreftet at det flyvende apparatet er i stand til å transportere pollen fra blomst til blomst som et insekt, men det gjenstår fremdeles å bekrefte at befruktning og frøsetting følger av robotens besøk.
Artikkelen fortsetter under annonsenGeleen var opprinnelig resultat av et eksperiment Miyako anså som mislykket for ti år siden, da han forsøkte å lage strømledende væsker.
Foreløpig må Miyakos droner også styres av en menneskelig operatør. Neste trinn blir å gi dem en form for kamera så de kan kjenne igjen blomster på egenhånd. Ifølge Economists notis er «programmer for visuell gjenkjenning tilstrekkelig godt utviklet til at dette ikke bør være for vanskelig.»
Forskere har lenge vurdert bruken av droner, men har ikke klart å finne ut hvordan de kan bygge robotinsekter som klarer seg med sitt eget batteri.
Øvrige kilder: Phys.org , LA Times , sos-bees.org.
Les også:
