– Jeg kjenner ikke til andre som holder rev på samme måte som meg, forteller Silje Elin Matnisdal om turvenninnen Ayla. Foto: Privat
Skaffet seg turvenninne helt utenom det vanlige
For åtte måneder siden reddet Silje Elin Matnisdal reven Ayla fra en pelsfarm. I dag er de to faste turvenner, men Ayla gidder ikke alltid gå tilbaketuren på egne fire bein.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Dersom du befinner deg i Jæren-området med tursekk på ryggen og legger søndagsturen opp til Guds frie natur i fjellheimene, er det ikke helt utenkelig at du kan komme til å støte på en noe spesiell friluftsduo.
For mens andre er ute og går med hund, har Silje Elin Matnisdal med seg en vakker gullrev, utstyrt med gul løpeline slik at hun skal kunne se den i lyngen.
– Jeg har hatt rev tidligere og hadde ofte tenkt på om det var mulig ha med rev på fjelltur. De er jo vant til å være ute, men ikke så vant til å gå tur med mennesker, forteller hun på telefon med ABC Nyheter.
(Saken fortsetter under)
Aylas første møte med snø:
Gir «high five» og ruller rundt
Etter å ha forespurt seg blant bekjente som driver med pelsdyroppdrett, fikk Matnisdal til slutt kjøpe en reveunge for 900 kroner.
– Det tok tid å lete frem til noen som ville selge til meg. Jeg ble rådet til å skaffe meg en valp som ikke var eldre enn fire uker gammel. Da har de knapt åpnet øynene og kan ikke huske hvordan det er å være rev.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenÅtte måneder senere er Ayla blitt såpass tam at den kunne gjøre ulike triks som å gi «high five» og rulle rundt. Hun lar seg dessuten både klappe og bære, og det siste kommer av og til godt med når de to er ute på tur sammen. For hvis matmor går for langt, nekter Ayla plent å gå tilbake til bilen.
– Løpelinen er en sikkerhet for meg til å kunne få henne med meg når vi skal ta fatt på hjemveien, for det er jo ikke alltid hun har lyst til å gå hjem når jeg synes det er på tide. Jeg håper alltid den vil komme selv, men det hender jeg må bære henne hele veien tilbake til bilen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: – Våre handlevaner skader truede arter
(Saken fortsetter under)
Ofte er det i helgene de lengste turene gjennomføres:
Knasing av småmus
Med tiden er Ayla blitt noe av et fenomen på Instagram der mer enn 37.000 klikker seg inn på og kommenterer bilder som ofte viser tospannet ute på tur sammen. Og Ayla lar aldri sjansen gå fra seg til å jakte smågnagere.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hun er vanvittig flink på musejakt, samme hvor vi går så løper hun og jakter mus. Jeg synes litt synd på dem når hun har fanget dem, og jeg pleier å sette meg litt lenger vekk så jeg slipper å høre knasingen av bein mens hun tygger, humrer Matnisdal til ABC Nyheter.
Hjemme på gården på Brusand bor Ayla i egen innhegning. Enkelte har kritisert Matnisdal for at reven ikke får leve fritt. Hun mener alternativet ville vært at Ayla ville sittet innesperret i et bur eller endt som pelslue.
– Jeg har fått et par trusler, og nylig fikk jeg en fra en dame som skrev at hun visste hvem jeg er. Hun fortalte at hun hadde tatt bilder av meg og skulle anmelde meg til politiet og internasjonale organisasjoner. Når du leser slikt så blir du jo naturligvis litt skjelven først.
Les også: Dette må du gjøre dersom du blir bitt av et dyr
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
– Ayla er sta og kos skal foregå på hennes premisser. Kløing bak øret og på brystet er favoritten, men hun sier fra når hun har fått nok, forteller Matnisdal.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Et villdyr er et villdyr
På spørsmål om hun vil anbefale andre å få seg rev som turvenn, svarer 34-åringen bestemt nei og understreker at man ikke må glemme at en rev ikke er et kjæledyr.
– Et villdyr må behandles som et villdyr, ikke som en hund. Selv om de er avlet i bur så har de instinktene intakt og tolerer ikke å bli overkjørt. Alt den gjør, er på grunn av instinkt. Når den føler seg truet, så reagerer den med å bite fordi det er slik den skal kunne forsvare seg selv.
Silje Elin Matnisdal forteller at hun har måttet tilpasse livet sitt etter den nå ni måneder gamle revefrøknas luner og vilje.
– Jeg merker det fort på Ayla hvis hun ikke har fått gått skikkelig tur eller fått nok stimuli. Hun trenger luft og å få boltre, hvis ikke blir hun hissig. Dessuten er hun langsint og kan være sur på meg i opptil tre dager av gangen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Misforstå meg rett, det følger med mye moro og hygge av å ha en rev som Ayla, men samtidig følger det jo også med et ansvar, avslutter hun.
Matnisdal planlegger en solid langtur til fots i tre uker sammen med Ayla til sommeren. I mellomtiden blir det kortere turer i fjellheimen.
