Storbritannias statsminister Theresa May utenfor statsministerboligen i Downing Street i London. Foto: Alastair Grant / AP
Parlamentet tok ett skritt nærmere brexit
Underhuset i Storbritannia har som ventet gitt regjeringen grønt lys til å melde landet ut av EU.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Et stort flertall på 494 mot 122 representanter stemte onsdag for forslaget som gir regjeringen myndighet til å starte utmeldingsprosessen.
Opposisjonspartiene Labour og SNP prøvde å endre regjeringens forslag, uten hell. De konservative, som har regjeringsmakten, sørget for at teksten ble vedtatt som den var.
Endringsforslagene dreide seg blant annet om å sikre fortsatt adgang til EUs indre marked og arbeidstakeres rettigheter. Noen av representantene ønsket seg også en ny folkeavstemning når betingelsene for utmeldingen av EU er forhandlet fram.
Forhandlinger
Saken skal nå behandles av Overhuset før regjeringen kan utløse den såkalte artikkel 50 i EUs Lisboa-traktat. Statsminister Theresa May har varslet at dette skal skje innen slutten av mars. Da vil prosessen med å forlate unionen formelt være i gang.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSamtidig vil britene begynne forhandlinger om en ny avtale med EU. Også den må godkjennes av de folkevalgte når forhandlingene er ferdige, trolig om et par år.
Mays regjering har gjort det klart at hvis Parlamentet stemmer nei, vil Storbritannia forlate EU uten noen avtale. Det er ikke aktuelt å gå tilbake til forhandlingsbordet.
La fram plan
Også i en første avstemning i Underhuset i forrige uke stemte et stort flertall for regjeringens forslag til brexit-vedtak.
På noen punkter har likevel regjeringen kommet opposisjonen og EU-tilhengerne i møte. Den har lagt fram en plan for hvordan forhandlingene med EU skal foregå, og lovet at de folkevalgte skal få stemme over forhandlingsresultatet.
Onsdag sa May også at hun er innstilt på at denne avstemningen skal skje før avtalen er vedtatt av EU.
Et flertall av de folkevalgte ønsket at Storbritannia skulle forbli i EU inntil folkeavstemningen i fjor sommer. Et stort flertall gjorde det likevel klart at de ville rette seg etter resultatet i avstemningen.
Regjeringen ønsket opprinnelig ikke saken behandlet i Parlamentet i det hele tatt, men ble tvunget til det som følge av en avgjørelse i britisk høyesterett.
Brexit-lovgiving:
Parlamentet i London behandler nå brexit-loven som kan starte utmeldelsesprosessen fra EU. Slik er lovforslagets gang før det blir endelig lov:
* 26. januar la regjeringen fram sitt lovforslag om utmelding av EU.
* 31. januar startet brexit-debatten i Underhuset i Parlamentet.
* 1. februar: Første avstemning i Underhuset. 498 stemte for og 114 mot lovforslaget.
* 8. februar: Andre avstemning i Underhuset. 494 stemte for og 122 stemte mot lovforslaget, som nå sendes videre til Overhuset.
*20. februar: Overhuset starter sin behandling av loven. Vedtas det der sendes det tilbake til Underhuset. Overhuset og Underhuset må vedta en lovtekst som er identisk. Skjer ikke det, vil lovforslaget bli sendt fram og tilbake mellom de to kamrene i en ping-pong-prosess inntil de er blitt enige om en lovtekst.
* 7. mars: Datoen som er satt for når lovteksten kan være vedtatt i begge kamre. Den må så undertegnes av dronningen for å bli lov.
* 31. mars: Deadlinen statsminister Theresa May har satt for å utløse artikkel 50, som starter den formelle utmeldingsprosessen av EU.
(Kilde: The Guardian/BBC)
