Kommuner vil ikke avvikle eiendomsskatten på fritidsboliger

Bildet viser en hytte i Trysil. Foto: Ola Matsson/ Flickr.com
Bildet viser en hytte i Trysil. Foto: Ola Matsson/ Flickr.com
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra 1. januar ble loven om eiendomsskatt endret. Det innebærer at norske kommuner som har innført eiendomsskatt kan velge å frita hytteeiere fra denne skatten. – Uaktuelt for oss, sier de største hyttekommunene til Pengenytt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidligere krevde eiendomsskatteloven likebehandling av boliger og fritidsboliger, men fra 1. januar kan altså norske kommuner frita hytter og fritidsboliger fra eiendomsskatt.

– Det var på tide. Eiendomsskatt på fritidseiendom kan oppfattes som udemokratisk, sier Kristin Gyldenskog, leder av samfunnsavdelingen i Huseiernes Landsforbund, i en pressemelding.

Hun sikter da til at mange hytteeiere ikke har stemmerett i kommunen, og dermed ikke får sagt sitt om hvor mye penger kommunen bør bruke eller hva skattepengene bør brukes til.

Dessuten mangler mange hytteområder grunnleggende infrastruktur som vei, vann, renovasjon, kloakk og elektrisitet.

Hytteeiere legger heller ikke beslag på offentlige utgifter til barnehage, skole, aldershjem eller andre kommunale tjenester.

Les også: Pensjonist trakk fra eiendomsskatten på selvangivelsen

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter - følg Pengenytt på Facebook

Typiske hyttekommuner vil ikke gjøre unntak for hytteeiere

Selv om regjeringen har åpnet for at kommunene ikke lenger trenger å fakturere eiendomsskatt til hytteeiere, er det ingen av de typiske hyttekommunene Pengenytt har vært i kontakt med som har noen planer om å fjerne denne lukrative inntektskilden.

– Det er ikke aktuelt for Hol kommune å avvikle eiendomsskatt på fritidseiendom fra 01.01.2017, jfr. budsjettvedtak i Hol kommunestyre i desember 2016, svarer sekretær Unn Merethe Olsen på vegne av rådmann Lars Ole Skogen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette er ikke aktuelt for Sigdal kommune, skriver også rådmann Jostein Harm en epost.

Kommunene med flest antall fritidsboliger i 2016. Kilde: SSB
Kommunene med flest antall fritidsboliger i 2016. Kilde: SSB

Hol og Sigdal er hhv på tredje- og femteplass over kommuner i Norge med flest fritidsboliger. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Hol har 5356 fritidsboliger og at Sigdal har 4674.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Totalt er det 456.000 hytter og fritidsboliger her til lands.

Les også: I disse kommunene må du betale mest eiendomsskatt

Forventer noe tilbake

Heller ikke Oppdal kommune har planer om å frita fritidsboliger for eiendomsskatt.

– Det har ikke vært gjenstand for realitetsdiskusjon i kommunen, skriver Svein-Erik Bjerkan, økonomisjef Oppdal kommune, i en epost.

– Hvilke tilbakemeldinger får dere fra hytteeierne om eiendomsskatten?

– Det generelle inntrykket er at dette er akseptert, men at det samtidig forventes at kommunen legger til rette for diverse infrastrukturtiltak som for eksempel løypelegging, svarer Bjerkan.

Selv om Bergen kommune ikke er en typisk hyttekommune, har Pengenytt også hørt med finansbyråden i Vestlandshovedstaden om hva han tenker om de nye regelendringene.

– Spørsmålet om fritak for hytter generelt har ikke vært aktuelt i Bergen. Hyttene på byfjellene, som i stor grad er eid av lag og foreninger, er imidlertid fritatt fra eiendomsskatt på grunn av den spesielle beliggenheten, svarer politisk rådgiver Kristian Kopperud på vegne av finansbyråd Dag Inge Ulstein.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge SSB hadde Bergen landets åttende høyeste eiendomsskatt for en enebolig på 120 kvadratmeter i 2016, noe som kan indikere høy beskatning også av hytteeierne. Kopperud bedyrer likevel at de ikke har fått spesielle tilbakemeldinger fra hytteeiere i Bergen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Tilbyr deg andel i utleieleilighet for 10.000 kroner

Kun en symbolsk betydning

Da forslaget om regelendringen først ble kjent i fjor vår, skrev Norges Hytteforbund (NHF) følgende på sine nettsider:

– Vi tror forslaget om mulig skatteunntak for hyttebebyggelse mest vil være av symbolsk betydning, først og fremst der fritidsbebyggelsen er relativt ubetydelig i forhold til antall fastboende i kommunen, og legger til:

– Men samtidig ser vi at dette gir muligheter for kommuner som ønsker å gjøre seg attraktive for ny hyttebebyggelse og den økonomiske aktivitet dette fører med seg. Hyttekjøpere må da være bevisst på at slike vedtak om skattefrihet lett kan omgjøres.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kristin Gyldenskog i Huseiernes Landsforbund mener lokalpolitikerne rett og slett melker dem som ikke har stemmerett i kommunen.

– De fleste hytteeiere bor ikke i samme kommune som hytta deres ligger i. Det har derfor fristet enkelte kommuner til å slå ekstra hardt til med eiendomsskatten på fritidseiendom. De risikerer jo ikke å tape velgere, sier Gyldenskog.

I 2016 hadde 270 av landets kommuner eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom.

Til info: Bodø, Fredrikstad, Ringsaker og Trysil har ikke besvart Pengenytts henvendelser i denne saken.

Les også:

I år får én million norske strømkunder installert smarte strømmålere

Dette er verdens beste hoteller

88 prosent av strømmen din kan være kullkraft (annonsørinnhold)

Saken er opprinnelig publisert på Pengenytt.no